Økt innendørs luftfuktighet kan være positivt for opplevd luftkvalitet, øye- og luftvejssymptomer og ytelse i kontorbygninger, ifølge Wolkoff, seniorforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og tidligere professor i inneklima. (Se faktaboks nederst). En rekke spørreundersøkelser i kontorbygninger har vist assosiasjoner mellom lav relativ luftfuktighet ( 5 til 30 %) og økt andel klager på opplevd tørr og dårlig luft, og irritasjoner i øyne og øvre luftveier. – Mange intervensjonsstudier har vist at økt relativ luftfuktighet kan lindre opplevelsen av tørr luft, og symptomer på tørre øyne og øvre luftveier, poengterer Wolkoff i sin oversiktsartikkel. Testet ved sykehus og kontorbygninger Effekten av å øke relativ luftfuktighet er undersøkt i flere epidemiologiske og i kontrollerte studier, og i ulike omgivelser. I sin artikkel oppsummerer Wolkoff blant annet forskning fra sykehus og kontorbygninger. Studier ved sykehus:
  • Befukting fra 33 til 44 % relativ luftfuktighet senket følelsen av dårlig termisk komfort og opplevd tørr luft blant ansatte, men ikke blant pasienter. Det viser en studie over 3 måneder blant 45 ansatte og 36 pasienter, hvor befuktere ble installert i halvparten av rommene etter to måneder. (Hashiguchi, 2008)
  • Opplevelsen av tørr luft og luftveissymptomer sank signifikant med befukting, viser en undersøkelse blant 104 sykehusansatte. Dampbefukting til 40 - 45 % relativ luftfuktighet i to enheter ble sammenlignet med to kontrollenheter med relativ luftfuktighet mellom 25 og 35 %. (Nordström, 1994)
  • Det å øke relativ luftfuktighet fra 35 % til 43 % ga signifikant lavere opplevelse av tørr luft blant 26 sykehus-ansatte. Opplevd inneklima var bare litt lavere i kontrollgruppen. Medisinske undersøkelser fant ingen endringer i faktorer som stabilitet av tårefilm. (Norbäck, 2000)
Finske forskere med Leena Reinikainen i spissen gjorde på 1990- og 2000-tallet en rekke studier av relativ luftfuktighet i kontorbygninger.
  • Relativ luftfuktighet 30 til 40 % (med befuktere), ga færre symptomer på tørr luft enn relativ luftfuktighet 20 til 30 % ( i perioder uten befuktere). Men opplevelsen av dårlig luft (stuffy air) økte signifikant under befuktingen, ifølge en studie blant 290 ansatte i kontorbygninger. (Reinikainen, 1992)
  • En annen studie med et panel på 20 personer fant at dampbefukting opp til 30 til 40 % relativ luftfuktighet ga dårligere opplevelse av inneklimakvalitet, spesielt blant kvinner. Forskjellene var imidlertid ikke signifikante. (Reinikainen 1997)
  • Befukting ga færre symptomer på tørr nese og lindret tette neser i en studie med 368 respondenter. Også tørre øyne ble lindret, men ikke signifikant. Relativ luftfuktighet var 25-26 % for kontrollgruppen, mellom 21 og 49 % for befukter-gruppen. Også denne studien peker på en sammenheng mellom befukting og følelsen av dårlig luft. (Reinikainen 2003).
I artikkelen oppsummerer Wolkoff også en rekke andre typer studier av relativ luftfuktighet, blant annet på øyne, klimakammer- studier, studier av stemmebånd og stemme og overlevelse av influensavirus. Ut fra forskningen han har oppsummert, tror Wolkoff vi trenger muligheten til å kontrollere luftfuktighet. – Personlig tilpasning av luftfuktighet og temperatur ser ut til å være veien mot et tilfredsstillende arbeidsmiljø, konkluderer han, men legger til at sentral eller lokal befuktning også er en mulighet. Anbefalingen «Tørr og kjølig» må tolkes varsomt I 2007 publiserte Peder Wolkoff en oversiktsartikkel sammen med Søren K Kjærgaard (se nederst). – Studier indikerer at relativ luftfuktighet rundt 40 % er bedre for øyne og øvre luftveier enn nivåer under 30 %, konkluderer Wolkoff og Kjærgaard. Optimalt luftfuktighetsnivå kan være forskjellig for øyne og luftveiene i forhold til uttørking av slimhinner. – Anbefalingen om at inneklima bør være tørt og kjøling kan være nyttig for å evaluere umiddelbart opplevd luftkvalitet i tester av emisjoner fra materialer, men det bør vurderes varsomt i forhold til å utvikle symptomer på irritasjon i øyne og øvre luftveier i løpet av en arbeidsdag, understreker forskerne. De poengterer at det ofte tar tid før symptomer oppstår. – Epidemiologiske studier, kliniske studier og forsøk i klimakammer indikerer at lav relativ fuktighet forsterker utvikling av tørre øyne. Det skjer muligens i større grad hos eldre, selv om den umiddelbart opplevde luftkvaliteten kan være gunstig, skriver Wolkoff og Kjærgaard. Faktorer som forverrer stabilitet av tårefilm I en tredje oversiktsartikkel (fra 2017) har Wolkoff sett på ytre øyesymptomer i innemiljø. Irriterte øyne er på klagetoppen i kontormiljøer, spesielt på arbeidsplasser med stor grad av kognitivt krevende arbeid foran (data)skjermer, poengterer han i artikkelen. Symptomene på irriterte øyne er spesielt utbredt blant middelaldrende og eldre, og i større grad blant kvinner enn menn. Dette er også de vanligste symptomene ved øyeklinikker, ifølge Wolkoff. Stabiliteten av tårefilmen er viktig for øyehelsen. Tårefilmen er en klar, sammensatt væske på hornhinnen som smører øyets overflate, fukter og skyller øyet når vi blunker. Tårefilmen inneholder antioksidanter, proteiner (med antibakteriell aktivitet) som beskytter mot infeksjoner, næringsstoffer, vitaminer og andre substanser som beskytter øyets overflate mot skader forårsaket av faktorer som oksidativt stress. En rekke faktorer i innemiljøet kan skade tårefilmens stabilitet: Aldre, kontaktlinser, kosmetikk, diett, trekk, kjønn, lav  luftfuktighet og høy temperatur, medisin, utendørs forurensning og visuelt krevende arbeid. – Flere nyere epidemiologiske studier har vist sterke assosiasjoner mellom lav relativ luftfuktighet og forekomst av symptomer på tørre øyne, i tråd med kontrollerte studier, skriver Wolkoff. Kontrollerte studier med både friske personer og personer med moderat tørre øyne-sykdom har vist at lav relativ luftfuktighet skadet tårefilmen. Referanser Peder Wolkoffs oversiktsartikler omtalt her: Indoor air humidity, air quality, and health – An overview. International Journal of Hygiene and Environmental Health, 2018.  (fullversjon åpen) External eye symptoms in indoor environments. Indoor Air 2017. (fullversjon åpen) The dichotomy of relative humidity on indoor air quality. Environment International 2007 (sammendrag) FAKTA: Peder Wolkoff Peder Wolkoff er seniorforsker, tidligere professor i innemiljøforskning ved det Nationale forskningscenter for arbejdsmiljø (2004-2012)), og adjungeret professor ved Kemisk Institut, Københavns Universitet (2009-2019). Wolkoff har M.Sc. (1972) og Ph.D. (1976) i organisk kjemi og en D.Sc.(Med) i innemiljø og helse (1996), alle fra Københavns Universitet. Han har 35 års forskningserfaring i innemiljøkjemi og helseeffekter, og med 156 vitenskapelige publikasjoner et h-index på 40 og 52 hhv i WebofKnowledge og Google Scholar. Wolkoff  var medoppfinner av mikroklimakammeret ”FLEC” i 1991, som senere er blitt til både nordisk og internasjonal ISO-standard (ISO 16000-10). Han utviklet den danske merkeordningen for inneklima for avgassing fra byggematerialers og helsemessig vurdering. Wolkoff er medlem i en arbeidsgruppe i EU som utvikler og anbefaler harmoniserte, helsebaserte referanseverduer for å vurdere emisjoner fra produkter. ResearchGate: https://www.researchgate.net/profile/Peder_Wolkoff GoogleScholar: http://scholar.google.dk/citations?user=kla8lEAAAAAJ&hl=da