- Vi gjør det fordi vi mener at aldri har en sak med så store konsekvenser blitt så raskt fremmet etter så mangelfull utredning av en regjering – derfor mener vi kontroll- og konstitusjonskomiteen bør se på dette før Stortinget fatter et vedtak, påpeker rådgiver Bård Baardsen i  RådgiverNorsk Varmepumpeforening.

Norgespris får kritikk for manglende utredning og uheldige konsekvenser fra Regelrådet, SSB, NVE, svenske energitilsynet og svenske systemansvarlige, Advokatforeningen, NHO, store industribedrifter m.fl.

- Det er avgjørende at Stortinget har et solid og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før det fattes vedtak. Stortinget står selvsagt fritt til å vedta ordninger som møter bred motstand i fagmiljøer, næringsliv og interesseorganisasjoner, men forutsetningen må være at de har god oversikt over konsekvensene av det de vedtar. Høringsrunden og svarene på skriftlige spørsmål i Stortinget viser imidlertid med all tydelighet at dette ikke er tilfelle i denne saken, understreker Baardsen

Her kan du lese Vedlagt brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Anmodning om kontrollsak etter Stortingets forretningsorden § 15 – Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger

Vi ber om at det iverksettes en egen kontrollsak knyttet til regjeringens forslag om en ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Bakgrunnen for anmodningen er alvorlige mangler ved utredningen av lovforslaget, slik en rekke tunge høringsinstanser har påpekt i sine høringsuttalelser. Vi vil understreke at dette gjelder forvaltningsmessige og utredningstekniske forhold – altså kvaliteten på saksforberedelsen – og ikke støttetiltakenes politiske målsetting om å hjelpe husholdninger med høye strømutgifter.

Stortingets forretningsorden § 15 gir komiteen et særskilt mandat til å føre kontroll med regjeringens forvaltning. Bestemmelsen åpner for at et mindretall (en tredjedel) av komiteens medlemmer kan beslutte å innhente opplysninger fra statsråden og ta en sak om forvaltningen opp til behandling. Vi ber komiteen benytte denne adgangen til å undersøke prosessen bak nevnte lovforslag. Nedenfor oppsummerer vi hovedfunn fra sentrale høringsinstanser som dokumenterer at forslaget er mangelfullt utredet og potensielt bygger på et sviktende beslutningsgrunnlag.

Mangelfull utredning – hovedpunkter fra høringsinstansene

• Regelrådet (Norges offentlige råd for bedre regulering): 
Regelrådet har gitt forslaget rødt lys når det gjelder utredningskvalitet. Rådet påpeker at virkningen av Norgespris på strømpriser og pristopper kun er svært kortfattet vurdert, noe de anser som en klar svakhet ved utredningen. Det burde vært beregnet hvor store prisendringer tiltaket kan medføre og hvordan disse vil påvirke næringslivet generelt, særlig små og mellomstore bedrifter. Videre understreker Regelrådet at ingen reelle alternativer til Norgespris er utredet – departementet har kun vurdert alternative innretninger av ordningen, ikke alternative ordninger som sådan. Rådet mener det burde vært utredet løsninger der husholdningene fortsatt eksponeres for prissignaler og insentiver til energisparing, samtidig som målet om forutsigbarhet ivaretas. Samlet konkluderer Regelrådet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at utredningen fremstår «for kortfattet og overordnet» sett i forhold til hvor omfattende forslaget er.

• Advokatforeningen: 
Advokatforeningen påpeker at departementet ikke har foretatt nødvendige beregninger eller analyser verken av konsekvensene for det norske kraftsystemet eller av de totale kostnadene ved ordningen. Uten et klart kostnadsbilde blir det vanskelig å vurdere om det finnes alternative løsninger som burde vært utredet parallelt. Foreningen fremhever også at konsekvensene for aktørene i strømsalgsmarkedet er mangelfullt utredet, idet en statlig fastprisordning kan gjøre valg av strømleverandør mindre viktig for kundene og potensielt svekke konkurransen i markedet. Advokatforeningen advarer generelt om at ufullstendig utredning av konsekvenser øker risikoen for uønskede og utilsiktede virkninger, og kan medføre sløsing med samfunnsressurser.

• Konkurransetilsynet: 
Tilsynet advarer om betydelige utilsiktede effekter på kraftmarkedet og økonomien. Innføring av Norgespris vil kunne øke strømforbruket blant husholdningene, gi høyere strømpriser og redusere insentivene til å spare strøm eller flytte forbruk til timer med lav pris. Økt forbruk som følge av en slik ordning kan skape flaskehalser i strømnettet og større prisforskjeller mellom ulike prisområder. Dette kan igjen få uheldige konsekvenser for konkurransen mellom bedrifter som er avhengig av strøm. Konkurransetilsynet påpeker at direkte kontantoverføringer til husholdningene ville vært et mer effektivt tiltak enn Norgespris, da kontantstøtte ikke forstyrrer prissignalene i markedet og heller ikke premierer husholdninger med høyere forbruk slik Norgespris gjør.

• Statistisk sentralbyrå (SSB): 
SSB fremhever at Norgesprisordningen bryter koblingen mellom markedspris og forbrukerpris på strøm for husholdninger som inngår i ordningen. Det innebærer at prisen for øvrige strømbrukere (næringsliv, industri og norske kommuner) må bli høy nok til å sikre balanse mellom produksjon og etterspørsel. I ekstreme tilfeller advarer SSB om at dette kan medføre svært høye priser for disse gruppene, og i verste fall tvinge frem rasjonering av strøm. Norgesprisens egenskaper i perioder med knapphet på kraft er en klar svakhet ved ordningen, skriver SSB. Byrået viser til at det allerede foreligger forslag til alternative støttetiltak som bedre ivaretar hensynet til økonomisk effektivitet (energieffektivisering og fleksibilitet) og fordelingsvirkninger. SSB etterlyser en sammenlignende analyse av Norgespris opp mot alternative støtteordninger, da dette ville gitt et bedre beslutningsgrunnlag for valg av løsning.

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME): 
RME, som skal forvalte ordningen, deler mange av de samme bekymringene. Et hovedpoeng er at når husholdningene ikke lenger eksponeres for høye markedspriser, vil de heller ikke redusere forbruket i pressede kraftsituasjoner slik de ellers ville gjort. Sannsynligheten for rasjonering øker i gitte situasjoner. Ordningen kan forsterke de prissvingningene og pristoppene kraftsystemet allerede har opplevd de siste årene. For å opprettholde forsyningssikkerheten kan kraftprodusentene bli nødt til å holde igjen mer vann i magasinene i forkant av vinteren, noe som vil gi høyere strømpris over tid og en mindre effektiv utnyttelse av ressursene. RME påpeker videre at de administrative kostnadene ved å gjennomføre og følge opp Norgespris vil bli vesentlig høyere enn for eksisterende støtteordninger. RME etterlyser en vurdering av om formålet med ordningen kunne vært oppnådd på en mer kostnadseffektiv måte, for eksempel ved å justere den eksisterende strømstøtten fremfor å opprette en helt ny ordning.

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE stiller seg bak RMEs vurderinger (vassdrags- og energidirektøren er også leder for RME). Det fremgår at tiltaket kan gjøre kraftsystemet dyrere og mindre effektivt, ved at forbrukerne skjermes fra prissignaler. NVE/RME støtter riktignok innføringen av et forbrukstak per måned for å dempe noe av forbrukseffekten, og anbefaler det laveste taket for å opprettholde insentiver til sparing. Samtidig støttes en lovhjemmel som gir departementet adgang til å avvikle eller justere ordningen ved fare for kraftforsyningen. Fagdirektoratet ser behovet for sikkerhetsventiler grunnet ordningens potensielle virkninger.

• Svenska kraftnät (svensk systemansvarlig TSO): 
Den svenske systemoperatøren advarer mot risikoen for det felles nordiske kraftmarkedet. Når norske husholdninger med faste priser får mindre insentiv til energieffektivisering, fleksibilitet og sparing i perioder med høye strømpriser, kan resultatet bli høyere strømpriser både i Sverige og Norge, samt større utfordringer for driften av det nordiske kraftsystemet. Svenska kraftnät påpeker at økt og mindre fleksibelt forbruk i Norge vil kunne øke behovet for overføringskapasitet til transitt av balansekraft mellom Sverige og Norge. Dette øker risikoen for at det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet for annen balansering, eksempelvis internt i Sverige, og kan tvinge frem strengere begrensninger (sikkerhetsmarginer) på kraftutvekslingen mot Norge. Videre kan forslaget påvirke det felles nordiske prissikringsmarkedet for kraft, ved at en tredjedel av norsk etterspørsel trekkes ut i en statlig fastprisordning og dermed forstyrrer balansen mellom kjøpere og selgere i det finansielle markedet for strøm.

• Energimarknadsinspektionen (svensk energitilsyn): 
Også den svenske reguleringsmyndigheten uttrykker bekymring. Norden har i praksis ett integrert kraftmarked, og tiltak i ett land påvirker de andre landene i større grad enn før på grunn av felles kapasitetsberegning og en tett sammenvevd handel. Energimarknadsinspektionen ser en klar risiko for at den foreslåtte ordningen med faste priser til norske husholdninger vil redusere norske forbrukeres vilje til å flytte forbruk bort fra de dyreste timene, selv om mange av disse (f.eks. elbil-eiere) i utgangspunktet kunne bidratt med fleksibilitet. Dette kan føre til høyere forbruk i Norge i anstrengte kraftsituasjoner enn det ellers ville vært, og dermed drive opp strømpris, ikke bare i norske prisområder, men også i Sverige. Resultatet blir en suboptimal utnyttelse av kraftsystemets ressurser på tvers av landegrensene. I et nordisk system med økende innslag av uregulerbar kraftproduksjon er det snarere ønskelig at forbrukerne blir mer fleksible fremover, ikke mindre, understreker tilsynet.

• Energiföretagen Sverige: 
Bransjeorganisasjonen for svenske energiselskaper er sterkt kritisk og oppfordrer den norske regjeringen til å utsette innføringen av Norgespris. I første omgang mener de at lovforslaget bør utsettes inntil en grundigere konsekvensanalyse er gjennomført. Energiföretagen finner det «ytterst bemerkelsesverdig» at Statnett ikke er gitt i oppdrag å analysere virkningen av ordningen, all den tid regjeringen selv viser til at husholdningene i Sør-Norge reduserte sitt strømforbruk med 14 % under kraftkrisen i 2022. Dette tilsier at prissignaler virker, og burde vært grundig analysert før man innfører en statlig fastpriskontrakt som fratar husholdningene slike signaler. Energiföretagen peker videre på at de foreslåtte forbrukstakene er altfor høye. Tiltaket får en klart regressiv fordelingsprofil, da strømforbruk korrelerer med inntekt – de med størst boliger, hytter og elbiler vil tjene mest på ordningen. Energiföretagen bemerker også at forslaget er utarbeidet på svært kort tid og uten tilstrekkelige konsekvensanalyser, og anbefaler derfor at eventuelle vedtak tidsbegrenses.

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO): 
NHO mener Norgespris er feil svar på utfordringene i norske kraftsystemet fremover. Konsekvensene ved forslaget er ikke utredet og er dermed ikke i tråd med regjeringens utredningsinstruks. Svaret på et økende kraftbehov, svekket nasjonal kraftbalanse, og mer varierende kraftpriser, er raskere utbygging av fornybar kraft og nett, og bedre insentiver for energieffektivisering og lokal strømproduksjon. Strømstøtteordningen til husholdningene, som allerede er best i Europa, er mer enn tilstrekkelig for å skjerme husholdningene for de høyeste pristoppene. Tilbakeføring av høye og økende kraftinntekter fra det offentlige til forbrukerne kan gjøres på bedre og mer formålstjenlige måter enn fastpris på strøm og strømstøtte, for eksempel ved redusert nettleie, strømstøtte i form av kontantutbetalinger eller støtte til energieffektivisering.

Anmodning om kontrolltiltak
De samlede innvendingene overfor tyder på at utredningsinstruksen og grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling ikke er fulgt i arbeidet med Norgesprisforslaget. Flere av instansene påpeker at regjeringens beslutningsgrunnlag kan være mangelfullt eller skjevt, og at dette kan føre til ineffektive eller skadelige vedtak.

Stortinget skal føre kontroll med at forvaltningen gjør et forsvarlig faglig arbeid i forkant av lovvedtak. Vi mener denne saken egner seg for en slik kontroll.

Vi ber om at komiteen benytter sine virkemidler til å klarlegge følgende forhold:

• Har departementet oppfylt kravene i utredningsinstruksen og gjort tilstrekkelige analyser av konsekvensene for de som ikke er omfattet av    Norgesprisordningen? Dette gjelder både norske aktører og våre nordiske naboland.
• Har departementet i tilstrekkelig grad vurdert relevante alternativer til Norgespris, i henhold til kravene i utredningsinstruksen?
• Har departementet i tilstrekkelig grad utredet juridiske og konkurransemessige problemstillinger knyttet til innføringen av Norgespris?

Vi ber komiteen om å gjøre et av følgende tiltak i denne saken:

• Be om redegjørelse fra ansvarlig statsråd.
• Åpne en kontrollsak.

Komiteen kan vurdere å avholde en egen kontrollhøring om saken. En slik høring vil gi komiteen mulighet til å stille oppfølgende spørsmål direkte og få belyst eventuelle mangler i saksforberedelsen muntlig. Dette vil også tydeliggjøre at komiteen tar høringsinstansenes advarsler på alvor.

Avslutning
Når så mange tunge faginstanser samstemt konkluderer med at utredningen er mangelfull, mener vi det er komiteens ansvar å gripe fatt i saken. En kontrollsak vil kunne avklare om det har forekommet svikt i forvaltningens forarbeid og eventuelt bidra til at feil rettes opp før Stortinget fatter endelig vedtak.

Vi ber derfor komiteen om positiv behandling av denne anmodningen og snarlig igangsettelse av de foreslåtte kontrolltiltak.

Med vennlig hilsen
Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet
Stig Schjølset, Daglig leder, ZERO
Mona Adolfsen, Direktør, Samfunnsbedriftene Energi og IKT
Tore Strandskog, Direktør næringspolitikk, NHO Elektro
Frank Jaegtnes, Adm.dir., Elektroforeningen
Rolf Iver Mytting Hagemoen, Daglig leder, Norsk Varmepumpeforening

Her kan du laste opp hele dokumentet i pdf format