Geir Jensen er spesialisten hos Cowi på inert luft, selskapet som ligger helt i toppskiktet internasjonalt på denne teknologien.

Jensen forklarer at i inert luft er forholdet mellom nitrogen og oksygen endret sammenlignet med den luften vi naturlig lever i. I atmosfæren er det rundt 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen. I tillegg en del andre gasser som utgjør omtrent én prosent.

I rom hvor det er inert luft er oksygenet redusert ned mot ca 15 prosent og med tilsvarende mer nitrogen. For mennesker er det ingen risiko å oppholde seg der, man puster som vanlig og jobber normalt. Oksygenkonsentrasjon er da på nivå med det som er i en flykabin i marsjhøyde.

-Og viktig, påpeker Jensen, det tilføres ingen gasser som ikke er i luft fra før.

Inert luft har mange egenskaper. Det er stor fokus på at det ikke er mulig å tenne en fyrstikk i rom som er så oksygenfattig, det vil si rommet er brannsikkert. Et annet eksempel på egenskaper med lavere oksygen er at aldringsprosesser hos gjenstander blir tregere.

Gjenstander forvitrer i oksygen og forbrenning hindres i å oppstå, men mennesker lever normalt av oksygen innenfor 14-21 prosent ekvivalent oksygen avhengig av høyde over havet der de bor eller arbeider i fly.  15 prosent er typisk et optimalt nivå som tilfredsstiller behovene.

-Oksygenfattig luft danner et inneklima som er utmerket for serverrom, kontrollrom, tekniske rom, lagre, magasiner ved museer, verneverdige bygninger og en rekke andre miljøer, sier Geir Jensen.

Et rom har én eller flere dører, og disse må normalt være lukket. Blir en dør stående åpen lenge slik at anlegget ikke kan holde nivået og oksygenkonsentrasjonen går opp, er man over i en situasjon hvor brann kan antennes. Men den vil brenne sakte, først over 19-20 prosent vil det brenne som vanlig. Motsatt, dersom oksygeninnholdet synker, kan det etter hvert utgjøre en risiko for dem som oppholder seg i rommet og en kan gå ut.  Ingenting kan hurtig bli galt, det tar timer eller dager å lage inert luft i rom og det tar like lang tid å oppnå normalt nivå igjen. Det gir svært høy sikkerhet og pålitelighet.

COWI skriver på sine hjemmesider at kompetansen selskapet har, er verdensledende nettopp på teknologien med inert luft. Noe Geir Jensen understreker.

Bruken av inert luft er fortsatt lite kjent i mange land. Norge har allerede mange anlegg, de norske fagfolkene gikk foran andre og ble eksperter.

-I Norge er det rundt 20 anlegg i drift for sykehus, bank, IKT og arkiv.  Historisk museum i Oslo har et viktig anlegg, blant annet for å redusere nedbryting av gjenstander som bevares i ubegrenset tid, sier Geir Jensen.

Cowi har også planlagt et anlegg for inert luft i de store datahallene til Green Mountain Data Centre i Rogaland. I utlandet har COWI oppdrag med 250 000 m³ arkivbygg og et 200 000 m³ fryselager.

Det finnes i hovedsak tre ulike teknologier som benyttes til produksjon av inert luft: Membranteknologi, PSA-teknologi (pressure swing absorption) og VSA-teknologi (Vacuum Swing Adsorption). Inertluftgeneratoren, uansett type teknologi, skiller ut oksygen fra vanlig luft. Den gjenværende oksygenfattige luften tilføres i de beskyttede rommene og blandes med luften i rommet og sensorer styrer da balansen slik at oksygeninnholdet holdes innenfor gitte minimum/maksimum grenseverdier for inert luft.

Anlegg utformes internasjonalt iht BSI PAS 95 Public Specification. Men første CEN standard for inert luft kan bli publisert snart og vil ta over i Europa. Mange tror markedet for alvor starter med CEN standarden.  Sveits, Østerrike, Russland og  Tyskland har inntil videre hver sine midlertidige standarder for inert luft.   

-Inert luft er godt egnet for fjellhaller hvor det er store volum og tett konstruksjon. Eksempler her er kraftstasjoner, sier Geir Jensen og nevner at det største romvolum med inert luft er et 600 000 kubikkmeter lager og at det planlegges anlegg rundt 1 million m³.

Noen referanser på inert luft som det norske inert luft-teamet til COWI har utført:
• Forsmark kjernekraft, Sverige
• Green Mountain Data Centre, Stavanger
• Fonterra Brands Cold Stores, New Zealand (kjølelager)
• RAK Bank De forente arabiske Emirater
• Nytt Østfoldsykehus (IKT rom)
• Kulturhistorisk Museum, Oslo (magasin)
• St. Olavs Hospital, Trondheim (IKT rom)
• Bank i Trondheim (IKT rom)
• Lerøy Fossen (fryselager)
• Universitetsmuseet i Bergen (magasin)
• Teknisk Museum (magasin)