Disharmoni og uklarheter blant normer for fremføring av vann i bygninger oppleves som en hemsko.

Eksempel: Mens vanlige 12 mm rør til en servant er underlagt strenge regler i alle ledd og dermed må gå som rør i rør, er de store hovedfremføringene ikke underlagt samme entydige krav til utførelse. Normene til TEK 10 henger med andre ord ikke på grep sikkerhetsmessig og gir rom for svært ulike tolkninger. Dette volder rørleggerbransjen bekymringer og tar unødig med tid og oppmerksomhet.

Ikke samme krav
Selv om PbL med forskrift og veiledning er ment å dekke alle typer bygg, er det en klar oppfatning i bransjen at veiledning og normer - så som Byggebransjens Våtromsnorm og Sintef Byggforsks byggdetaljblader er utarbeidet kun med tanke på rørinstallasjoner i boliger.

- Utfordringen kommer derfor på bordet når vi har å gjøre med andre bygg; undervisningsbygg, institusjonsbygg, kontorbygg etc. Her blir det satt stor fokus på rør-i-rør installasjoner, og lite på "resten" av røranlegget, sier Morten Korsnes hos K. Lund i Trondheim

I korridorer og sjakter legges dermed rør i store dimensjoner, og en eventuell lekkasje her vil kunne føre til svært store skader.
- Her har vi ikke klare og entydige regler, men reglene er klare på at drenasje fra et rør-i-rør skap skal gå til et rom med sluk eller at det installeres automatisk vannavstenging i rommet, påpeker Korsnes.

I følge dagens veiledning er også åpne rørføringer regnet som vannskadesikre(!) installasjoner.
- Lekkasjer her vil selvfølgelig synliggjøres på en helt annen måte, men det er nå slik at vannlekkasjer gjerne oppstår på tider av døgnet hvor ingen kan forhindre følgeskadene. Vi bruker altså mye energi på å minimalisere skadeomfanget ved lekkasjer i smårør i skjulte konstruksjoner, men det er vel ikke der de største skadene skjer, uten at jeg har noe statistisk grunnlag for å påstå dette, sier Korsnes.

Sprinkeranlegg
Et annet forvirringsmoment er sprinkleranlegg. Her har man å gjøre med vann under samme trykk som forbruksvann, men det omfattes ikke av samme interesse med hensyn til vannskadesikre installasjoner. Sprinklerrør er også jevnt over av langt større dimensjoner enn vannrør.

- Enkelte rørleverandører hevder sågar at sprinklerrør kan innstøpes i betongdekke, mens små rør til en servant skal legges i forrør. Her bør det anføres at DiBK blir mer klar på dette. Jeg mener det er logisk at vannrør ikke skal kunne støpes inn, heller ikke sprinklerrør, sier Korsnes.
K.Lund AS initierte tidligere i år en dialog med NRL og DiBK rundt hvilke tiltak som er søknadspliktig og dermed underlagt PbL og TEK10.

- Det ble en langdryg affære, men konklusjonen ble at de fleste rørinstallasjoner er søknadspliktige, mens ikke alle er underlagt søknadsplikt. Er det rart man blir forvirret, spør Kornes.

Under en konferanse i Hobøl nylig luftet han sin frustrasjon for et samlet panel av representanter i bransjen.
- Da jeg tok eksemplene opp ble det engasjement i salen, men hverken jurister, ingeniører eller representanter fra direktoratet kunne gi meg et entydig svar på hvordan reglene skal tolkes. Da sier det seg selv at innholdet i byggenormer og kontrakter også kan tolkes vidt forskjellig, og at dette er et problem, påpeker Korsnes.

Ikke sjelden diskuteres valg av løsninger i et prosjekt opp mot reglene av den tekniske staben hos K. Lund.
- Når vi synes vi har funnet en god tolkning av reglene kommer det ofte et kritisk spørsmål eller to opp og korthuset ramler sammen, sier Korsnes.

Når det gjelder kontrakter opplever man som rørlegger krav om at det skal bygges i forhold til normer og regler. Men når disse ikke er entydige blir det opp til den enkelte rørlegger å bestemme utformingen av de rørtekniske anleggene. 

- Dagens regelverk oppfattes som uklart og de tekniske løsningene er ikke gode, sier Korsnes som håper og ber en stille bønn om at bransjen blir lyttet til i forkant slik at neste utgave av TEK og VTEK blir mer entydig og fullstendig.