Dette leserinnlegget fra ABK Qviller er svar på følgende publiserte artikler på VVSforum rundt  ATEX og varmepumper:

Tilsvar på innlegg 17 september.: Oslobygg: – Nei, vi stiller ikke for høye krav - VVSforum skrevet av Georg Mathisen. 

Saken var en oppfølger til 10 september: 

- Det er misforståelser rundt Atex-regelverket og varmepumper - VVSforum

Som var en oppfølger til 8 september: 

Stor kunde ber om «Atex-godkjent varmepumpe» – men det finnes ikke - VVSforum


Det er bred enighet om at sikkerhet skal ha høyeste prioritet. Samtidig ser vi ulike tolkninger av hvordan relevante standarder og direktiver skal anvendes i praksis – spesielt ved risikovurdering av propanfyllinger i ventilerte kabinetter som inneholder hele kjølekretsen.

Innen utgangen av 2026 forventes propan å være det dominerende kuldemediet i nye varmepumper til vannbårne varmeanlegg, både i boliger og næringsbygg. Det er derfor uheldig dersom Oslo kommune opprettholder et innkjøpskrav som avviker fra etablert bransjepraksis og det som faktisk bredt tilbys i markedet.

ATEX: Et rammeverk – ikke en produktgodkjenning

Det finnes ikke noe som heter «ATEX-godkjent varmepumpe». ATEX er ikke en produktmerking, men et regelverk som omfatter:

  • Brukeransvar: Direktiv 1999/92/EC – risikovurdering, soneklassifisering og eksplosjonsverndokumentasjon.
  • Produktdesign: Direktiv 2014/34/EU – krav til utstyr som skal brukes i klassifiserte soner.

Med korrekt design, avkastventilasjon, gassdeteksjon og dokumentasjon etter EN 378 kan risikoen for eksplosiv atmosfære reduseres til et nivå som kan defineres i iht. EN 60079-10-1 som «negligible extent» eller ubetydelig, neglisjerbart omfang.

Produsenten må underbygge dette med ROS-analyse og eventuelt lekkasjesimulering i tråd med EN 60079-10-1 og Tillegg I i EN 378. Referanser: – Direktiv 1999/92/EC art. 7–8 – Direktiv 2014/34/EU art. 2 og 4 – EN 60079-10-1:2021 kap. 4.5, 5.1 og 6.1.

Om lekkasjer og soneklassifisering
Oslo kommunes argumentasjon for at sone 2 oppstår, synes å bygge på antakelsen om «større lekkasjer» – tolket som mer alvorlig enn «kraftig lekkasje» etter EN 378. Dette er metodisk problematisk.

Lekkasjer større enn «kraftig lekkasje» er beskrevet i EN 60079-10-1:2021 punkt 4.5 som «catastrophic failure» – hendelser som f. eks. sprekk i væsketank, rørbrudd eller total svikt i flens/pakning. Slike hendelser faller utenfor soneklassifiseringsstandardens virkeområde og skal håndteres gjennom design, inspeksjon, drift og vedlikehold.

Inkonsistens
Saken blir ikke mindre spesiell ved at kommunen allerede har anskaffet et betydelig antall varmepumper med R-290, uten at det er fulgt opp med krav om Ex-merking av alle elektriske komponenter i kabinett. Er et område først klassifisert som ATEX-sone, skal alt utstyr i sonen være i samsvar med sonens Ex-klasse, for sone 2 normal kategori 3G. Dette kan ikke risikovurderes bort, ved f. eks. kreve Ex-merking kun på kompressor, mens andre elektriske komponenter slipper unna.  Ref.: EN 60079-10-1; EN 60079-14.

Oslo kommune bør kritisk vurdere ROS-analyser som konkluderer med ATEX sone 2. 
Det bør kreves dokumentasjon på vurderingskriteriene, og hvorfor produsentens faglige vurdering ikke tillegges vekt – særlig når det er gjennomført tiltak for å redusere lekkasjer, og risikoen i et ventilert kabinett vurderes som ubetydelig og neglisjerbar.

Dersom kommunen, basert på ROS-analyse, konkluderer med at sone 2 skal gjelde – med de konsekvenser dette medfører – forventes det at direktivet følges i sin helhet. Dette er avgjørende for å sikre rettferdig konkurranse, samt redusere risikoen for misforståelser og konflikter.

Fagsjef varmepumper: Siv.ing. Morten Solsem
Prosjektingeniør med bred ATEX erfaring: Eyvind Lyngra
Fagsjef industri: Bjarne Hein Nielsen
Alle ansatte i ABK-Qviller AS.