Offentlig krav etter klare spesifikasjoner er en grunnleggende drivkraft for mer energieffektivitet i bygg. Men bare smartere teknologi kan åpne for ytterligere gevinst og ikke minst lønnsom energisparing.

Selv om Parisavtalen tar seg godt ut på papir har Norge som nasjon hittil vært som sinke å regne innen reduksjon av CO2 utslipp på nasjonal basis.

Unntaket er norsk byggenæring, som stadig tar nye steg i retningen av mer energieffektive bygg. Økte offentlige krav er en viktig drivkraft i utviklingen, men bare ny teknologi og innovasjon kan på sikt sørge for ytterligere energisparing.

- Det skjer en gradvis innstramming og fokusering på energibruk i EU. Her handler det om selvforsyning av energi og naturligvis også klima. I Norge er det et fokus på å utnytte fornybar energi, og her henger byggenæringen godt med, sa Mats Eriksson under et seminar om smarte bygg i regi av Swegon nylig.

Eriksson tok tilhørerne med på en reise gjennom hvilke krav som er innført og hvor langt energisparingen er kommet, samt pekte ut veien videre.
- Innen bygningsfysikk og grunnleggende krav til bygg er vi kommet langt, ikke minst gjennom TEK. Både prinsippet om behovsstyrt ventilasjon og bruk av ny teknologi er nødvendig for å spare mer energi, understreket Eriksson.

EU i grønn front
EU har innledet en bred innsats innen både energibruk, reduksjon av klimagasser og energieffektivisering, og det EUs Bygningsdirektiv fra 2002 er implementert i Norge og som er den egentlige drivkraft i bunn.

- EU har lenge vært på offensiven og innførte faktisk en ny versjon av direktivet for 7 år siden, Norge har ikke fulgt opp dette, men den nye regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU. Vi får håpe at dette blir satt ut i live. I 2014 satte EU satt seg nye energi og klimamål for 2030, så det blir spennende om regjeringen klarer å henge med. Innen klimagasser kan det bli vanskelig, her er utslippene store på landsbasis, understreket Eriksson.

Positivt i bygg
Selv om byggenæringen har lite innvirkning på utslipp av klimagasser har den ifølge Eriksson vært offensiv til å feie for egen dør.

- Enova har som alle vet stimulert stort til investeringer for energieffektivitet og redusert bruk av strøm vinterstid. I Norge handler dette mest om forsyningssikkerhet og nett, men det har også vist seg at energieffektivitet er en meget god investering. Derfor er det fokus på å finne enda mer energieffektive løsninger som bevarer et godt inneklima. Her er både minstekrav, ordninger og private initiativ med på å realisere fremgangen (TEK, Energimerking, Økodesign, BREEAM-NOR)

- Det er å forvente energikravene blir skjerpet og fokus på energieffektivitet vil øke. Her er det ikke annet å forvente enn at ventilasjon vil fortsette å befinne seg under lupen, og særlig da i yrkesbygg, der det er mest å hente, sier Eriksson.

Behovsstyring og spesifikasjoner
Nettopp behovsstyring og regulering inneholder muligheter for redusert energibruk. Som kjent er styring på romnivå allerede kommet, og nye sensorer og styresystemet er i sterk utvikling.

Men det er behov for opprydding i beregningsmåter, begrepsbruk og standarder.

-  Dagens bygninger er komplekse, og tekniske anlegg utgjør opptil 50 % av de totale byggekostnadene. Her er det behov for effektiv bygging, og det er på tide med en gjennomgang og oppjustering av standarder og måter vi spesifiserer energibruk på. Det er i NS 3031:2014 en ubalanse mellom beregning av netto energi og levert energi. At vi har gode og tydelige standarder er viktig for å kunne måle og kontrollere det som loves og ønskes. Dette gjelder både begreper for varmetap, beregningsmåter, ytelser og hvordan bygg skal drives, det er jo under drift at effektiviteten skal komme til sin rett, understreket Eriksson.