– Revideringen av læreplanene har vært viktig for å sikre relevant kompetanse til håndverkere som ønsker å bli mestere, sier leder av mesterbrevnemnda Aksel Hagen i et intervju på Mesterbrev.no
– Med bakgrunn i de økte kunnskaps- og kompetansekrav som ledere i små og mellomstore bedrifter møter i dag, er innholdet i læreplanene vesentlig styrket på enkelte områder og nye områder er lagt til, sammenlignet med dagens læreplaner.
Arbeidet med læreplanene har vært en lang og grundig prosess, og vi er fornøyd med resultatet som nå foreligger, sier Hagen.
De nye læreplanene er utformet med læringsutbyttebeskrivelser på lik linje med læreplanene i annen høyere utdanning. Det vil si at kunnskapen skal være målbar og formuleringene gjør at nye kompetansekrav kan tas inn i utdanningen uten at læreplanene må endres.
– Hvorfor måtte læreplanene endres?
– I 2011 ble det vedtatt ny utdanningsmodell som består av tre fagområder: Bedriftsledelse, Faglig ledelse og Faglig fordypning i lærefag.
Den nye modellen gjorde det nødvendig å revidere alle læreplanene. Det var spesielt viktig å ta hensyn til bransjenes ønske om en større faglig fordypning i mesterutdanningen, noe som medførte at faglig fordypning nå er blitt et eget fagområde med tilhørende læreplan.
– Det er viktig for oss at det finnes en utdanningsvei for de som ønsker å bli ledere i en håndverksbedrift. Samfunnet trenger gode håndverkere og ledere, og det er viktig å gi de som ønsker å bli værende i håndverksfaget en karrierevei, poengterer Hagen
Bedriftsledelse
Dette fagområdet het tidligere Etablering og ledelse.
I forbindelse med revideringen av læreplanen er navnet endret til Bedriftsledelse for å vise at innholdet nå har økt fokus på den kompetansen ledere på alle nivåer i en håndverksbedrift trenger, noe som er i tråd med arbeidsmarkedets behov for mesterkompetansen i flere roller enn som etablerer.
Faglig ledelse og Faglig fordypning
Læreplanene i faglig ledelse er tilpasset de ulike gruppene av mesterfag, mens faglig fordypning gir en fordypning i det enkelte mesterfaget.
Byggfag
I byggfagene var det ikke behov for å gjøre veldig store endringer i læreplanene.
– Kompetansebehovet for en mester i disse fagene var stort sett dekket, men det var bla. et ønske om at læreplanene skulle gis en ny struktur for å legge til rette for at opplæringen blir så arbeidslivsrettet som mulig. Dette ble løst ved at planene nå følger forløpet i et byggeprosjekt, forklarer Hagen til Metserbrev.no.
– Læreplanene bygger videre på den kompetansen som er oppnådd i Bedriftsledelse. Som tidligere er faglig ledelse felles for alle byggfagene, mens faglig fordypning er spesifikk for det enkelte byggfaget.
Innholdet i planene er basert på de kravene som ligger i gjeldende lover, forskrifter og regler, og dekker kvalifikasjonskravene til en mester i de ulike byggfagene mht. tiltaksklasser, jamfør Byggesaksforskriften og Plan- og bygningsloven.
Estetiske fag, Matfag, Grafiske fag, Verkstedhåndverksfag og Møbel- og trefag
– Hvilke endringer er gjort for faggruppene Estetiske fag, Matfag, Grafiske fag, Verkstedhåndverksfag og Møbel- og trefag?
– I disse faggruppene var det behov for relativt store endringer i læreplanene. Det var ønskelig at planene i større grad enn tidligere skulle tilpasses den spesifikke kompetansen som er nødvendig og relevant i den store bredden av fag som er representert i
disse gruppene.
Dette har gjort at læreplanene har fått et utvidet innhold i forhold til dagens planer og allerede i faglig ledelse skiller planene seg i noen grad fra hverandre for å kunne dekke den enkelte faggruppens kompetansebehov.
Det er lagt stor vekt på områder som ledelse og utvikling av en bedrift, serviceledelse, prosjektledelse, innovasjon og produkt og tjenesteutvikling – og hvert område vinkles mot de spesifikke behovene
i hver enkelt faggruppe.
Faglig fordypning gjennomføres som mesteroppgave
– Den største endringen for disse faggruppene kommer med læreplanen i faglig fordypning.
Faglig fordypning skal gjennomføres som en mesteroppgave der studentene kan fordype seg i et tema de har spesiell interesse for, i sitt eget fag. Innføring av mesteroppgaven har vært et sterkt ønske fra alle som har deltatt i utarbeidelsen av de nye læreplanene – og ses på som et svært viktig grep for å løfte mesterutdanningen og gjøre den mer attraktiv og relevant for de som ønsker en karrierevei i disse fagene, avslutter Hagen.
– Med bakgrunn i de økte kunnskaps- og kompetansekrav som ledere i små og mellomstore bedrifter møter i dag, er innholdet i læreplanene vesentlig styrket på enkelte områder og nye områder er lagt til, sammenlignet med dagens læreplaner.
Arbeidet med læreplanene har vært en lang og grundig prosess, og vi er fornøyd med resultatet som nå foreligger, sier Hagen.
De nye læreplanene er utformet med læringsutbyttebeskrivelser på lik linje med læreplanene i annen høyere utdanning. Det vil si at kunnskapen skal være målbar og formuleringene gjør at nye kompetansekrav kan tas inn i utdanningen uten at læreplanene må endres.
– Hvorfor måtte læreplanene endres?
– I 2011 ble det vedtatt ny utdanningsmodell som består av tre fagområder: Bedriftsledelse, Faglig ledelse og Faglig fordypning i lærefag.
Den nye modellen gjorde det nødvendig å revidere alle læreplanene. Det var spesielt viktig å ta hensyn til bransjenes ønske om en større faglig fordypning i mesterutdanningen, noe som medførte at faglig fordypning nå er blitt et eget fagområde med tilhørende læreplan.
– Det er viktig for oss at det finnes en utdanningsvei for de som ønsker å bli ledere i en håndverksbedrift. Samfunnet trenger gode håndverkere og ledere, og det er viktig å gi de som ønsker å bli værende i håndverksfaget en karrierevei, poengterer Hagen
Bedriftsledelse
Dette fagområdet het tidligere Etablering og ledelse.
I forbindelse med revideringen av læreplanen er navnet endret til Bedriftsledelse for å vise at innholdet nå har økt fokus på den kompetansen ledere på alle nivåer i en håndverksbedrift trenger, noe som er i tråd med arbeidsmarkedets behov for mesterkompetansen i flere roller enn som etablerer.
Faglig ledelse og Faglig fordypning
Læreplanene i faglig ledelse er tilpasset de ulike gruppene av mesterfag, mens faglig fordypning gir en fordypning i det enkelte mesterfaget.
Byggfag
I byggfagene var det ikke behov for å gjøre veldig store endringer i læreplanene.
– Kompetansebehovet for en mester i disse fagene var stort sett dekket, men det var bla. et ønske om at læreplanene skulle gis en ny struktur for å legge til rette for at opplæringen blir så arbeidslivsrettet som mulig. Dette ble løst ved at planene nå følger forløpet i et byggeprosjekt, forklarer Hagen til Metserbrev.no.
– Læreplanene bygger videre på den kompetansen som er oppnådd i Bedriftsledelse. Som tidligere er faglig ledelse felles for alle byggfagene, mens faglig fordypning er spesifikk for det enkelte byggfaget.
Innholdet i planene er basert på de kravene som ligger i gjeldende lover, forskrifter og regler, og dekker kvalifikasjonskravene til en mester i de ulike byggfagene mht. tiltaksklasser, jamfør Byggesaksforskriften og Plan- og bygningsloven.
Estetiske fag, Matfag, Grafiske fag, Verkstedhåndverksfag og Møbel- og trefag
– Hvilke endringer er gjort for faggruppene Estetiske fag, Matfag, Grafiske fag, Verkstedhåndverksfag og Møbel- og trefag?
– I disse faggruppene var det behov for relativt store endringer i læreplanene. Det var ønskelig at planene i større grad enn tidligere skulle tilpasses den spesifikke kompetansen som er nødvendig og relevant i den store bredden av fag som er representert i
disse gruppene.
Dette har gjort at læreplanene har fått et utvidet innhold i forhold til dagens planer og allerede i faglig ledelse skiller planene seg i noen grad fra hverandre for å kunne dekke den enkelte faggruppens kompetansebehov.
Det er lagt stor vekt på områder som ledelse og utvikling av en bedrift, serviceledelse, prosjektledelse, innovasjon og produkt og tjenesteutvikling – og hvert område vinkles mot de spesifikke behovene
i hver enkelt faggruppe.
Faglig fordypning gjennomføres som mesteroppgave
– Den største endringen for disse faggruppene kommer med læreplanen i faglig fordypning.
Faglig fordypning skal gjennomføres som en mesteroppgave der studentene kan fordype seg i et tema de har spesiell interesse for, i sitt eget fag. Innføring av mesteroppgaven har vært et sterkt ønske fra alle som har deltatt i utarbeidelsen av de nye læreplanene – og ses på som et svært viktig grep for å løfte mesterutdanningen og gjøre den mer attraktiv og relevant for de som ønsker en karrierevei i disse fagene, avslutter Hagen.
