Nå ønsker Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) å øke kompetansen på Best Value Procurement (BVP) som et verktøy for bedre byggeprosjekter.
Først ut og tyngste inn med BVP-metoden, er Nye Veier med sine milliardanskaffelser på veientrepriser. I tillegg ser vi flere kommunale byggherrer, som Omsorgsbygg i Oslo, prøve metoden på flere parallelle byggeprosjekter. DIFI har dessuten tatt en koordinerende rolle for pilot-prosjekter sammen med flere offentlige byggherrer, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Vektlegger kvalitetskriterier
Hovedforskjellen mellom tradisjonelle anbudskonkurranser og BVP er at oppdragsgiver har et bedre verktøy for å vurdere kvalitetsnivået på leverandørene.
Oppdragsgiver tørr å vektlegge kvalitetskriterier langt høyere enn det som er vanlig. Forskjellen blir mest tydelig i totalentrepriser hvor kvalitet typisk vektes 75 prosent og pris 25 prosent, mens tradisjonelt vektes pris tilnærmet 100 prosent etter en prekvalifisering, sier hun.
BVP er i prinsippet uavhengig av kontraktsformer og kan brukes i alle med god effekt.
Effekten er større jo mer frihetsgrad en tilbyder har til å vise sin kompetanse og jo mindre oppdragsgiver vil detaljstyre prosjektet. BVP brukes derfor særlig mye til anskaffelse av totalentrepriser, sier hun.
Paradigmeskifte for bransjen
Hansteen tror BVP vil føre til en omveltning av leverandørenes, rådgiveres og entreprenørers forretningsmodeller.
Tradisjonelt er det oppdragsgiver som stiller detaljerte krav og en leverandør som leverer akkurat det til lavest mulig pris, og ikke noe mer. I BVP blir det omvendt siden oppdragsgiver forteller leverandørene hvor mye penger de har, og hvilke mål de har, og så konkurrerer leverandørene om å tilføre oppdragsgiver mest mulig verdi for pengene i tråd med målene for prosjektet, sier hun og tilføyer:
Dette er et paradigmeskifte som krever sitt av en leverandørbransjen som er vant med å bli detaljstyrt. Interessen og viljen er definitivt til stedet og mange fra leverandørsiden har allerede deltatt på kurs og seminarer. Vi ser også at interessen er stor når det sendes ut anbud med BVP-metoden.
Må unngå detaljstyring
Hun forteller at den største utfordringen er at oppdragsgiver gjennomfører BVP halvveis
Skuffelsen kan bli stor dersom oppdragsgiver selger inn prosjektet som en BVP-prosjekt, der leverandørene selv skal få sitte i førersetet, men i praksis går tilbake til detaljstyring når det kommer til gjennomføringen. Leverandørene må selv påvirke dette gjennom å synliggjøre nytteverdien for oppdragsgivere i å «slippe opp» kontrollen og bevise at de leverer bedre når de ikke blir detaljstyrt. Ansvaret ligger derfor hos begge parter, sier hun.
Har allerede kompetansen
Hansteen forteller at BVP-metoden ikke nødvendigvis krever ny kompetanse blant entreprenørene.
En entreprenør eller rådgiver kan allerede drive i tråd med BVP-metoden uten å ha satt et navn på det. Om selskapet har en kultur for prestasjonsmåling, god oversikt over egen ekspertise og god ledelse, er man langt på vei. Da trenger man bare litt metodeforståelse og å sette ting i system i tråd med BVP-filosofien, sier hun.
Hansteen forstår at det kan være en utfordring å gjennomføre metoden i praksis.
Når man som leverandør er blitt tvunget inn i en generell konkurransesituasjon der det lønner seg å levere middels bra til en lav pris, for å i det hele tatt komme til forhandlingsbordet, har man skapt en kultur som skaper «vinn-tap» i stedet for «vinn-vinn»-situasjoner. Den største bøygen er derfor kultur, ikke mangel på fagkompetanse, sier hun.
Angår hele verdikjeden
Hansteen mener entreprenørene må forstå at BVP må forankres i hele verdikjeden.
Dette handler om alle transaksjoner som foregår i et byggeprosjekt. Det handler om hvordan man behandler kundene og underleverandørene, hvordan man håndterer stress og konflikter, og hvem som er de virkelige ekspertene. Dette handler om mer enn anskaffelsesmetodikk og kontrakter, sier hun.
BVP er filosofi, en tilnærming og en ledelsesform som handler mer om mennesker enn innkjøpsmetoder. Man kan ikke tvinge mennesker til å forbedre seg, de må ville det selv og gjøre det selv, og bedriften må ha rett person på rett plass.
Posisjonering for BVP handler om å se kritisk på egen bedrift, identifisere og måle egen ekspertise, og bare ta på seg jobber man har gode forutsetninger for å levere. Det handler om å satse på prestasjonsbasert og bærekraftig vekst, avslutter Hansteen.
Først ut og tyngste inn med BVP-metoden, er Nye Veier med sine milliardanskaffelser på veientrepriser. I tillegg ser vi flere kommunale byggherrer, som Omsorgsbygg i Oslo, prøve metoden på flere parallelle byggeprosjekter. DIFI har dessuten tatt en koordinerende rolle for pilot-prosjekter sammen med flere offentlige byggherrer, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Vektlegger kvalitetskriterier
Hovedforskjellen mellom tradisjonelle anbudskonkurranser og BVP er at oppdragsgiver har et bedre verktøy for å vurdere kvalitetsnivået på leverandørene.
Oppdragsgiver tørr å vektlegge kvalitetskriterier langt høyere enn det som er vanlig. Forskjellen blir mest tydelig i totalentrepriser hvor kvalitet typisk vektes 75 prosent og pris 25 prosent, mens tradisjonelt vektes pris tilnærmet 100 prosent etter en prekvalifisering, sier hun.
BVP er i prinsippet uavhengig av kontraktsformer og kan brukes i alle med god effekt.
Effekten er større jo mer frihetsgrad en tilbyder har til å vise sin kompetanse og jo mindre oppdragsgiver vil detaljstyre prosjektet. BVP brukes derfor særlig mye til anskaffelse av totalentrepriser, sier hun.
Paradigmeskifte for bransjen
Hansteen tror BVP vil føre til en omveltning av leverandørenes, rådgiveres og entreprenørers forretningsmodeller.
Tradisjonelt er det oppdragsgiver som stiller detaljerte krav og en leverandør som leverer akkurat det til lavest mulig pris, og ikke noe mer. I BVP blir det omvendt siden oppdragsgiver forteller leverandørene hvor mye penger de har, og hvilke mål de har, og så konkurrerer leverandørene om å tilføre oppdragsgiver mest mulig verdi for pengene i tråd med målene for prosjektet, sier hun og tilføyer:
Dette er et paradigmeskifte som krever sitt av en leverandørbransjen som er vant med å bli detaljstyrt. Interessen og viljen er definitivt til stedet og mange fra leverandørsiden har allerede deltatt på kurs og seminarer. Vi ser også at interessen er stor når det sendes ut anbud med BVP-metoden.
Må unngå detaljstyring
Hun forteller at den største utfordringen er at oppdragsgiver gjennomfører BVP halvveis
Skuffelsen kan bli stor dersom oppdragsgiver selger inn prosjektet som en BVP-prosjekt, der leverandørene selv skal få sitte i førersetet, men i praksis går tilbake til detaljstyring når det kommer til gjennomføringen. Leverandørene må selv påvirke dette gjennom å synliggjøre nytteverdien for oppdragsgivere i å «slippe opp» kontrollen og bevise at de leverer bedre når de ikke blir detaljstyrt. Ansvaret ligger derfor hos begge parter, sier hun.
Har allerede kompetansen
Hansteen forteller at BVP-metoden ikke nødvendigvis krever ny kompetanse blant entreprenørene.
En entreprenør eller rådgiver kan allerede drive i tråd med BVP-metoden uten å ha satt et navn på det. Om selskapet har en kultur for prestasjonsmåling, god oversikt over egen ekspertise og god ledelse, er man langt på vei. Da trenger man bare litt metodeforståelse og å sette ting i system i tråd med BVP-filosofien, sier hun.
Hansteen forstår at det kan være en utfordring å gjennomføre metoden i praksis.
Når man som leverandør er blitt tvunget inn i en generell konkurransesituasjon der det lønner seg å levere middels bra til en lav pris, for å i det hele tatt komme til forhandlingsbordet, har man skapt en kultur som skaper «vinn-tap» i stedet for «vinn-vinn»-situasjoner. Den største bøygen er derfor kultur, ikke mangel på fagkompetanse, sier hun.
Angår hele verdikjeden
Hansteen mener entreprenørene må forstå at BVP må forankres i hele verdikjeden.
Dette handler om alle transaksjoner som foregår i et byggeprosjekt. Det handler om hvordan man behandler kundene og underleverandørene, hvordan man håndterer stress og konflikter, og hvem som er de virkelige ekspertene. Dette handler om mer enn anskaffelsesmetodikk og kontrakter, sier hun.
BVP er filosofi, en tilnærming og en ledelsesform som handler mer om mennesker enn innkjøpsmetoder. Man kan ikke tvinge mennesker til å forbedre seg, de må ville det selv og gjøre det selv, og bedriften må ha rett person på rett plass.
Posisjonering for BVP handler om å se kritisk på egen bedrift, identifisere og måle egen ekspertise, og bare ta på seg jobber man har gode forutsetninger for å levere. Det handler om å satse på prestasjonsbasert og bærekraftig vekst, avslutter Hansteen.
