– Det var viktig å forstå alt jeg fikk presentert, og spørre mye for å få klarhet i alt som kunne bedre forståelsen og gi meg hele bildet, sier Marius Ronde i et intervju på hjemmesidene til Høgskolen Oslo og Akershus. 

Ronde skal begynne å jobbe i ÅF Advansia, en jobb han fikk allerede i høst.

– Jeg hadde sommerjobb der i fjor, og ble oppfordret til å ta kontakt om jeg ville søke fast stilling. Og det fikk jeg etter et telefonintervju, forteller Marius.

– Jeg slipper å søke jobb etter utdanningen, og det er veldig deilig.

Marius ble best på studiet ut i fra resultatene til og med femte semester.

– Jeg fikk 13 A-er og tre B-er, og er veldig fornøyd med det.

– Hvordan har du gått fram for å få disse resultatene?
– Jeg jobbet veldig mye og fokusert, og la bort alt annet mens jeg jobbet. Jeg hadde som mål å få best mulig karakter, få ut potensialet mitt og oppnå en kompetanse innen en viss tid. Jeg la planer for det, spesielt i eksamensperioden.

– Det var viktig å passe på at jeg forstod alt jeg fikk presentert, og jobbe intenst med det, slik at jeg ikke måtte lære meg ting i eksamensperioden, men bare kunne lese meg opp på det jeg alt hadde lært.

– Hvordan var dette igjen, har jeg spurt meg selv. Å ja, det stemmer, sånn var det, kunne jeg svare.

– Hvordan fikk du nok forståelse av det du skulle lære?
– Ved å spørre mye, selv om det kunne virke som småting. Det var viktig å få klarhet i alt som kunne være med på å gi hele bildet, og bedre forståelsen.

– Man tenker kanskje at noe av det ikke er så viktig. Det handler imidlertid om å få med seg alle småtingene som bygger opp forståelsen.

– Hvis du skal få den gode karakteren, er det viktig å forstå og se hele bildet. At man kanskje også går litt ut over pensum for å underbygge ting.

– Har du lest særlig mer enn pensum?
– Jeg har en genuin interesse av matte og fysikk, jeg synes det er gøy å lese det som kanskje ikke er pensum, men innenfor matte og fysikk.

– Har du noe råd å gi til andre som vil oppnå gode resultater?
– Hvis man skal ha gode resultater, er det ingen tvil om at man må jobbe hardt.
– Så er det å finne sin egen studieteknikk. Det som har fungert for meg, vil kanskje ikke fungere for andre. De første semestrene bør man bruke til å finne ut hvilken teknikk som gjør at man lærer best. Det var de første semestrene jeg hadde de svakeste karakterene.

– Hvorfor valgte du ingeniørstudiet i energi og miljø i bygg?
– Jeg er utdannet rørlegger fra før, jeg syntes VVS var spennende fag i kontinuerlig utvikling , og jeg ville lære mer. Jeg vil forstå mer av det som ligger bak. Det passet dette studiet veldig godt til.

Marius tok tre-terminsordning til ingeniørutdanning, da han hadde allmenn studiekompetanse fra videregående, men ikke nok matematikk og fysikk.

– Hvor fornøyd var du med å ta tre-terminsordningen?
– Den var jeg veldig fornøyd med. Uten den måtte jeg ta ett år med kun matte og fysikk på forkurs, og få fritak i de andre fagene. Tre-terminsordningen er en veldig fin øving i å studere hvis man har motivasjon, selv om det kan være tungt.

– Man får jo dreisen på det, etter hvert. Og man får gode arbeidsvaner, for man er nødt til å jobbe mye for å komme seg gjennom.
Marius bor og er oppvokst på Kløfta. Han jobbet som rørlegger i læretiden på to og et halvt år, og litt under et halvt år som ferdig utdannet rørlegger.

– Fikk du mye relevant og nyttig «hands on»-erfaring?
– Absolutt. Da fikk jeg alle vinkler på byggeprosessen.

– Hvorfor valgte du å bli rørlegger i sin tid?
– Det var litt tilfeldig. Min far er rørlegger, og jeg var veldig skolelei da jeg var ferdig på videregående.

– Jeg gikk først to år på bygg og anlegg, så tok jeg generell påbygging. Og så var jeg lærling.

– Hvordan var det å ta bachelorstudiet i ingeniørfag – energi og miljø i bygg?
– Det var veldig gøy og lærerikt. Flinke forelesere, og undervisning med god variasjon av forelesninger, gruppetimer og laboratoriearbeid.

– Har du ikke noe å klage på?
– Nei, egentlig ikke. Det har vært gjennomgående gøy, og jeg har fått god oppfølging.

– Vil du råde andre til å ta samme studiet som deg?
– Ja, absolutt. Det er et fagområde som er i stadig utvikling, hele tiden. Det kommer ofte nye ting.

– Er det etterspurt kompetanse i arbeidslivet?
– Det er jo mer fokus på hvordan man skal anvende energien i bygninger, og hvordan man mest effektivt kan benytte seg av de ressursene man har. Det er stadig større fokus på lavenergibygninger og null-hus, hus som produserer like mye energi som de bruker. Det kommer mer og mer, og krever mer kompetanse både hos utførende og prosjekterende.

– Hva har du skrevet bacheloroppgave om?
– Vi skrev oppgave med tittelen «Matematisk modellering og konstruksjon av et naturlig selvsirkulasjonsanlegg», eller naturlig konveksjonsanlegg som du også kan kalle det. Det er en mer teoretisk oppgave enn en del andre har valgt å ta. Den går ut på å undersøke oppdrift som følge av tetthetsforskjeller eller temperaturforskjeller i fluid, som er en samlebetegnelse for vann, luft, væsker og gasser, og se på hvordan dette oppfører seg i et rørsystem, og hvordan man kan beskrive et slikt system matematisk. Det er en matematisk oppgave, hvor vi brukte dataverktøy for å løse matematiske sammenhenger.

– Oppgaven er veldig relevant for energi og miljø, i og med at vi har mye teori om strømningsteknikk, varmetransport, numeriske metoder for løsning av varmetekniske og strømningstekniske problemer. Den tar for seg teorien som ligger bak framfor den praktiske anvendelsen. Så det er mer en teoretisk enn en praktisk oppgave.

– Er det et valg av oppgave du er fornøyd med?
– Veldig fornøyd. Vi har hatt det kjempegøy. Og det har vært fokuset vårt, dette semesteret, at vi skulle ha det gøy.

– Idéen til oppgaven kom vi med selv, men vi engasjerte en ekstern bedrift, Oslo-Akershus Rørleggerbedrift, som sponset oss med materiell og bistand, for vi bygget et fysisk anlegg her på huset. De har bistått med materiell og råd og hjelp til å sette det opp.

Marius tar oss med i laben, der han viser oss anlegget de har brukt i oppgaven.

Han viser fram et selvsirkulasjonsanlegg. Det er ingen pumper som driver vannet igjennom, så vannet sirkulerer igjennom av seg selv.

– Dette brukte vi for å ha et underlag å sammenligne den matematiske modellen vår med.

Nå er det klart for andre oppgaver, og for ÅF Advansia skal Marius jobbe som byggeleder innen VVS-fag.

– Da blir det å følge opp kontraktene med entreprenørene, drive kvalitetskontroll og følge opp HMS på byggeplassen. Det er en lederrolle i byggefasen. Vi er på en måte oppdragsgivers representant i byggeprosessen.

– Har du planer om videre utdanning og karriere?
– Jeg har veldig lyst til å ta master en gang.

– Kan det være en master i energi og miljø i bygg på HiOA?
– Ja, det kan det godt være. Jeg er også åpen for at hvis arbeidsgiver trenger spesialkompetanse innenfor et felt, kan jeg spesialisere meg i noe de trenger. Ellers er jeg genuint interessert i fysikk. Jeg kunne gjerne tatt en master i fysikk, også. Men det blir ikke enda, sier Marius.