EU innfører en rekke direktiver og forordninger for å oppfylle sine mål, direktiv og regelverk som blir ansett for å være EØS-relevante, blir innlemmet i norsk lov, skriver VKE (Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi) på sin hjemmeside, en artikkel forfattet av foreningens daglige leder og bransjesjef Ventilasjon Mats Eriksson.

Her henvises det til at i en nylig fremlagt EU-rapport framheves moderne energieffektiv ventilasjon som en av EU’s viktigste energisparere. Allerede i dag sørger moderne energieffektiv ventilasjon for 10 % redusert oppvarmingsbehov i EU, sammenlignet med behovet ved bruk av naturlig ventilasjon.

VKE-foreningen påpeker at fremtidig potensiale er meget stort. I perioden frem til 2025 kan aktiv bruk av moderne energieffektiv ventilasjon redusere oppvarmingsbehovet med 1200 TWh, eller 5 ggr. den samlede energibruken i Norge.

Eriksson skriver at vårt samfunn og vår bransje påvirkes i betydelig grad av en tiltakende globalisering, og ikke minst av beslutninger i EU. For vår bransje er det i særlig grad klima- og energipolitikken som er en ”driver” av utviklingen. EUs nåværende klimapolitikk er basert på de såkalte 20-20-20-målene.

Disse målene er utslippene av klimagasser skal reduseres med 20 prosent sammenliknet med 1990. Andelen fornybar energi av samlet energibruk skal øke til 20 prosent i 2020 og energibruken i 2020 skal reduseres med 20 prosent.

Et av de direktiver som er kommet fra EU er Økodesign og energimerking av energirelaterte produkter.  Dette er også innført i Norge.

Økodesigndirektivet er et rammedirektiv. Direktivet angir derfor ikke konkrete krav til enkeltprodukter. Slike krav gis i egne forordninger.

Krav utarbeides kun for produkter som har et betydelig markedsvolum, miljøpåvirkning og forbedringspotensial, skriver Eriksson og viser til NVEs omtale av Økodesigndirektivet.

Om direktivet skriver NVE på sin hjemmeside at Økodesignkonseptet er initiert av EU og har, gjennom miljøvennlig design, til hensikt å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus.

Dette innebærer blant annet at det skal settes minimumskrav til energieffektivitet for energirelaterte produkter som skal selges på EUs marked (CE-merket). Ved å sette klare krav om energieffektivitet, vil produsenter tilpasse seg kravene allerede i designfasen for produktet. I EU gjelder en forordning fra den er vedtatt. I Norge vil en forordning formelt sett først være juridisk bindene på et noe senere tidspunkt.

Dette skyldes at forordningen både må aksepteres som en del av EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk lov eller forskrift. Inntil forordningen er gjennomført i norsk rett vil det gjeldende nasjonale regelverk gjelde.

Etter at forordningen har tatt til å gjelde i Norge, vil fremdeles "gamle" produkter som allerede finnes på lager hos grossister og forhandlere innenfor markedet kunne selges ut.

Eriksson skriver at det allerede nå foreligger en sluttrapport for ventilasjonssystemer som en del av «Ecodesign Preparatory Study ENTR Lot 6 - Air Conditioning and Ventilation Systems».

Rapporten omfatter en «Executiv summary» og syv delrapporter, som alle (til sammen ca. 600 sider) kan lastes ned fra http://www.ecohvac.eu/documents.htm. Sluttrapporten for “Air Conditioning” ligger også på samme link.

VKE har løpende fulgt opp dette arbeid, primært via samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner og de europeiske fellesorganisasjonene Eurovent og AREA, skriver Aasen og viser til at det er fremlagt et felles nordisk forslag om bruk av SFP (Spesific Fan Power  - viftedrift) som grunnlag for dokumentasjon av ventilasjonsaggregater (AHU), se Task 7 - LOT 6 – Ventilation og Europaportalen.

Europaportalen oppdaterte sin hjemmesideinformasjon i april, og her står det at EU-kommisjonen har avsluttet en forberedende studie av klimaanlegg > 12 kW og ventilasjonssystemer til store bygninger. Studien har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming. Studien gir forslag som kan resultere i en forordning som fastsetter krav til produktenes utforming både når det gjelder energibruk, forbruk av ressurser og andre miljøpåvirkninger. De foreslåtte kravene vil kunne gjennomgå endringer i prosessen helt frem til endelig vedtak.

Forordningen ligger innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (eks vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket.

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.

Produktene som omfattes er klimaanlegg med kjølekapasitet > 12 kW, herunder chillers (væskekjølere til nedkjøling av luften i en bygning) og alle ventilasjonssystemer til store bygninger, f.eks. kontorbygg, større butikker, sykehus, skoler, flyplasser, idrettsarenaer og kinoer.

Den nylig fremlagte EU-rapporten sier bl.a. at det er hensiktsmessig å stille økodesignkrav til produktene som omfatte, det vil siventilasjonsaggregater med installert effekt per vifte større enn 125 W.

VKE vil ikke anbefale å innføre krav om obligatorisk energimerking av disse produktene, da de er teknisk komplekse og primært brukes av profesjonelle. I tillegg er det utviklet frivillige sertifiseringsordninger, f. eks. Eurovent Certification for de aktuelle produktene.

På vegne av VKE gir Mats Eriksson noen kommentarer til EU-rapporten. Blant annet at de produkter og løsninger som er aktuelle i det nordiske markedet er i de fleste tilfeller langt bedre enn de minimumskrav som kan bli et resultat av en fremtidig EU-forordning under Økodesigndirektivet.

Det er likevel viktig at den informasjon som legges til grunn, og de krav som formuleres, er relevant for nordiske forhold, skriver han.

Andre momenter som VKE mener det er viktig å følge opp overfor EU og i Norge er lokal kjøling. Hun påpeker i rapporten sier: “Most of the space cooling in today’s modern buildings is taken care of by water-based systems (‘chillers’ and ‘fan coil units’) or refrigerant-based products.”

Dette er ikke i overensstemmelse med praksis i Norge. I TEK § 14-3. Energitiltak kreves at bygning skal ha energikvaliteter som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling (romkjøling).

Om energieffektivisering og inneklima/luftkvalitet viser hun til at dette også står i rapporten: “The energy-saving ErP-effect is more than 4 times higher than the energy consuming EuP- effect, at equal performance in terms of indoor air quality, leading to a significant net saving with each new mechanical ventilation unit that is used instead of natural ventilation.”

VKEs oppfatning er at det er viktig å skape bred forståelse for den betydelige energisløsing det er når man prøver å sikre tilfredsstillende luftkvalitet ved bruk av naturlig ventilasjon. 

Dette blir særlig viktig når det skal gjennomføres energieffektiviserende tiltak i eksisterende bebyggelse. Det er da utfordrende å finne tekniske løsninger som medfører at man kan ta bruk moderne energieffektiv ventilasjon.

Energieffektivitet ved like forutsetninger om inneklima og luftkvalitet er et tema VKE vil ta opp ved opprettelsen av det fra Regjeringen annonserte utviklingsprogrammet for økt kunnskapen om hva som gir et «Godt Inneklima».

Konklusjonen er at VKE vil påvirke prosessen frem til en ferdig forordning, og dette omfatter flere trinn. I dette arbeidet vil VKE samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner og de europeiske bransjeorganisasjonene, via norske myndigheter, NHO og Norsk Teknologi.

Tidsramme for behandlingen innen EU er usikker. I tillegg kommer tiden for vurderingen av EØS-relevans, og eventuell innlemmelse, avslutter Mats Eriksson i VKE.