VVSforum.no refererte for noen dager siden til en bok som Otto Andersen ved Vestlandsforskning har skrevet - Unintended Consequences of Renewable Energy, og som er omtalt på Forskning.no den 31. oktober.

Noen dager før det, den 25. Oktober, skriver Otto Andersen en kronikk på Forskning.no: ”Solceller kan bli den nye miljøtrusselen”.

Her skriver Andersen blant annet: ” Det har hittil ikke vært noen vesentlig debatt om negative miljøkonsekvenser av solcelleindustrien. Solceller har på mange måter vært framstilt som den mest uproblematiske formen for fornybar elektrisitetsproduksjon. Dette bildet endres radikalt når tilvirkningen av solcellene tas med i vurderingen.”

Dette har fått Erik Sauar, gründer og tidligere direktør i REC, nå partner i Differ til å reagere sterkt.

-Dessverre ser dataene hans ut til å være mer enn ti år gamle. CO2-utslippene fra livsløpet til dagens moderne solkraftverk ligger 80-90 prosent lavere enn forskningen han refererer til. De fleste gassene han påstår at industrien bruker har heller aldri vært i bruk i dagens produksjon av silisiumbaserte solceller, sier Sauar til VVSforum.no.

Sauar mener at Andersens påstander er utdatert. Det var faktisk mye debatt om dette temaet internasjonalt for ti år siden, særlig fordi det var få konkrete tall i omløp. Debatten kom også fordi solindustrien den gang brukte metoder og materialer direkte kopiert fra elektronikkproduksjon, noe som var svært ineffektivt.

-På bakgrunn av denne debatten bestemte hele den europeiske solenergibransjen seg for å begynne å offentliggjøre en del nøkkeltall og tillate at to uavhengige institutter i Nederland fikk komme på fabrikkinspeksjoner og stå for analysene; Energy Centre of Netherlands (ECN) og University of Utrecht. Arbeidet ble finansiert av EU – ikke av solindustrien. Dette har resultert i mange solide publikasjoner av blant annet Erik Alsema og Mariska de Wild-Scholten som ble presentert på de store internasjonale solenergikonferansene og i anerkjente tidsskrifter som REFOCUS, Photovoltaics International and Progress in Photovoltaics, sier Erik Sauar.

Noe tilsvarende skjedde i USA ut fra samme behov. Sauar viser til at det internasjonale energibyrået IEA har laget en fin sammenfatning av disse resultatene ogogså inkludert to mindre solteknologier.  Rapporten kan lastes ned her.

Sauar fastslår at i IEA-rapporten ligger det også 20 sider med detaljert info om hver eneste innsatsfaktor som ble brukt i solceller for cirka fem år siden.

-Kun en av de tre alvorlige klimagassene Andersen påstår er i bruk for å lage solceller står oppgitt, og da kun som del av en sekkepost med gasser, der jeg vet en av de andre gassene var i bruk, sier han.

Etter kronikk og bokomtale tok Erik Sauar kjapt til motsvar med en egen kronikk på Forskning.no, med tittelen ”Håpløst utdatert om utslipp fra solceller”. Her skriver han blant annet: "Rådataene for denne rapporten er fra 2005-2008 og instituttene bak er blant de mest kjente i USA og Europa. I denne rapporten gjengis både livsløpsanalyser for de tre til fire verdikjedene samt spesifikke beregninger av CO2-utslipp per kWh for alle de vesentlige solcelleteknologiene. Klimagassutslippeneallerede den gang ble beregnet til stort sett å variere mellom 30 og 40 gram per kWt. En stor del av utslippene var knyttet til produksjon av silisium.

Da det norske solenergiselskapet REC’s nye teknologi for produksjon av silisium senere kom på plass, hadde også solcellene blitt tynnere og mer effektive. Da beregnet energiinstituttet i Nederland at utslippene fra et REC solkraftverk lå på cirka 18-20 gram/kWt. Siden 2010 har de fleste forbedret prosessene og produktene sine dramatisk og antakelig mer enn nok til å oppveie at en større andel av produksjonen nå foregår i Asia med større innslag av kullkraft som strømkilde."

- Andersen påstår at nyere forskning viser utslipp på 180 g/kWt. Tallene hans synes å være mer enn 10 år gamle og  er nå  fem til ti ganger for høye i forhold til realitetene for de fleste produsentene. Selv Wikipedia har fått med seg dette i sin relativt gode oversiktsartikkel på de engelske sidene, sier Sauar.

Sauar savner at Andersen har henvisninger til originale kildedata.

-Ingen seriøse henvisninger, kun til en database som ikke ser særlig oppdatert ut. Jeg skal ikke påstå at det ikke kan finnes enkelte fabrikker i Kina med ”svin på skogen”, men det er i så fall kun fordi kundene av solstrøm ikke er tøffe nok til å stille krav til leverandørene. Ikke fordi teknologien i seg selv har iboende ulemper, mener Erik Sauar.

-Andersen oppgir også et svært høyt vannforbruk, men glemmer å nevne at dette vannet renses og ofte gjenbrukes mange ganger der det er knapphet på vann. Det er også interessant å se at den eneste eksterne ”rådata”-kilden han oppgir i sin kronikk er websiden til en ny utstyrsleverandør som ingen hittil har kjøpt maskiner fra, men som har mye å tjene på å fremstille vannforbruket som høyere enn det er, sier en lettere irritert Sauar over mange av Andersen påstander.

Erik Sauar var med å starte solenergiselskapet REC og var ansvarlig for teknologi, inkludert bærekraft, i mer enn ti år.

-Jeg tror ikke engang vi fikk tilbud om å kjøpe prosesser eller maskiner som trengte noen av de gassene Andersen oppgir at bransjen bruker, avslutter Erik Sauar som i dag er partner i Differ, et selskap som satser stort på massedistribusjon av fornybare energiløsninger. Spesielt satser selskapet på mobile betalingsløsninger og små frittstående solenergianlegg til de 1,3 milliardene som i dag ikke har strøm.