– Det er egentlig ganske enkelt. Du står i et veikryss hvor du kan velge mellom «enkelt og greit» eller «omfattende og komplisert». Begge veier kan være trygge, men det gjelder å forstå hva slags anlegg du jobber med.

Raths råd er verdt å lytte til. Han er senior ekspertrådgiver i Multiconsult og tilbyr konsulenttjenester til anleggseiere, entreprenører, rådgivere, leverandører, organisasjoner og myndigheter. Med erfaring fra alle deler av kulde- og varmepumpebransjen – teknisk, juridisk og sikkerhetsmessig – er han en av landets mest erfarne fagpersoner på feltet. Han har også skrevet håndboken «Trygg med propan», som gir en grundig gjennomgang av regelverk og praksis for bruk av propan i varmepumper og kjølemaskiner.

 

Enkelt og greit

Rath peker på at de enkleste og tryggeste løsningene finnes i anlegg med hermetisk tette kuldemediekretser, altså systemer hvor alle komponenter er loddet sammen og ikke kan skrus fra hverandre.

– Kjøleskapet, fryseren og kjølehjørnet hjemme går på isobutan eller propan. De står midt blant unger som leker på golvet, levende lys og andre mulige tennkilder og risikomomenter. Grunnen til at dette er lov har lite med fyllingsmengden å gjøre, 150 gram hydrokarbon høres lite ut, men er nok til løfte et hus av grunnmuren om det meste går skeis. Likevel er det trygt, nettopp fordi anleggene er hermetisk tette.

Samme prinsipp gjelder for mindre luft-vann-varmepumper – også kalt monoblokker – og enkelte vann-vann-anlegg til både bolig og næringsbygg.

– Nå kan varmepumper med hermetisk tette kuldemediekretser både være kontinuerlig ventilerte og med Ex-merket utstyr, men det er fordi produsenten har lagt inn disse ekstra sikkerhetsbarrierene. Det er spesielt vanlig for produkter til boligmarkedet, for der er lovverket slik at produsenten sitter med alt ansvaret for sikkerheten. I næringsbygg er det motsatt, der sier loven at eier sitter med alt ansvaret for sikkerheten etter at varmepumpen er satt i drift.

Rath understreker viktigheten av å lese installasjonsmanualen nøye.

– Det eneste du må være ordentlig god på, er å følge produsentens installasjonsmanual  for oppstillingssted og sikkerhet etc. Gjør du det, blir anlegget både trygt og lovlig.

Omfattende og komplisert

Kuldemediekretser som ikke er hermetisk tette kan være omfattende og komplisert, men de må ikke være det. Rath lister opp sju forhold som sikrer trygg installasjon og drift:

1. Varmepumpen skal ha semihermetisk kompressor Ex-merket for sone 2.

Da står det et Ex-symbol etterfulgt av «II 3 G» pluss noe mer på merkeskiltet.

Det er ikke mye annet utstyr inne i varmepumpen som kan være en tennkilde, vanligvis bare aktuator til ekspansjonsventilen og spole til magnetventiler, pressostater montert rett i kretsen er sjelden tennkilder, slik at er først kompressor innafor, så pleier resten å være ok.

2. Innendørs varmepumper har hele kuldemediekretsen inne i et kabinett. 

Dette skal være kontinuerlig ventilert. Luftmengden trenger ikke være så stor, det viktigste er at ventilasjonen går hele tiden. Ventilasjonen skal gå i en egen kanal til friluft, og avkastet skal være unna tennkilder og åpninger i bakken eller i bygget. 

Saken fortsetter under illustrasjonen:

3. Utendørs varmepumper

På utendørs varmepumper er de delene av kuldemediekretsen som ikke liker å stå ute, samlet inne i en boks. Akkurat som på innendørs ventilert kabinett skal avtrekksvifte gå hele tiden, men her må du passe ekstra godt på at den ikke blåser rett på bakken eller ut på taket, for det er alltid et sluk eller noe annet i nærheten hvor det ikke er bra om en eventuell propanlekkasje samler seg. 

Saken fortsetter under illustrasjonen: 
 

Avblåsing fra sikkerhetsventilen. Hvis det er sikkerhetsventil på kuldemediekretsen, så skal den blåse til friluft og et trygt område, en Ex-sone. Den kjedelige nyheten er at dette er den største Ex-sonen du kommer borti, er varmepumpen riktig stor kan Ex-sonen fra avblåsingen være som en 12 meter høy søyle og en diameter på 10 meter. Dette er grunnen til at denne avblåsingen nesten alltid er rettet vertikalt, for da skaper dette sjelden konflikter.
 

4. Avblåsingsledning fra sikkerhetsventilen. 

Det finnes en standard for beregning av dimensjonen, som heter EN ISO 24664-2024. Ikke bruk tid på den, angi lengde og bend og be leverandøren regne ut dimensjon.

5. Gassdetektor. 

Gassdetektor og sensor er noe herk. Det er mange varianter, mange produsenter og alle har sin egen rutine og verktøy for kalibrering. Du sparer deg for enormt mange feilalarmer og utrykninger i garantitiden ved å velge InfraRød(IR)-sensor. Den er pålitelig under alle forhold, både inne og ute, hvor alternativene plages med kloakkgass, vaskemidler, silikon, eksos, røyk fra fyring, kulde, varme, og fuktighet. Er du riktig smart, så velger du å standardisere på en produsent og et produkt. Du kan spare deg for masse bryderi ved å heller hive ut den som følger med varmepumpen, enn trøbles med alskens varianter.

6. Sikkerhetssone rundt varmepumpen. 

Enten varmepumpen skal stå inne eller ute, så kommer det en dag da det skal gjøres lekkasjekontroll eller service. Det beste er å ha en meter eller to uten tennkilder rundt varmepumpen, hvis det er umulig – husk å angi at tekniker skal ha med medbrakt Ex-sikker vifte for å sikre at ethvert uhell med propan blir fortynnet til en ikke-brannfarlig blanding.

7. Vannkretsen

Det kan skje at varmeveksleren sprekker og propan blåser inn i vannkretsen. Hvis den propanen lekker ut i et lite rom hvor det er en tennkilde, så kan rommet rase sammen av eksplosjonen.

Forebyggende tiltak er filter og tilbakeslagsventil på innløpet, differanse- og temperaturvakt på utløpet samt en gass-utskiller med lufting til friluft.

Saken fortsetter under illustrasjonen:
 


– Har du orden på disse syv tingene, er det lite sannsynlighet for at du opplever et uhell eller en ulykke som skyldes at kuldemediet er propan, konkluderer  Stig Rath.