Myndighetene vil at vi skal bruke mindre energi i boliger, og at den energien vi bruker skal være mest mulig miljøvennlig. Det betyr igjen: minst mulig CO2-utslipp. Et ledd i arbeidet mot dette, er at hus skal energimerkes. Jo mindre energi det bruker, og jo mer miljøvennlig energien er, desto høyere klassifisering.
Logikken bak hvilke energibærer som premieres er imidlertid vanskelig å forstå. Hvis du varmer opp huset ditt elektrisk, altså nesten utelukkende med vannkraft, slipper du ut praktisk talt null CO2. Men energimerket blir triste greier, for myndighetene har bestemt at elektrisitet per definisjon er kullkraft. Det minner om begrepet nytale som forfatteren George Orwell lanserte i boken Kameraet Napoleon i 1945. Der blir på mystisk vis vedtaket om at "Alle dyr er like" forvandlet til at "Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre". Norske myndigheter sier det slik: vannkraft = kullkraft. Annerledes kan det ikke forstås, når energimerkingen bygger på at elektrisk kraft skal betraktes som kullkraft.
Riktignok importerer Norge til tider kullkraft fra Danmark, men det går opp i opp med vår eksport av vannkraft. De 5 til 10 prosent vi importerer er strøm som produseres om natten, da danske kullkraftverk har overskuddskraft fordi kullkraftverk ikke kan reguleres raskt. Det kan derimot norske vannkraftverk. Om dagen eksporterer vi omtrent så mye som vi importerer om natten, og bidrar dermed til å holde kullkraftverkenes effektbehov nede.
Vi bruker energi til fire formål,hvorav tre er spesifikke for elektrisitet: Vi må ha strøm til lys, kjøling og apparater. Det eneste vi kan gjøre uten strøm er å varme opp. Fordelen med strøm er at vi allerede har distribusjonsnettet, mens vi investerer milliarder i fjernvarmenettet.
Fjernvarme er mange steder en påtvunget merutgift. Bor du i et strøk med fjernvarme, har du vær så god å koble deg på, uansett om merkostnaden er urimelig. Og merkostnadene blir nettopp det, urimelige. Fordi vi gjør bygningene våre mer og mer energieffektive blir det over tid et stadig større misforhold mellom investeringene og nytteverdien. Har det noen mening å føre frem fjernvarme til et boligfelt med lavenergihus?
Ett eksempel på galskapen er boligfeltet Årølia i Molde. Der tar kommunen 37 600 kroner for stikkledning inn til huset. For en bolig som skal bruke 6 000 kilowattimer er det en investering på mer enn 6 kroner per kWh. Over 30 år, med en rente på 6 % gir det en løpende utgift på 45 øre/kWh.med et samlet forbruk på 180 000 kWh, betyr det at hver kilowattime får en merpris på cirka 21 øre. I tillegg til dette kommer investeringen i det vannbærende anlegget inne i huset, det er minst 250 kroner per kvadratmeter, som løpende utgjør omtrent det samme som stikkledningen. Fjernvarmeprisene settes normalt lik strømprisene, så der er det ingenting å hente. Merkostnaden på 90 øre/kWh etter regnestykket over ville være nok til å dekke alle kostnader ved for eksempel vindkraftutbygging, slik at innbyggerne i Årølia kunne fått gratis og klimavennlig kraft i 30 år.
Likevel sier politikerne at fjernvarme er bra, samtidig som nye tekniske forskrifter tar sikte på en kraftig reduksjon av boligenes energibehov. Men, når behovet går ned, blir vannkraften bare mer konkurransedyktig.
Myndighetenes forkjærlighet for vannbåren varme begrunnes ofte med at den gir fleksibilitet. Det stemmer, men i praksis er det nesten ikke fleksibilitet, fordi folk holder seg til den energibæreren anlegget opprinnelig ble laget for. I praksis er det strøm, olje og gass som er enkelt å bruke, for de fleste blir det for mye plunder og heft med pellets.
Det er påfallende at det fra myndighetenes og de politiske korrekte fagfolk nesten aldri nevnes hva ting koster. Det er som om vi er blitt for fine til å snakke om penger. Den verste galskapen når det gjelder forholdet mellom investering og nytteverdi ser vi i vindkraften. Mens boliger blir mer energieffektive, vannkraftanlegg oppgraderes, arbeides det fra flere hold iherdig for at norsk natur skal forsøples av installasjoner som aldri kan bli lønnsomme. Ingen har bruk for norsk vindkraft, og danskene eksporterer det mest av sin vindkraft.
Det beste svaret på spørsmålet om hva vi skal varme opp husene med, er at vi bør fjerne behovet. Da blir det mindre lønnsomt med kostbare og politisk korrekte investeringer, og det er bra, for fjernvarmeutbygging er i seg selv langt fra klimanøytralt. Norge er veldig energieffektivt, kanskje fordi strømmen er så lett å regulere. Vi bruker for eksempel mindre energi enn i Syd-Tyskland, men vi bruker mer strøm.
Det er billigere og mer miljøvennlig å redusere energibehovet enn å forsyne, og kanskje er det på tide å se på oppvarming med elektrisitet med nye øyne. Kan vi varme opp husene våre med vannkraft har vi verdens mest miljøvennlige oppvarming. Og supplerer vi med varmepumper der det er teknisk og økonomisk gunstig, ligger vi langt foran alle andre..
