Nye nasjonale klimadata gjør det enklere å beregne bygningers energibehov

 – Klimavariasjonene i Norge er store, og det er naturlig at våre standarder tar konsekvensen av det, sier Hanne Wells, direktør for bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.

De nye nasjonale klimadataene gir et representativt bilde av klimaet i hver enkelt norske kommune. Behovet for bedre klimadata ble reist i Standard Norges komité for bygningers energiytelse da de jobbet med standarden NS 3031 Bygningers energiytelse - Beregning av energi- og effektbehov.

Dataene, som danner grunnlaget for energiberegninger i norske bygninger, er utviklet i samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Meteorologisk institutt (MET.no) og Skanska Teknikk og tilrettelagt av Standard Norge.
Datasettene følger som et tillegg til NS 3031 og kan lastes ned fritt fra en ny nettside.

Med de nye klimadataene får rådgivere, arkitekter, forskere og energiplanleggere et felles, kvalitetssikret grunnlag for beregninger av energiytelse i bygg.
Det vil bidra til bedre beslutninger, mer bærekraftige løsninger og enklere sammenligning av bygg på tvers av regioner og klimasoner, forklarer professor Thomas Thiis og førsteamanuensis Arnkell Petersen ved NMBU, som har ledet arbeidet.

– Målet har vært å skape et verktøy som både er vitenskapelig robust og praktisk anvendelig. Vi håper dette vil styrke arbeidet med energieffektive bygg i Norge – og inspirere til lignende initiativer internasjonalt, sier Thiis.
 

Thiis og Petersen forteller at de har opplevd stor interesse for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt.

– Det er allerede etablert et samarbeid med Island, som ønsker å utvikle et tilsvarende datasett. Vi har også startet arbeid med å lage klimafiler for utvalgte byer i Europa, sier Petersen.

Forskergruppen bak prosjektet har publisert en vitenskapelig artikkel som beskriver hvordan klimadataene er produsert, validert og gjort tilgjengelige. Artikkelen presenterer metodikken bak utviklingen av såkalte Typical Meteorological Years for høye breddegrader – en sentral del av grunnlaget for de nye datasettene.

Artikkelen kan leses her: “Typical Meteorological Years Tailored for High Latitudes Based on High-Resolution Reanalysis Data”, publisert i Journal of Building Performance Simulation.

– Vi ønsket å gjøre metoden åpen og etterprøvbar. Dette gjør at også andre land og forskningsmiljøer kan bygge videre på vårt arbeid, og tilpasse det til sine egne klimaforhold, sier Thiis.

Det neste målet for forskergruppen er å utvikle klimafiler som tar høyde for framtidige klimaendringer.

– Det er helt nødvendig å ta hensyn til framtidig klima når vi planlegger energisystemene våre, understreker Petersen.

– Innledende beregninger viser at varmebehovet i enkelte bygningstyper vil reduseres betydelig, mens behovet for kjøling vil øke. Dette vil få store konsekvenser for både energiforsyning og bygningsdesign framover.