Nylig delte Espen Teien, styreleder i Ringvoll VVS og Varmepumpeteknisk, sine tanker og erfaringer fra sine 40 år i rørfaget, og oppfordret bransjen til å stole mer på den faglærte rørleggeren, men også å luke ut de useriøse aktørene og produktene som ikke holder vann. Rognlien sier seg enig i mye. 

- Ja, at vi må stole på rørleggeren og ikke lage et regelverk som kompliserer faget, stiller jeg meg gjerne bak. Det sistnevnte vitner om at praktikerne, de som faktisk er ute og omsetter teori i praktisk arbeid, ikke har fått sitte rundt bordet når TEK-en og bransjestandarder er blitt skrevet. 

Også Rognlien er en svært erfaren «rørmann». Han er utdannet rørleggermester, og har mer enn 30 års fartstid som fagmann. De siste 24 årene rørleggermester i Olav Thongruppen, men stillingen som Drifssjef Konsern for hotell og restaurantbyggene de siste årene gjør at han ikke lenger er direkte involvert i rørfaget på samme måte som tidligere.

- Når de som skriver regelverket ikke snakker rørleggernes stammespråk eller har praktisk erfaring, blir det fort beslutninger basert på byråkratens språk og lite konkret. Da kan resultatet bli anbefalinger som både er komplisert og ekstra fordyrende, samt beskrivelser som er vanskelig å forstå.  Det er et problem. 

- Jeg har blant annet sagt nei til å ha for et fordelerskap på hvert eneste bad ved restaurering eller nybygg av hoteller. Det mener jeg er unødvendig. 
Rørleggerne har fått beskjed om at det ikke oppstår lekkasjer hvis de legger rørene riktig, og jeg stoler på at det blir gjort. Dårlig håndverk er normalt aldri et problem hos oss. 

- Dessuten ligger badene rett over hverandre både i gamle og nye bygg. Om man bygger riktig, vil heller ikke en lekkasje i et bad være ødeleggende for noe. 

Setter konkrete krav

Olav Thon Gruppen har en innkjøpsavtale og et utvalg prekvalifiserte rørleggere de samarbeider med. Det blir stilt konkrete krav til faglig kvalifikasjoner, at de har arbeidsmiljø og HMS på stell, at rørbedriften har tilknyttet seg lærlinger osv. Men også i forhold til hvilke produkter og løsninger som benyttes. 

- Min erfaring er at spesielt små og mellomstore bedrifter som har en aktiv ledelse, fungerer veldig bra. Men vi følger nok litt ekstra med i og med at vi er selvassurandør og tar all risiko selv. Det har hendt ved overtakelse at rørleggerne har sagt at de skulle ønske at de hadde valgt elektro, sier han med et smil. 
Rognlien var selv ute i felten og skrudde fra midten av 80-tallet og fram til rundt år 2000, en tid hvor de gjerne la Kuterlex og loddet på platealbuer skjult fram til sanitærutstyret. 

- Det kunne være en utfordringen at rør som var støpt ned i betong beveget seg, men det fanget vi opp ved å bruke kobberrør som var isolert med cellegummi. Det var aldri noe problem. De rørene holdt både i 30 og 40 år.  

- Jeg er imidlertid mest glad i synlig rør, der det er mulig. I større bygg har man jo sjakter, hvor det er fint å legge tekniske føringsveier. Har man tilkomst dit, trenger man ikke mer. 

- Hva er dine tanker om at vannskadene fortsetter å øke, til tross for alt fokus det har fått og alle forhåndsregler rørleggerne pålegges å ta? 
- Det er selvsagt mange årsaker til at ting går dårlig. Det kan være tidspress, det kan være fokuset som blir feil fordi du blir forstyrret under arbeidet, eller det kan at du velger feil produkter om du ikke har tilstrekkelig kunnskap. Men bruker du en utdannet rørlegger med den kunnskapen han eller hun skal ha, utgjør det ikke noe stor risiko. De rørleggerne må vi stole på. 

Utfordringen ligger heller i at de som bestiller oppdragene ikke er bevisste på hva slags kvalitet de får, mener han. 

-  Vår klare holdning, er blant annet at det ikke skal brukes pressfitting på sprinkler, men gjenget stål eller rillet rør. Vi har noe etterslep på bygningsmassen, og i noen eldre bygg er det brukt pressfittings i sprinkleranlegg. I slike tilfeller blir det det notert av sprinklerkontrolløren vår og lagt inn som et avvik i systemet om at de rørene skal byttes ved neste oppgradering. 

Dette til tross for at han er enig i at de som mener at pressfittingsproduktene i seg selv er blitt bedre. 

- Før kunne det legges galvanisert Mapress til sprinkler, og det har gått dårlig noen steder. Samtidig risikerer du at pressfittings kan stå uklemt ganske lenge før den slipper. Selv om man i dag får rustfrie sprinklerrør med pressfittings, er det veldig vanskelig å se forskjell. Derfor synes vi det er greit å unngå at en rørlegger i vanvare tar feil rør til feil nisje. Det sikrer vi oss veldig imot ved at vi rett og slett bare unngår det.
 

- La rørleggeren få skru!

Hotell-kjedens driftssjef trekker også fram at det er mye større tidsbruk på papirarbeid i dag enn for 30 år siden. 

- Der du før hadde fått en autorisasjon som rørlegger og med det vist at du kunne faget, holdt det med å tegne rørene og beskrive hva du skulle gjøre i en byggesøknad eller anmeldelse. Det har nok gått litt kompetanse tapt underveis. Jeg vet eksempelvis fortsatt at en kupling angir vannretningen, men jeg ser at ikke alle gjør det i dag. 

En årsak til den negative utviklingen, er at det i dag er blitt lettere å legge plastrør skjult, som hvem som helst kan gjøre, resonnerer han. 
- Mens det tidligere ble lagt kobberrør, hvor man gjerne måtte bøye rørene med varme og topplodde, som krevde at du kunne håndverket. Modernisering av produktene må selvsagt til, men samtidig er dilemmaet at det bidrar til å slippe til ufaglærte på en helt annen måte enn før. 

- Jeg har veldig tro på at man må bruke riktig kvalitet på rør og deler, og garantisten for det fram til nå er grossistene i samarbeide med firmaene – selv om jeg ikke kjenner den delen av bransjen så godt lenger. Vi er tydelige på at vi ikke bruker rørleggere som handler på Bauhaus eller Maxbo, men jeg tipper at en del av de som blir rammet av vannlekkasjer er nettopp de som har «klemmingsrørleggeren fra Bauhaus».

Rognlien stiller seg også undrende til at forsikringsbransjen ikke stiller strengere krav til dokumentasjon på utført rørleggerarbeid. 

- I dag har vi så mange digitale verktøy som kan brukes, eksempelvis boligmappa. Det er en enkel måte for rørleggeren å legge inn bekreftelse på utført arbeid og materialbruk, som er en garanti for neste kjøperne eller om det skulle oppstå lekkasjer. 

Han minner også om at det er både feil og urettferdig å utelukkende peke på rørleggeren for den høye vannskadestatistikken. 

- Om det er et sprinklehode som blir slått hull i av en eller annen grunn når anlegget er i drift, oppstår det fort en vannskade. Eller at det er rør som fryser på et kaldt loft eller et sluk som går tett. Men det er jo ikke rørleggerens feil at slike ting skjer. 

Hva er din helhetlig vurdering av rørbransjen?
- Mitt hovedinntrykk av rørbransjen - og tekniske fag generelt – er at de fleste har yrkesstolthet og kvalitet som drivkraft. Men det vil alltid være folk som har lyst til å tjene raske penger og som tar på seg hele jobben i forbindelse med bygging av bad, uten at kunnskapen er der. Da kan et billig bad fort bli veldig dyrt. 

- Jeg synes at vi i mye større grad må ha troen på at bransjen er god, at det er gode folk som jobber med rør. Det er mye bedre at de gjør rørjobben bra enn at de fyller ut papiret riktig. 

Han kommer likevel med en replikk  når han sammenligner rørbransjen med ventilasjon og elektro. 

- Er det ett område rørleggeren med fordel kunne blitt bedre på, må det være at de dropper å ha telefonen i baklomma når de er på jobb, fordi den stjeler oppmerksomheten. Er du avhengig av telefonen, må du i hvert fall ha den på lydløs og ikke være opptatt av å sjekke nyheter og chatte mens du skrur. Akkurat det burde det vært regler mot. Er du midt i en skrukopling og blir avbrutt, kan det fort resultere i at du mister fokus og glemmer å skru til. Ser du en kirurg jobbe med telefonen i lomma , humrer han ? 

- Om en ventilasjonsmontør gjør feil, skrangler det litt i et spjeld og piper litt i en kanal. Om rørleggeren gjør feil, kan konsekvensene blir store!