– Vi så frem til en skjerping av kravene, men i realiteten viser våre beregninger at man innenfor energiforskriftens (TEK) krav kan fortsette å bygge som før. Vår dialog med Kommunal- og regionaldepartementet og Statens byggeteknisk etat (BE) gir håp om at en reell skjerping kommer til å skje over tid, men det er fortsatt ingenting i veien for at moderne byggherrer kan stille strengere miljøkrav enn TEK, sier dr. Ida H. Bry (Erichsen & Horgen AS) og Jon Viking Thunes (Opticonsult) i siste nummer av "Byggeindustrien". Begge er deltakere i ekspertpanelet til Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

Statsbygg et godt eksempel
– Beregningene våre viser at verken tiltaksmodell med omfordeling eller rammemodell i den nye forskriften synes skjerpende i forhold til normal etablert praksis i store deler av byggenæringen. I hvert fall gjelder dette næringsbygg med store glassfasader og store krav til kjøling. Kravsnivået synes å være for svakt, og beregningsmodellen er utformet slik at selv glassbygg, som i virkeligheten er store energisluk, også ligger innenfor godkjenningsrammene. Den nye revisjonen kan bety en skjerping for boliger, men vi er bekymret for næringsbygg, sier Horgen.

De mener det er gjort svært lite systematisk etterprøving og dokumentasjon av energitiltak i bygg opp gjennom årene.
– Dersom vi ser til våre naboland Sverige, Finland og Danmark er satsingen på disse feltene en helt annen og arbeidet systematisk og langsiktig. I Norge bruker vi mer energi enn vi produserer, men så godt som all energiforskning har til nå vært kanalisert mot energiproduksjon og svært lite mot energibruk og effektivisering av denne, utdyper Thunes.

For å nå ambisjonene mener RIF følgende endringer og tiltak vil være nødvendige:

* Kravsnivået (energirammen) må strammes inn slik at det medfører en reell skjerping
* Krav til varmegjenvinning må skjerpes. Fjerne/begrense adgangen til ”omfordeling” mellom kravene til bygningskropp og installasjoner.
* Det må stilles krav til flere tekniske installasjoner som for eksempel kjøling og automatikk.
* Det må gjennomføres følsomhetsstudier på de ulike parametrene som forskriften omfatter på de ulike bygningskategorier.
* Modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov
* Økt kunnskap om forskjellen mellom beregnet og målt forbruk.

Svakhet i forskriftskravet
Kravet til energiramme er 165 kWh/m2år for kontorbygg. De fleste kontorbygg i alminnelig utførelse i henhold til dagens byggeskikk og normal standard regnes teoretisk til typisk rundt 140 -145 kWh/m2år, dvs. 20- 25 kWh/m2år lavere enn det nye forskriftskravet.

– Dessuten ser vi allerede i dag at en rekke utbyggere har ambisjoner om å bygge etter klasse B og har satt 120-125 kW/m2 som egen standard. Som eksempel har Statsbygg valgt å stille strengere krav, sier Horgen og Thunes.

De sier videre at det er viktig å ha fokus på at energieffektivitet også handler om å redusere behovet for energi, altså energireduksjon.

– Dersom det skal oppnås en reell energireduksjon i kontorbygg/næringsbygg i den størrelsesorden som forventes, må etter vår mening energirammekravet skjerpes fra 165 kWh/m2år til ned mot 130 kWh/m2år. Det harmonerer også, så vidt vi forstår, med det nivå som SINTEF opprinnelig foreslo i sine beregninger.

I tillegg dette mener de dette må vurderes videre:

* Det må vurderes om krav til varmegjenvinner bør skjerpes fra 70% og opp til 80%, også dette i tråd med opprinnelige forslag fra SINTEF. Krav til gjenvinner må vurderes nøye og det bør ivaretas dispensasjonsmuligheter for virksomheter som har forurensinger som stiller spesielle krav til gjenvinnersystemet. Det må også vurderes å skjerpe krav til lys, varme, kjøling og automatikk, fordi det her ligger et betydelig energisparepotensial.
* Videre er det nødvendig å utvikle en betydelig bedre modell for beregning av byggets kjølebehov. Slik det fremstår i dag vil det normerte, beregnede kjølebehovet i de aller fleste tilfeller ligge betydelig lavere enn det som bygget virkelig vil ha behov for. Spesielt blir utslagene store i bygg med mye glass i fasadene.

Energitap-optimalt
De sier det også er avgjørende å skille mellom energibruk knyttet til bygningskroppen og til tekniske systemer. Når bygget er oppført vil det være vanskelig å påvirke energibruken knyttet til bygningskroppen. Bruk av energi til tekniske installasjoner er derimot enklere å endre.

- En hovedmålsetting med forskriftskravene må derfor være at vi får bygningskropper som er energitap-optimale. RIF mener derfor at det blir feil når modellen gir full adgang til omfordeling mellom energipostene til varmetap fra bygningskroppen og energibehovet til de tekniske installasjonene. Kravene til de tekniske installasjonene (les: virkningsgrad for gjenvinning av ventilasjonsvarme) er satt på et nivå som ligger betydelig lavere enn det som er en alminnelig standard i dag. Normert beregning av kjølebehovet gir gjennomgående for lave anslag. Dermed vil omfordelingsmekanismen tillate at selve bygningskroppen kan lages betydelig dårligere enn det som er målsettingen.

Omfordeling
Deres hovedinnvending er adgangen til å omfordele mellom alle energipostene.
– Vi mener omfordeling kun kan tillates mellom de postene som styrer varmetapet fra selve bygningskroppen (u-verdier og tetthet), slik at vi uansett sikrer en minstekvalitet på selve bygningskonstruksjonen. Videre kan det vurderes om de ulike kravene til installasjonene i bygget skal stilles som rene komponentkrav eller om her også skal tillates en omfordeling.

Nå som de har fått klare signaler på at forskriften i dag vil gi høyere energibruk enn ønsket, er de derfor utålmodige etter å få en justering av forskriften.

– Vi er også utålmodige etter å komme i gang med dokumentasjon og etterprøving av teoretisk vs virkelig energibruk i bygg. Nå virker det som om vi kjører fullskalaforsøk på noe vi ikke riktig vet konsekvensene av, avslutter Horgen og Thunes.

Kilde:RIF / Byggeindustrien