Regjeringens budsjettforslag viser manglende vilje til å satse på fagskolene. Dette vil føre til store problemer for industri og næringsliv, mener Forbundet for Ledelse og Teknikk.

— Med null nye fagskoleplasser utover lovnader fra revidert nasjonalbudsjett i 2020, svekker Regjeringens budsjettforslag det fremtidige næringslivet. Dette vil ikke gjøre det enklere å satse på grønnere industri i Norge, sier Ulf Madsen som er forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

Regjeringen foreslår en videreføring av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021. Sistnevnte er for operatører, ikke funksjonærer.

— Utfordringen til opposisjonen på Stortinget må være å redusere gapet mellom høyere akademisk utdannelse og høyere yrkesfaglig utdanning. Denne regjeringen gjør det motsatte, hevder Madsen.

I Statsbudsjettet kommer det frem at universiteter og høgskoler får over 40 milliarder kroner, mens høyere yrkesfaglig utdanning gis 1,1 milliarder.

— Det er for lite. Fagskolene blir avgjørende for Norges konkurransekraft fremover. Skolene gir utdanning som direkte svarer til arbeidslivets behov for kompetanse, påpeker Madsen.

Det er i dag omlag 18 000 fagskolestudenter i Norge, og omlag 300 000 studenter fordelt på universiteter og høgskoler. Forbundslederen mener at Regjeringen har misforstått hva som gir omstillingsevne og innovasjon.

– Det er etterspørsel for studieplasser ved fagskolene, sier Madsen: De siste fire årene frem mot 2020 har antallet søkere til offentlige fagskoler økt med vel 70%.

Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en opptrappingsplan som gir et helt annet antall studieplasser: 100 000 studieplasser i løpet av en tiårsperiode.