BEST VENT prosjektet skal bidra til mer kunnskap og anbefalinger om riktige luftmengder og ventilasjonsstrategier for behovsstyrte ventilasjonsanlegg i skoler og kontorbygg. Prosjektet er et fireårig kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) tilknyttet Forskningsrådets program EnergiX.

– Vi gjennomførte funksjonskontroll på seks forskjellige skoler og valgte til slutt Fernanda Nissen skole i Oslo, som var et tilnærmet perfekt sted å gjennomføre forsøkene på. De har fulgt opp entreprenører og kontrollert at alt blir gjort riktig fra dag en. Det har vært stor bevissthet på kvalitet fra både entreprenør og byggherre i prosjektet, sier Mads Mysen, sjefforsker SINTEF Byggforsk og leder for BEST VENT.

Mysen presenterte forskningsprosjektet på VKE årskonferanse 26. april i Oslo.

[fact_box fact_box_id="57597"]

Balanserer ventilasjon og inneklima
Prosjektet ønsker å finne fram til robuste anbefalinger basert på faktisk eksponeringsrisiko, bruksmønster og optimal energibruk. I prosjektet ble det brukt 30 studenter fra studieretningen Energi og Miljø ved OsloMet til å svare på en rekke inneklimarelaterte spørsmål.

– Vi har et dedikert klasserom hvor vi har eksperimentert med alt fra markeringstusjer som avgir gasser, våte støvler til støv og datamaskiner i bruk. Vi har også sett hvordan ulike luftmengder påvirker oppfattet luftkvalitet, sier han.

Samtidig er det blitt testet en rekke ventilasjonsstrategier og Norsk institutt for luftforskning har utført målinger av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), ozon og flyktige organiske komponenter (VOCs).

– Resultatene indikerer at det har liten hensikt å sette Vmin lik materialemisjonen hvis denne er over 3,6 m3/hm2. Etter disse forsøkene å dømme kan det være en fornuftig strategi å sette Vmin til 3,6 m3/hm2 og heller følge opp inneklimaet og øke Vmin i rom hvor det registreres inneklimaklager, sier han.

– Hensikten er å ta ned luftmengden i rom som ikke brukes og heller bruke luften i rom som er i bruk. Om luftkvaliteten blir for lav vil dette automatisk øke ventilasjonen til man oppnår ønsket luftkvalitet. Dette bidrar til å redusere energibruken i bygget, avslutter Mysen.

Prosjektperioden er 2016-2019.