Ordene tilhører Ingebjørg Foss Daae, COO hos Consigli. Det Oslo-baserte selskapet Consigli har store ambisjoner om å skape såkalte selvprosjekterende ingeniører gjennom å ta i bruk et spekter av teknologier innen kunstig intelligens og matematisk optimering som skal skape innsiktsfulle beslutningsunderlag for byggherrer og totalentreprenører. Det vil identifisere risikoelementer i prosjektdokumentasjon og optimalisere utforming av arealer og tekniske installasjoner.
En krevende øvelse
Hun legger ikke skjul på at det er en krevende oppgave å ta i bruk systemer i driftsfasen i byggene, fordi det er mye nytt som ikke er testet i stor skala.
- Automasjonssystemer, sikkerhetssystemer og brannvarslingssystemer er designet for driftssikkerhet og autonomitet. En teknologi som ble utviklet på 80-tallet, og som mange hevder er siste skrik innen byggautomasjon. Dessuten er det mange bygg som benytter KNX, som heller ikke er en veldig framtidsrettet kommunikasjon i forhold til IoT og stordata.
- Da vi, hos min tidligere arbeidsgiver Entra, testet innhenting av data fra sensorene i SD-anleggene og lysstyringssystemene - og alle andre systemer som nå tilsynelatende har åpne API-er -, oppdaget vi at disse systemene kneler fordi de ikke er beregnet for stordata. Selv når vi hentet data fra nytt, topp moderne SD-anlegg, fikk vi trøbbel med at systemene ble ustabile. De snakket for dårlig sammen og systemloggen ble full av kluss. Selv om systemene har åpen API, er ikke det nødvendigvis synonymt med at det går an å hente ut store mengder med data. Og vi kan ikke hente ut datapunkter om SD-anlegget slutter å virke, da vi ikke kan gå på akkord med driftssikkerheten.
- Vi forstår dermed at det er en stor utfordring ved at to ulike verdener møtes. Det er bygningsautomatiseringsfaget som møter IT. Det blir et fort helt krasj og er en problemstilling som må løses.
Hele totalentreprisemodellen er også utfordrende, mener hun.
- Mange har stort fokus på å drifte energieffektivt. Og det å skulle stille krav til en konkret teknologi i en totalentreprise er på papiret helt greit, men fører ofte med seg en hel del diskusjoner og krangling.
Foss Daae mener det er avgjørende å finne en god modell for å håndtere teknologi inn i en totalentreprise. Men påpeker at totalentreprenører er eksperter på å sette opp et bygg, men langt fra eksperter på tekniske anlegg. Derfor er det generelt få bygg som virker som de skal når de er ferdig.
Systematisk ferdigstillelse
- Jeg har selv erfart i enkelte prosjekter hvor entreprenøren la til rette for systematisk ferdigstillelse. Disse prosjektene har gått ekstremt mye bedre enn mange andre tilsvarende prosjekter. Ikke nødvendig fordi alt virker perfekt da byggene sto ferdig. Men man visste hva som fungerte og hva som ikke fungerte, så kan kunne jobbe videre ut fra det. Vanligvis aner man ingenting om funksjonsgraden på de tekniske systemene når bygget er ferdig, og man må bruker vanvittig mye tid på å teste, feilsøke og rette opp i alt som ikke fungerer.
- Om vi får en felles enighet om at alle vinner på at bransjen stiller krav til systematisk ferdigstillelse og ferdigstillelse av tekniske anlegg, vil vi få opp kompetansen i hele bransjen. Det er ingen som har glede av apper eller et energieffektivt optimaliseringsverktøy om ikke det basiske rundt driften fungerer. Først da kan vi fylle på med spennende programvare for optimalisering av energiforbruk med kunstig intelligens.
- Vi må fortsette å jobbe med ITB, systematisk ferdigstillelse og gode tekniske anlegg for at vi skal komme noen vei, understreker Foss Daae.
Ingebjørg Daae Foss er en av foredragsholderne under konferansen- Ny teknologi, bærekraft og gunstig drift mot 2030, på Nasjonalmuseet i Oslo den 27.10.22.
