Årets VA/VVS-møteplass er historie og daglig leder i VA- og VVS-produsentene (VVP), Bjarne Haugland har allerede radaren på for konferansen i 2017. Omrisset til tema og program for neste års Møteplass ligger allerede der. -Rapporten vi fikk utarbeidet av Menon Economics var en god bekreftelse på tilstanden i vår bransje. Rapporten gir oss temaer og grunnlag for videre debatter i 2017, mener Haugland. Spørsmålet som Menon Economics stiller i sin rapport, er om dagens organisering av verdikjeden til VA- og VVS-bransjen er egnet til å møte morgendagens utfordringer. Tja er kanskje et dekkende hovedsvar. Mye av funnene i rapporten er kjent fra før av, så nytteverdien ligger primært i at vurderingen er samlet mellom «to permer» og følgelig blir dette et godt utgangspunkt for videre drøftelser internt i bransjen. De tre arrangørene, NRF, VVP og RørNorge var svært godt fornøyd med både deltagelsen og innholdet under VA-VVS samlingen på Olavsgaard hotel sist uke. Fra venstre: adm.direktør, Tor Backe, Rørentreprenørene Norge, adm. direktør Terje Røising i NRF, og daglig leder i VVP, Bjarne Haugland.  Våger utfordringer -Vi har fått fakta på bordet og vi har våget å utfordre oss selv. Det burde gi alle i verdikjeden muligheter til å foreta forandringer der det er mulig og nødvendig, sier Bjarne Haugland, som selv brenner for å finne optimale løsninger for bransjen i årene som kommer. Den klassiske verdikjeden består av produsent, grossist og rørlegger. Bedriftene i verdikjeden er veldig forskjellig, der en produsent kan omsette for 100 millioner, en grossist for 1,7 milliarder kroner og rørleggerbedrift for 4 millioner kroner. Eierstrukturen er også ulik, mens produsentene og grossistene i hovedsak er utenlandsk eid, så er rørleggervirksomhetene primært norsk eide. Veksten i verdikjeden er også ulik, men alle har en vekst de siste årene, men fellesnevneren er at veksten er lavere fra 2009 til 2014 enn den var fra 2004 til 2008. Liten forandring Menon påpeker at det er verdt å merke seg at produsentens plass i verdikjeden har forandret seg svært lite de siste ti årene. Produktkompetansen er spisset, men ellers er mye som før, der produsentene kan selge kjente merkevarer til hvem de vil. Når det gjelder grossistene er de sterkt konsolidert, der styrken ligger i effektiv distribusjon, lager med hentesteder, helsortiment, fungerer som en kredittinstitusjon, har full prisoversikt, direkte kontakt med rørleggerne, direkte kontakt med produsentene og man importerer produkter i konkurranse med etablerte kundekontakter. Under sterkt press - Markedet til rørleggeren er voksende, men markedet er under sterkt press, påpekte Anne Espelien i Menon. - Styrken ligger i fagkunnskap knyttet til installasjoner, samt høy fagkunnskap om produkter og funksjoner. Rørleggernes direktekontakt med kunden er også meget viktig. Det samme med rådgivning og prosjektering. Maktmiddelet til rørleggeren ligger i prisingen av varen ut til kunde, og rørleggeren er med på å påvirke hvilke merker kunden kjøper. Rørleggeren har frihet til å handle med alle, understreket Espelien i sitt foredrag.

Det er ingen tvil om at etablerte produsenter utfordrer grossistene gjennom å finne nye veier til sluttmarkedet. Når det gjelder synlig VVS, så er det flere standardiserte enkeltkomponenter og flatpakkede konsepter enn tidligere.

- Med tanke på design har produsentene førstehåndskjennskap til produktene og til sluttmarkedet. Introduserer innovative produkter som er ukjente i markedet. I dag forholder produsentene seg til grossisten både som logistikkpartner og konkurrent. Andelen direkteleverandører øker.

Rørleggerens fremtid

Menon Economist mener at grossistleddet er ferdig konsolidert og at full prisinformasjon gir muligheter for å øke inntjeningen på lettsolgte produkter. Grossisten må imidlertid ta ut tilsvarende eller økt margin på egne merkevarer for å oppnå vekst, for det er vanskelig å oppnå noe særlig mer enn organisk vekst.

Rørleggerne på sin side har det faglige ansvaret og gjør det som kunden etterspør. Rørleggerens inntekter er, som vi vet, knyttet til varepåslag, timepris og rådgivning. De største rørentreprenørene forhandler direkte med produsenten, mens solide, uavhengige rørleggere forhandler med flere ledd. Nye bedrifter og mindre virksomheter øker forhandlingsmakten gjennom kjedeetableringer, som det kan bli flere av. Nye rørleggerbedrifter får det nemlig vanskeligere om de ikke blir med i en kjede.

Uoversiktlig prissystem Rapporten peker på at bransjen har et uoversiktlig prissystem, der alle vil ha produktene ut i markedet, produsentene tilbyr gode vilkår til grossist, kjede og rørlegger for å holde foten i døra. Grossistene ønsker å binde rørleggerne med hjelp av gode vilkår og bonusavtaler, mens rørleggeren vil maksimere varepåslaget for å styrke egen bunnlinje. Her er det mange motstridende hensyn å ta, mens rørleggeren ikke kan forvente å hente ut så mye på varepåslaget som tidligere siden prisgjennomsiktigheten er større enn noen gang. Det at forbrukeren kommer med produktene selv bidrar til samme utfordring.

-Det er interessant at utførende ledd, altså rørleggeren, må prissette kompetanse høyere fremover. Det vil bidra til å kompensere annet inntektsbortfall, understreker Bjarne Haugland.

Jokerne fremover Fremtidens jokere innen VVS-bransjen heter IKEA, Mega Flis, JULA og Biltema. Flere vil ha en del av VVS-markedet og disse store aktørene presser på. Den teknologiske utviklingen med blant annet prefabrikkerte moduler og On-site 3D-prining fører til at IT-kompetansen blir viktigere. Flerfaglighet blir også i økende grad mer etterspurt siden byggene blir mer komplekse. Menon Economics-rapporten stiller også spørsmål om ikke relasjonsbygging har fått for stor plass i verdikjeden. Det får daglig leder i VVP, Bjarne Haugland til å si: -Relasjonsbygging er viktig, men har kanskje blitt for kostbar. Det er slike, litt ubehagelige påstander vi må våge å diskutere oss i mellom. Vi skal fortsette med slike diskusjoner på neste års Møteplass.