Geotermiske energibrønner med varmepumper blir stadig mer utbredt. En forutsetning for effektive brønnparker er grundig prosjektering og riktig dimensjonering for både varme og kjøling. - Vi må ta hensyn til både dimensjonerende effektbelastning og energibelastning gjennom året, sier Bjørn Gleditsch Borgnes, daglig leder og grunnlegger av Futurum Energi AS. Han presenterte sine erfaringer fra varmepumpeprosjekter med energibrønner på Varmepumpekonferansen 2020. – Den største utfordringen med prosjekteringen av brønnparker er at det fra prosjektet ofte ikke foreligger tilstrekkelig underlag for å beregne hvilke energi- og effektbelastninger brønnparken skal utsettes for. Innledende Simien-simuleringer er som regel teoretiske evalueringer mot TEK og standarder for passivhus, og blir dermed ikke riktige for å beskrive reelt varme- og kjølebehov som geoenergianlegget skal dekke. I tillegg tilkommer ofte termiske behov som gatevarme, prosesskjøling og annet som ikke inngår i Simien-simuleringene, sier Borgnes. Futurum Energi AS er et lite konsulentfirma med hovedfokus på rådgivning innenfor fornybare energikilder. Selskapet ble etablert i 2008 og har siden oppstarten utført nærmere 200 geoenergiprosjekter med termiske responstester. Selskapet samarbeider med verdens ledende miljøer innenfor utvikling av geoenergi generelt, og termiske responstester og analyseverktøy spesielt. Må kartlegge grunnforhold Han peker på viktigheten av å sette klare ambisjoner og definerte mål og krav for geoenergianlegget. I tillegg er lokale grunnforhold og hvilke arealer som er tilgjengelig for brønner viktige forutsetninger som bør avklares tidlig. – Varmepumpe og energibrønner må være tilpasset mest mulig reelle forutsetninger. Energibrønnparker må dimensjoneres både for dimensjonerende effektbelastning og for energibelastning gjennom året. Her gjøres det ofte feil, sier han og tilføyer: – Krav til energidekningsgrad og systemets varme- og kjølefaktorer må være avklart på forhånd. Kompleksiteten i anlegget må tilpasses kompetansen til de som skal drifte det. Anlegget må også utstyres med tilstrekkelig energimålere slik at effektivitet enkelt kan måles og logges. Geografiske forskjeller Borgnes forteller om store geografiske forskjeller som har stor betydning for prosjekteringen av brønnparker. En energibrønnpark skal dimensjoneres slik at den gir gode betingelser for god varmepumpedrift, eventuelt frikjøling og dumping av kondensatorvarme. Borgnes nevner at vanlige dimensjoneringskriterier er at gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) ikke skal være lavere enn -2 til 0 °C ved fullast varmepumpedrift, etter 10-20 års drift. Når det gjelder frikjøling skal gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) ikke være høyere enn f.eks. 13-14 °C (avhengig av temperaturkrav i isvannsanlegg). Ved dumping av kondensatorvarme, skal gjennomsnittlig kollektortemperatur (T/R) skal ikke overstige f.eks. 30-35 °C – Forutsetningene for dimensjonering av brønnparker vil variere fra sted til sted, og er avhengig av blant annet type bergarter på stedet. Det er også relativt store variasjoner i hvilken starttemperatur man har i fjellet, noe som også må hensyn tas ved dimensjoneringen, sier han. Han forteller at samarbeidsformen med byggherre og andre varierer fra prosjekt til prosjekt. – I hvilken grad vi er i direkte kontakt med byggherre varierer. Ofte er vi engasjert via en annen rådgiver eller via entreprenører i prosjektet. Fremtidens brønnparker Borgnes er optimist med tanke på utbredelsen av brønnparker. – Jeg tror at man fremover vil se flere brønnparker med dypere brønner. I tillegg kan det også bli flere anlegg der man kombinerer energibrønner med uteluft, spesielt aktuelt er dette for prosjekter med høye varmebehov også gjennom sommerhalvåret. Forhåpentligvis vil vi også se flere store brønnparker med både oppvarming, kjøling og lading av overskuddsvarme, avslutter Borgnes. Under finner du presentasjonen fra foredraget til Bjørn Gleditsch Borgnes, under Varmepumpekonferansen 2020.

Futurum Energi_Varmepumpekonferansen 2020_næring