-De fleste nye bygg, enten det er kontor eller industribygg, bygges med flate tak. Dette blir valgt av flere grunner, men ofte er pris avgjørende, sier  Tore Johnsen.
 
Og han ser fordelen med flate tak ved at disse gir bedre plassutnyttelse, lavere energiforbruk, samt at det er sikrere ved vedlikehold.
 
-Men, understreker han, én av ulempene med flate tak er ofte årsaken til vannlekkasjer. Problemet oppstår vinterstid, etter at snøen har lagt seg på taket.
 
-Det begynner rundt takslukene ved at det alltid komme noe spillvarme opp igjennom taksluk. Det er både viktig og helt nødvendig at det kommer noe varme opp igjennom taksluk, slik at sluk ikke fryser igjen. Dette vil fort bli katastrofalt, sier han.
 
Han forklarer at spillvarmen gir plussgrader i sluket, mens det er minusgrader i snøen. Dermed oppstår det et nullpunkt i en sirkel på takflaten like utenfor sluket.
 
-Her fryser smeltevann som spillvarmen har skapt til is. Denne isringen blir ofte liggende igjennom hele vinteren og forårsaker at smeltevann (ved mildværsperioder) ikke renner fritt til sluk, forklarer han videre.
 
Taktekkingen, som ofte består av asfalt takbelegg (papp) eller PVC-folie har langsgående skjøter med 8-10cm overlegg for hver meter. Det betyr at noe over 10 prosent av takflaten består av skjøter hvor belegger er lagt over hverandre og sveiset sammen.
 
-Disse skjøtene er sårbare, påpeker Johnsen, og sier at på samme måte som de færreste av oss skriver 100 sider feilfritt, vil det være nærmest umulig å sveise mange hundre, ofte tusen meter med sveis uten en eneste svakhet.
 
Han understreker at dersom det sveises feil, oppdages disse normalt i løpet av garanti tiden.
 
-Når isringen rundt taksluket demmer opp for smeltevannet blir takbelegget og alle skjøtene satt under vanntrykk og der det er en liten svakhet i skjøten, vil vannet trenge inn noen millimeter. Taket har ingen lekkasjer av denne grunn, men når den lille vannmengden som har trengt seg inn i svakheten fryser til is, kan det bli et problem.
 
Fordi vannet fryser og utvider seg, vil vannet sakte og sikkert jobbe seg igjennom skjøtene, og til slutt skape lekkasje.
 
Han viser til to store bygg i Skien som denne vinteren fikk store taklekkasjer, gtil tross for at byggene var kun seks år gamle.
 
-Denne type taklekkasjer har man ikke når taket er snøfritt og slukene åpne, for da renner vannet fritt over skjøtene og til sluket. Lekkasjen kommer først når taket utsette for vanntrykk. D.v.s. når snøen smelter eller løv og smuss har tettet slukristene.
 
Tidligere ble tak med innvendig nedløp bygget som oppforede tretak, disse hadde meget godt fall til sluk. Så selv om de oppforede takene som var luftet og kalde førte til større issvuller rundt slukene ble takarealet som ble satt under vanntrykk svært begrensede, kun noen m2 rundt hvert sluk. På 1960 tallet kom kompakt takene, de man i dag gjerne betegner som flate tak. De besto av 5-10 cm isolasjon, ingen utlufting, men taktekking rett på isolasjonen og ble derfor også betegnet som varme tak fordi isolasjonslaget var så tynt at mye energi slapp igjennom konstruksjonen og redusert på den måten også is-oppbyggelsen. Takfallet ble minimalt, og i en periode var takene helt flate (uten fall), så selv om is oppbyggelsen ble mindre, så ble raskt 100 prosent av takflaten satt under vanntrykk, med store følgeskader som resultat når lekkasjer oppstod.
 
-Derfor ble det i 1996 igjen satt krav om fall på tak med innvendige sluk, kravet var 1:40 på takflaten og 1:60 i renner mellom sluk. Isolasjonen ble også øket til 10-20 cm,  men takene var fortsatt varme og  fyringskostnadene høye, forteller Tore Johnsen.
 
Han viser til at det i 2011 kom krav om at isolasjonen skulle økes til 30-40 cm.
 
-Dette reduserer energiforbruket i bygningen vesentlig, men det fører også til at varmetapet i takkonstruksjonen nå er så lite at det som tidligere ble betegnet som varme tak nå igjen blir kalde tak. Da har man ikke lenger hjelp av varmetapet i konstruksjonen og is-oppbyggelsen på takflaten vil øke, og gi ytterligere is og vanntrykksproblemer på de flate takene, dersom man ikke velger løsninger som reduserer eller fjerner is-belastningen igjen, sier han.