- Når er det mulig med ombruk av ventilasjonskanaler?

Nilsen viser til et prosjekt i Asker der et slitent kontorbygg fra 80-tallet skulle rehabiliteres. Byggeier ville blant annet forbedre inneklimaet for å gjøre attraktivt for nye leietakere.

I tillegg til nye ventilasjonsaggregater, ble det en overgang til et behovsstyrt ventilasjonsanlegg for å sikre inneklimaet. I tillegg ble vinduer skiftet ut og det ble foretatt etterisolering i vegger og tak og montert en luft-til-vann varmepumpe. Et annet viktig målfor prosjektet var mest mulig gjenbruk.

– Resultatet ble at bygget gikk fra et energibehov på 250 kwh pr kvadratmeter, ned til 80 kwh pr kvadratmeter per år. Det ble bedre inneklima og bedre luftmengder i sirkulasjon, sier Nilsen.

I veilederen SINTEF Fag 15: Gjenbruk av ventilasjonskanaler ved oppgradering til behovsstyrt ventilasjon står det litt om tegninger og anleggsdokumentasjon. 

– Der det ikke finnes oppdaterte tegninger av anlegget som er av grei kvalitet, er det ikke så aktuelt å gjenbruke kanalene der de er, sider Nilsen.
Videre forklarer hun nødvendigheten av god dokumentasjon som veikart til ombruk. Aller helst bør man ha rapporter fra innkjøringen av anlegget og trykktesting. 

– Ved å sjekke kvaliteten på anlegget slik det ble prosjektert, finner man ut om det er egnet for gjenbruk. Er for eksempel systemoppdelingen sånn at det går an å få ny romløsning uten alt for stor ombygging av kanalnettet, sier Nilsen.

Videre må det avdekkes om det noen kritiske sjaktbegrensninger som gjør at man ikke kan få så store luftmengder som de nye tegningene viser, eller som man ønsker i romoppdelingen?

– Hvis man identifiserer kritiske sjaktbegrensninger, er det ikke så aktuelt med ombruk der kanalene er, konkluderer Nilsen.

Til slutt er det tid for en gjennomgang i felt. Nilsen forteller at man må finne ut om kartet stemmer med terrenget. 

Tilgjengeligheten er også et aspekt. Kommer man lett til, for undersøkelser? Er det for eksempel åpent under tak, slik at det er mulig å observere anlegget for å gjøre en god gjennomgang?

I tillegg til de ulike ventilasjonstekniske områdene, er det en enkelt praktisk ting som må sjekkes før det i det hele tatt er aktuelt å tenke på ombruk.

– Kvaliteten på innfestingen er det første man må se på. Er ikke den solid nok, er det ikke aktuelt å la kanalene henge, sier Nilsen.

Det må også vurderes om det kan opprettholdes en god brannstrategi med anlegget slik det er, eventuelt om det er aktuelt å lage ny brannstrategi.

Nilsen snakker også om kvaliteten på isolasjonen i kanalene. Den må også vurderes.
– Alle kanaler med innvendig isolasjon må uansett byttes og kanaler med asbest må til asbestsanering, sier Nilsen.

Etter undersøkelsene må anlegget skisseprosjekteres for å finne ut hva man har og ikke har. Om dimensjonene passer kan man fortsette som vanlig.

I detaljprosjekteringen blir den eneste endringen på arbeidstegningene, sammenlignet med vanlig prosjektering, å markere hvilke kanaler som er ombruk og hvilke deler av kanalnettet som eventuelt er nytt.

– Når man har kommet så langt i prosessen, kan man vurdere å rengjøre anlegget nå, istedenfor etter at nye deler og ventiler er installert, sier Nilsen.

Venter man med rengjøring, ender man opp med rengjøring av nye kanaler også. Men de kan være støvete de også. 
 

Anlegget monteres som vanlig. Man monterer det nye, mens man lar resten henge. Det er viktig å trykkteste for å unngå lekkasje. Ventilene tettes før man tilfører luft på tilluftssiden for å kjenne hvor en eventuell lekkasje er. 

– Det er enkelt å tette kanaler med Aeroseal og tetting med gass for mindre lekkasjer. Sirkulære kanaler er mye mer egnet for ombruk fordi de har mye mindre lekkasjer enn det firkantede kanaler har, sier Nilsen.

Et annet stort spørsmål er hvor mye avvik og lekkasje man er villig til å akseptere fra ombrukte kanaler sammenlignet med nye kanaler?