Nylig vant Fornebu S miljøprisen Breeam award på internasjonalt nivå. 

Å sertifisere bygg etter Breeam har fått stadig større utbredelse. Breeam er i dag en standard som er ment å sikre bærekraftige bygninger, og som stiller en rekke krav, fra materialvalg til tekniske løsninger.

Ingen garanti
Men selv om Breeam er ment å gi et grønnere bygg, sikrer ikke kravene et bra bygg på alle områder.
Bård Venås i Norconsult har sammen med kolleger sammenliknet kravene til ventilasjon i Breeam med hva som er vanlig i bruk. 
- Ved å velge en løsning som gir høy karakter i Breeam kan man faktisk risikere å få dårligere luft enn ved å velge konvensjonelle plasseringer av luftinntak og avkast. Vi har grundig dokumentert at man får bedre luftkvalitet ved vanlig løsning enn ved å følge krav til utforming i Breeam, sier han.

Innenfor Breeam stilles nemlig kun krav til at luftinntak og avkast ligger minst ti meter fra hverandre.
– Dette blir dessverre for enkelt, og det tar ikke hensyn til geometrien på bygget og vindforhold, sier Venås.


Bedre: Med Jet-avkast skytes brukt luft opp i høyere luftlag og innblanding er mindre sannsynlig.

Skytes opp
En bedre løsning enn 10 meters regelen til Breeam, og som er mye brukt i Norge i dag, er ifølge Venås et klassisk jetavkast.
– Et avkast som står like over luftinntaket og som har jet-strøm vil i svært mange tilfeller gi bedre resultat enn et avkast ti meter unna, sier han, og forklarer dette med at når avtrekksluft skytes opp blir den tatt av luftstrømmene. Uten jethette kan den i stedet bli liggende omkring taket, og den brukte og forurensede luften kan dras inn i byggets klimasystem igjen. 

Venås viser til bygg der man er klar over dette, og man velger å ikke klassifisere etter Breeam på grunn av ventilasjonskravet, selv om byggene faktiske får bedre ventilasjonsløsninger enn hva Breaam krever.
– Høydeforskjell er viktigere enn avstandsforskjell på inntak og avkast. Det bør være mulig å få sertifisering med andre løsninger enn 10-meterskravet, sier han.

Venås kjenner godt til at Breeam dog tillater annen løsning for ventilasjon, dersom man dokumenterer at løsningen er like god som det kravene beskriver.


Datasimulering utført av Norconsult som viser at innblanding av luft fra avkast kan bli opp til 6,6 prosent, selv om man følger kravene til Breeam.

Krevende
Venås og Norconsult har i den forbindelse produsert  dokumentasjon for fire ulike bygg, som en del av studiet av dette problemkomplekset.
- Et eksempel på dette er Statoils Oslokontor på Fornebu, der våre foreløpige tall tyder på at det på årsbasis ville vært rundt 10 ganger mer kortslutning ved å følge en enkel "Breeam-godkjent 10 meters løsning", istedenfor jetavkastene som er valgt, forteller Venås.
Dette er også dokumentert av Venås & Co. gjennom en rekke CFD-simuleringer, som er det eneste BREEAM godkjenner som alternativ dokumentasjon.
- Det er kostbart og tidskrevende å lage slik dokumentasjon. Det beste hadde vært om kravene hadde vært gjort om, sier Venås.


Bård Venås i Norconsult, her på taket foran jetavkastet som ble benyttet i testene.

Bør endres
Testing på taket av Norconsults lokaler i Sandvika beviser dessuten ifølge Venås at Breeam-standarden må endres. 
– I TEK står det at inntak og avkast skal utformes og plasseres slik at brukt luft ikke tilbakeføres til inntaket. Jetavkast oppfyller regelverket bedre enn timetersregelen, forklarer Venås, og føyer til: – Siden TEK er er pålagt og Breeam er frivillig er det rart reglene i TEK er strengere enn BREEAM på akkurat dette punktet.

Venås vil søke om å få endret kriteriene slik at byggene i fremtiden vil utformes for best luft til inntak. 
- Slik det nå er kan man straffes man for å velge en bedre løsning enn kravet, sier han.