Ordene tilhører Espen Teien, styreleder i Ringvoll VVS og Varmepumpeteknisk AS, som applauderer Arvid Aalens innspill i VVSforum, sammen med Ole Rontén. 

Les: - Ingen er tjent med å ikke bli stolt på
Les: Våkn opp: rørleggeryrket er superpopulært!

- Aalen er ansatt hos en leverandør og kan lett bli oppfattet av andre som «bare en konkurrent» vi ignorerer. Jeg er derimot overbevist om at han og Rontén bare har gode hensikter på vegne av bransjen med sine utspill, og at de ønsker å utfordre aktørene til å snakke sammen. 

Dette handler ikke om man har ståsted hos Høiax, Armaturjonsson, Geberit eller grossister for den sakens skyld, påpeker han. 

- Jeg synes det er merkelig at ikke de andre leverandørene og grossistene har hoppet på det toget han har satt i gang, men det vitner igjen om at bransjen ikke står samlet. Det sitter mange dyktige folk både hos leverandører og grossister som burde melde seg på i debatter som fremmer gode produkter og rørsystemer. Jeg er veldig enig i Rontèn og Aalens oppfordring om at vi må stole mer på rørleggeren. I stedet krangles det om innstikksmalen, som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. Vi må begynne å stole på at rørleggeren stikker røret i bunn og gjør det riktig, uansett om han eller hun bruker innstikksmal eller ikke. 

Mye har endret seg til det verre

Espen Teien har vært 40 år i rørleggerfaget, og har således sett utviklingen på nært hold. På godt og vondt. Nå deler han sine tanker med VVSforums lesere. 

- Jeg skal selvsagt ikke påstå at alt var bedre før. Men jeg føler at i tiden fram til Norge, gjennom EØS-avtalen, ble en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet, hadde rørleggeren langt høyere tillit enn i dag. Før 1997 måtte man ha en norsk rørleggermester i bedriften, som var en garanti på at kvaliteten på det som ble levert var bra, og at du kunne stole på rørleggeren. 

- I dag kan «gud og hvermann» komme til Norge og starte rørleggerbedrift, selv om de knapt vet hva et rør er. Det har jeg opplevd selv på byggeplasser med innleie, hvor de som har hevdet de er rørleggere ikke har hatt peiling på faget. Det er ganske ille, da det går ut over de som er seriøse og gjør alt etter boka. 

- Og Mesterbrev betyr jo nesten ikke noe lenger. Man må ikke være mester for å være en god rørlegger, det er ikke det jeg sier. Men med de papirene har du dokumentasjon på at du kan drive en bedrift, som jeg synes er viktig. Dessverre er det mange som heller går etter den billigste prisen i stedet for å etterspørre kompetanse, og ender opp med elendig håndverk. 

- Dårlig håndverk av ufaglærte

De siste årene har vannskadeforebygging vært mer i fokus mer enn noen gang, men likevel øker antall vannskader og forsikringsutbetalinger. «Alle» peker på rørleggeren. Det mener han både er urettferdig og direkte feil. 

- Det er ikke noe tvil om at det er vannskader, som jeg vil påstå i stor del skyldes enten at folk har skrudd selv, eller av en som kaller seg rørlegger, men som ikke vet hva han driver med – og gjerne med billige produkter med dårlig kvalitet. For meg er det innlysende at vi først må lokalisere problemet for å kunne ta tak i det. I stedet får hele bransjen skylden, også de 99 prosentene som driver seriøst.

Selv om det nå ikke er lov å leie inn arbeidstakere gjennom bemanningsbyråer i Oslo og de omkringliggende fylkene, påstår han at det fortsatt leies ut rørleggere som ikke har den formelle kompetansen. 

- Mange bemanningsbyråer har kjøpt opp små rørleggerfirmaer, da er det plutselig lovlig igjen ved at de nå leies ut gjennom rørleggerfirmaet. I tillegg er det for enkelt å skaffe seg papirer på prosjekterende i de ulike tiltaksklassene. De nødvendige papirene kan man enkelt skaffe seg ulovlig, og det gjøres ikke noe bakgrunnssjekk på de papirene man kommer med fra utlandet. Bare de er oversatt til et skandinavisk språk, så er det bra nok. Det vet jeg 100 prosent at det svindles på. Ansvaret for å tette slike smutthull, ligger hos myndighetene. 

Han understreker samtidig at han synes det er bra at vi kan hente nødvendig arbeidskraft fra utlandet når det er behov for det, og at de fleste er dyktige. 
- Men det er som sagt de som ikke har den formelle kompetansen jeg mener vi må komme til livs.  

Forsikringsbransjen må stramme inn

Teien mener at forsikringsbransjen har en nøkkelrolle for å kunne endre dagens situasjon, men hevder at forsikringsselskapene sitter stille i båten og bare skrur opp forsikringspremiene i stedet for gjøre noe aktivt som forebygger vannskadene. 

- Skal du ringe en rørlegger som er godkjent, skal du vite at du får bra produkt. Du skal ikke tvile på at det du får i veggen din eller utenpå veggen holder høy kvalitet. Men i dag kan alle få tak i rimelige rørprodukter via nettbutikkene, Megaflis, Clas Ohlson og byggevarehus, og det er ikke noe i loven som hindrer at man kan utføre arbeidet selv eller en «rørleggerkyndig venn». Derfor burde forsikringsbransjen i mye større grad satt ned foten og sagt at det er ikke akseptabelt. 

- De kunne gjort noe så enkelt som å forlange kvitteringen på produktene som er brukt og for arbeidet som er gjort før de dekker skadene etter en lekkasje. 
Har du ikke det, får du heller ikke noe tilbake på forsikringen. Først da hadde vi fått bukt med svart arbeid og hjemmesnekret håndverk. 

- Og når kunden får et kontantoppgjør fra forsikringsselskapet for å utbedre skadene selv, er det null kontroll på at jobben faktisk blir gjort av fagfolk. Sannsynligheten for at forsikringstakeren igjen vil bruke de billigste løsningene, er stor. Jevnlig får vi henvendelser fra skadesaneringsselskaper om å prise en forsikringsjobb, men som vi etterpå aldri hører noe mer fra. Det skinner gjennom at man her bare skal ha en pris fra en profesjonell aktør i et kontantoppgjør, for så å bruke det rimeligste alternativet for å sitte igjen med mest mulig penger.   

- Det eneste forsikringsselskapene gjør når antall vannlekkasjer – og utbetalinger – øker, er rett og slett å legge på forsikringspremien og sende regningen til alle forsikringstakerne.  Så lenge det praktiseres på denne måten, kommer vi aldri videre. Her burde myndighetene vært mye mer på banen for å sikre at det må dokumenteres at det brukes fagfolk til rørleggerarbeidene. 

Han etterlyser også statistikk på årsakene til vannlekkasjer. 

- Før hadde vi Vannskadekontoret, som hadde en form for reell statistikk som eksempelvis sa noe om at en vannlekkasje skyldes at kunden hadde gjort arbeidet selv. I dag vet vi ingen ting om årsaken til vannlekkasjen, men rørleggerbransjen får likevel skylden. 

- Dersom årsakene til mange vannlekkasjer er at en snekker har slått en spiker gjennom vannrøret i veggen, fjerner vi ikke årsaken med krav om enda flere lekkasjestoppere, resonnerer han. 

Har ikke hengt med i timen

- Hva tenker du om jobben Rørentreprenørene Norge gjør, som skal fremme rørbransjen og rørleggerbedriftenes arbeidsvilkår? 
- Jeg tenker at Rørentreprenørene Norge gjør mye som er bra, men det er også mye som burde vært tatt tak i som de ikke gjør, kanskje fordi det er for mange hensyn å ta. De burde vært mye tydeligere i en del sammenhenger, og kanskje snakket de mindre rørleggerbedriftenes sak i enda sterkere grad. Men da må også flere rørleggere melde seg på i dialog, og ikke minst engasjere seg i sentrale temaer og spørsmål som angår våre betingelser og vår arbeidshverdag.  Vi rørleggere må stå sammen og vise at de har et sterkt fellesskap i ryggen. 

- Selv om bransjen er i mot mye av det vi er blitt pålagt, har vi ikke tyngde nok til å stå i mot. Vi skulle ha marsjert i tog for å få gjennomslag. Men også kraften i fagforeningene er blitt vannet ut med årene. Det føles som at de som sitter i fagforeningene bare tenker på egen karriere og hvor de skal jeg få seg jobb når de er ferdig på fagforeningskontoret.

Teien trekker også fram illojalitet i bransjen som en negativ faktor på utviklingen. 

- Er det eksempelvis en rørleggerbedrift som setter ned foten i et prosjekt fordi den blir skviset på pris eller at forutsetningene for å kunne levere et godt håndverk er for dårlige, står det andre rørleggerbedrifter i kø for å ta oppdraget. Her har rørbransjen mye å lære eksempelvis av heismontørene. Er det én heismontør som legger ned arbeidet i protest, blir heisen stående til man er kommet til enighet! 

- Mange sitter sikkert også og godter seg over en annen rørleggerbedrift som sliter, og tenker at det er en konkurrent til som forsvinner, i stedet for å stå sammen med vedkommende om felles utfordringer. Og selv om noen ringrever i bransjen prøver å stikke fram hodet litt og komme med synspunkter, blir de aldri fulgt opp. Mange er enige om at ting ikke funker, men likevel skjer det ikke noe mer. Til slutt gidder man ikke uttale seg, fordi det hjelper ikke uansett.  

- Rørbransjen har ikke noe kraft lenger overfor myndigheter. Ingen bryr seg hva rørleggerne mener!

- Å dytte på oss flere krav er feil vei å gå

Teien mer at mange av myndighetskravene som blir tillagt bransjen, er feil vei å gå. I tillegg til å gjøre byggene dyrere, er mye også ikke gjennomførbart i praksis, hevder han. 

- Det kan virke som at de som har bestemt regelverket ikke har vært på en byggeplass før. Jeg synes SINTEF er et bra organ som er viktig å ha for å regulere flyten av materiell. Men også der ser vi at det svikter innimellom, for vi kan komme over rørdeler og armaturer som ingen verken har sett eller hørt om. Da har det vært at det har kommet et firma fra utlandet med deler og rør de bruker her. Da er det ikke så rart at det går galt. 

- Om du bruker et rørleggerfirma her i Norge i dag som bruker kjente produktmerker og som følger bruksanvisningen, så skjer det svært sjelden noe feil. Jeg mener helt klart at det må frislippes litt på regelverket som i dag forvirrer mer enn det gagner bransjen. Man må innse at vi rørleggere faktisk sitter med førstehåndskompetanse, og må få den tilliten vi fortjener til å utføre vårt fag med kunnskap og erfaring. I stedet påtvinges bransjen masse kostnadskrevende og lite gjennomførbare krav om rør-i-rør, vannstoppere, lett utskiftbarhet, synliggjøring av eventuelle lekkasjer osv osv. 

- Sprinkleranlegg derimot, som det kommer mye mer vann fra om noe går galt, støper vi i dekker uten problemer. Vi bruker gode, gammeldagse skrukoblinger som skrus opp i tak og tekkes igjen. Slik står det i mange tiår. Det gjorde også kobberrørene, inntil kvaliteten begynte å forringes på rør og deler fordi produsentene skulle tjene mer penger. Jeg ser fortsatt anlegg som har stått skjult i vegg i både 50 og 60 år, som har holdt seg potte tett. Hvorfor skulle det plutselig bli mer lekkasje nå om det hadde blitt tillatt å presse rør som legges i veggen. For meg er det som et helt rør. Bare ta trykktest, så vil eventuelle lekkasjer oppdages. 

- TEK-17 er på villspor

Teien har også klare meninger om TEK 17, som han sier både er komplisert, tvetydig og ikke er tilpasset virkeligheten.  

- I dag bør du som rørlegger helst ha en advokat med på laget som har satt seg inn i TEK 17 før du kaster deg over et stort byggeprosjekt og skal sitte rundt bordet med en totalentreprenør. Ellers kan du lett bli overkjørt og bli fortalt hva vi skal gjøre og ikke gjøre. 

- Det er selvsagt bra at vi har et regelverk, men jeg mener TEK 17 er helt på villspor. Det er SINTEF-bestemt, tydeligvis uten at de har kommunisert så mye med de som faktisk er ute på byggeplassen og fulgt utviklingen tett gjennom mange år. Det har faktisk skjedd mye på 20 år og det finnes gode løsninger som TEK 17 ikke fanger opp.   

- Dessverre trumfer teksten i TEK 17 rørleggernes erfaring om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i praksis, samt all sunn fornuft. Jeg mener eksempelvis at den utskiftningsbare innbygningssisternen er helt «på trynet». Det samme med pressfittings. Er røret loddet, er det som helt rør å regne, men ikke om det er presset. 

- Det er noe av det dummeste jeg har hørt!