Enormt potensial for bergvarme i Norge

“Bergvarme kan løse energiutfordringen – hvorfor velger vi å vente?” ble avholdt torsdag 14. august 2025, som en del av Arendalsuka-programmet. Seansen ble arrangert av GEAN (Geothermal Energy Association of Norway), GCE NODE, NOVAP (Norsk Varmepumpeforening) og forskningsinstituttet NORCE.

Jan Bråten, samfunnsøkonom og energianalytiker, innledet programmet med en presentasjon av hvorfor vinterforbruket, spesielt i kuldeperioder, er den største utfordringen i det norske energisystemet. Han fortalte at elektrisk oppvarming om vinteren utgjør omtrent det dobbelt av gjennomsnittet om sommeren. Ifølge tall fra NVE kan oppvarming av husholdninger, på en uke med høyt energiforbruk om vinteren, utgjøre 46 prosent av det totale energiforbruket. 

Samtidig krever samfunnet økt tilgang på energi til ny industri, datasentre og elektrifisering. Med økt behov vil dette vil skape et press på investeringer i nettet som igjen skaper lengre ventetid for tilknytning av nytt forbruk. Han konkluderte med at om utviklingen fortsetter kan strømprisene øke ytterligere om vinteren. Han pekte på smart flytting av elforbruk som en del av løsningen, men at det mest effektive tiltaket er redusert forbruk av strøm til oppvarmingen med varmepumper, og da spesielt bergvarme.

Randi Kalskin Ramstad, fagansvarlig grunnvarme, dr.ing. og rådgiver i Asplan Viak, fortsatte med de tekniske aspektene og potensialet til bergvarme. Hun tok utgangspunkt i en rapport fra 2011 som konkluderte med at alt av varme og kjølebehov i teorien kan erstattes med bergvarme. Det tilsvarer omtrent 21 prosent av den totale kraftproduksjonen i et normalår. Vi tok en prat med henne for å høre mer om historien til bergvarme og hvilke muligheter som finnes i dag. 

– Jeg har jobbet med bergvarme siden diplomoppgaven min i 1998. Først kom Tek07 som var litt banebrytende fordi det kom krav om en andel fleksibel oppvarming, noe som var gunstig for bergvarme, etterfulgt av Tek10 og Tek17. Forbudet mot oljefyr betydde også en del for utbredelsen av bergvarme. De siste årene har gått litt trått, om man ser bort fra utviklingen av to store prosjekter med GeoTermos. Dette er bergvarmeanlegg for store områder, store skoler og oppvarming av en fotballbane i Kolbotn. Det er også et stort pilotprosjekt for å integrere GeoTermos i fjernvarmenettet til Statkraft varme i Trondheim i forbindelse med utbyggingen av bydelen Nyhavna. I tillegg har vi hatt to store forskningsprosjekter, Rockstore på GeoTermos og et prosjekt på grunnvann. Vi er langt fremme på teknologien sammenlignet med andre land, men skal innrømme at vi har lært mye av bergvarmemiljøet i Sverige, sier Ramstad.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Selv om både teknologien og kompetansen finnes går utbygging av bergvarme tregt, spesielt for private husholdninger.

– Bergvarme har fortsatt en høy investeringskostnad og man må inkludere installering av vannbåren varme. I våre beregninger bruker vi sjablongtall på rundt 300 000 kroner for bergvarmeanlegget og 150 000 kroner for å bygge om til vannbåren varme. Det krever en ombygging av boligen og det blir fort vanskeligere å regne det hjem, selv om det er lønnsomme anlegg over tid.

Hun forteller om et enkelt regneeksempel med å installere bergvarme til 500 000 eneboliger i Norge, omtrent det samme antallet man i dag har i Sverige. Det ville frigjort 10,4 TWh med strøm per år, og 3600 MW (3,6 millioner kilowatt) strøm i den kaldeste timen om vinteren med høyest forbruk. Per enebolig produserer energibrønnen nesten 21 000 kWh, og maksimalt 7,3 kilowatt i den kalde timen.

– Vi gjorde en studie for NVE i 2011 hvor noe av bakgrunnen var at det i forkant hadde vært knapphet på strøm i Trøndelag som følge av Aukra-utbyggingen. I tillegg ønsket NVE å kartlegge grunnvarmeressursene på lik linje med vannkraft-, vind-, sol- og bioressurser. Vi fant at om bygningsmassen kan oppvarmes og kjøles med bergvarme utgjør det 1/5 av den totale produksjonen, tilsvarende en avlastning av strømnettet på 33 TWh.

– Samtidig er det ikke alle steder som er geologisk egnet for bergvarme og det kan bli uforholdsmessig dyrt. Det kan også være tunneler under byggene og det kan være eksisterende fjernvarme i området. Industribygg er heller ikke inkludert i studien, og vil komme i tillegg. Det gjør at det reelle potensialet er litt mindre.

Saken fortsetter under illustrasjonen:
 

– En annen utfordring bergvarme kan hjelpe med er effekttopper om vinteren. I boliger dekker bergvarme hele behovet for oppvarming, inkludert tappevann. Vi har derfor mye å vinne på å få opp bruken av bergvarme også i eneboligsegmentet, sammenlignet med å bygge ny netto produksjonskapasitet som ingen vil ha i nabolaget, sier hun.

Ramstad forteller at svenskene begynte med en systematisk satsning på bergvarme etter oljekrisen på 70-tallet. 

– I motsetning til våre naboer har vi satset langsiktig på vannkraft og strøm, mens Sverige og Finland har hatt en helt annen tilnærming. Finland begynte nesten helt uten bergvarme i 2005 og er nå kommet dobbelt så langt som oss. Det sier noe om at det ikke er vanskelig å rulle ut bergvarme i stor skala om man ønsker det.

Hva mener du myndigheter og andre bør gjøre?

– Finland har hatt store støtteordninger og Svenskene har hatt store ROT-avdrag. De har hatt bedre støtteordninger og har skapt bedre forutsigbarhet. Sverige og Finland er også større markeder som fungerer bedre. En liten rørlegger i Norge med to bergvarmeanlegg i året kan fort gi høyere priser for kundene.

– I dag er det flere små og store eiendommer, både privat og næring, hvor det er økt bevissthet på energimerket. Om vi er gode til å organisere oss kan dette være en nøkkel. Det kan være i form av grønne lån med bedre lånebetingelser om bygget bruker bergvarme. Vi må utvikle et sett med insentiver som skaper bedre rammevilkår og samkjøre alle gulerøttene slik at kunden ser fordelene og faktisk ønsker bergvarme.

– Jeg tror også det handler om å få varme, og ikke strøm, på agendaen. Da må varmepumpebransjen og fjernvarmebransjen samarbeide om å finne felles løsninger, som for eksempel om omlegging fra elektrisk til vannbåren varme. Det er også tendenser til at fjernvarmebransjen ser muligheter med bergvarme og GeoTermos-løsninger. En ting er å få oppmerksomhet i markedet, en annen ting er å få det opp på et politisk nivå.

– Vi ser likevel en forbedring i markedet, og det er flere som snakker om bergvarme i dag enn for noen år siden, og det er positivt, avslutter Ramstad.