Magnus Hakan Iseri avsluttet bachelorstudiet i ingeniørfag – energi og miljø i bygg i juni 2015, og har siden august jobbet på entrepriseavdelingen i GK Romerike.

– Jeg jobber som prosjektingeniør, som er en slags oppvarming til en prosjektlederstilling, forteller Magnus Hakan.

– Jeg jobber med entreprise (bygg- og anleggsoppdrag), der man bygger ut det som er prosjektert. Det innebærer mye kontakt med andre entreprenører, og jeg sitter ofte i møter for å koordinere de ulike fagene.

– Jeg er mye på befaringer for å kvalitetssikre arbeidet. Da går vi rundt og kontrollerer at det er montert i henhold til det som er prosjektert. Jeg er også med på vernerunder, hvor man følger opp GKs eller entreprenørens retningslinjer for HMS (helse, miljø og sikkerhet).

– Ellers har jeg prosjektert noen småjobber: beregnet luftmengder, tegnet kanalføringer, valgt ut ventiler og vært i kontakt med montører, og kontrollert at alt er sjekket i henhold til bestillingen.

Magnus har dessuten hatt oppgaver som å bestille luftteknisk utstyr, og hente inn tilbud på aggregater og lydfeller.

– Jeg funger som en mellommann på byggeplassen. Hvis noe ikke er som det skal, er det ofte jeg som blir kontaktet. Da må jeg ta det opp med montørene hvorfor det ikke har gått som det skal i forhold til framdriftsplanen.

– Hva er mest spennende?

– Jeg synes alt av det er spennende, men liker spesielt godt å være i farta. Å være på byggeplassen og se det som blir bygget.

Samme dag som vi snakker med Magnus var han på Ekeberg idrettshall i forbindelse med igangkjøring av ventilasjonsaggregat, som ble montert tidligere i høst.

– Vi startet opp systemet, og stilte det inn på de ønskede verdiene, luftmengde og ønsket driftstid. Slik får jeg en helhetlig forståelse av hvordan ting henger sammen.

– Hvordan trives du i jobben?

– Jeg trives veldig bra, og synes det er spennende og lærerikt. Det er frister meg å være ute i felten, ha kontakt med folk, og fikse og ordne.

– Det har hendt at jeg må ordne ting på byggeplassen, som for eksempel å montere temperaturfølere og røykdetektorer. Da får jeg litt føling med det praktiske, og forståelse av hvordan det fungerer. For det er ikke alltid slik i virkeligheten som på tegningen.

– Hvordan fikk du jobben?

– Jeg la inn en åpen søknad på GKs hjemmesider, og ble kontaktet da de hadde sett CV-en og søknaden min. De syntes jeg var en interessant kandidat, og ble spurt om å komme på førstegangs intervju, gikk videre til andre gangs intervju, og ble tilbudt en stilling.

– Da var jeg ikke tvil om jeg skulle takke ja. GK var det jeg ønsket meg hele tiden gjennom presentasjoner på høgskolen og Næringslivsdagen.

– På besøk hos GK fikk jeg et godt inntrykk av selskapet. Det virket som det var hyggelige folk, og de var faglig sterke. Jeg fikk inntrykk av at jeg kunne utvikle meg der.

– Hvilken nytte har du hatt av utdanningen fra HiOA?

– Den har gitt meg forståelse for VVS-faget, og jeg har fått et fundament jeg kan bygge videre på. Utdanningen er ikke komplett, det er vanskelig å få til når du skal gjennom mange ulike fag, og du kan ikke gå i detaljer på alle punkter.

Men du er innom det som er viktig, og får en helhetlig forståelse av hvordan ting fungerer.

– Det er en start, og så kan man fordype seg videre.

– Hvordan var det å studere på HiOA?

– Jeg trivdes veldig godt på HiOA. Jeg syntes miljøet var veldig positivt. Det ble en slags fortsettelse fra videregående skole, til forskjell fra universitetet hvor man har større klasser, og ofte ikke føler seg tilknyttet. På høgskolen føler man seg mer hjemme, og får mer tilknytning.

Magnus har også tatt bachelorstudiet i tannteknikk, og har dermed lang erfaring fra HiOA.

– Vil du råde andre til å ta ingeniørutdanningen i energi og miljø i bygg?

– Det vil jeg absolutt gjøre, så lenge man er interessert, og vet hva studiet går ut på. Noen vet ikke helt hva de går til. Studiet heter energi og miljø i bygg, og det er fort gjort å tenke seg at det dreier seg om fornybar energi, men det er et VVS-studium med fokus på energi og miljø.

– Magnus hadde deltidsjobb som pizzabud ved siden av studiet. I og med at han var student på tre-terminsordningen, gikk mye av somrene før og etter første studieår med til studiene, slik at det ikke ble tid til sommerjobber.

– Vil du anbefale tre-terminsordningen til andre?

– Jeg syntes den fungerte veldig bra, og vil jeg absolutt anbefale den. Ved å gå på høgskolen i seks uker i to somre, og ha kveldsundervisning første året, sparer man inn ett år i forhold til forkurs. Men man må være disiplinert for å kunne fullføre. Det krever at man jobber mye hele tiden.

– Jeg kom jo fra tannteknikkstudiet, og fullførte det, men det var ikke midt i blinken for meg. På ungdomsskolen hadde jeg planer om ingeniørutdanning. Jeg orket ikke å ta realfagene som skulle til på videregående, men ble altså ingeniør via tre-terminsordningen.

– Har du noe råd å gi til andre som vil studere det samme som deg?

– Rådet må være å stå på, og jobbe jevnt og trutt med fagene. Ellers er det en god idé å søke på sommerjobber, om du får tid til det, eller skrive bacheloroppgave i samarbeid med en bedrift. Det kan være en fin inngangsmulighet.

– Har du lagt planer for videre utdanning og karriere?

– Foreløpig har jeg ingen planer. Gjennom GK kan man ta interne kurs, det er jo en positiv mulighet, sier Magnus Hakan.