Ståle Myklebust, til daglig faglærer i Møre og Romsdal fylkeskommune, har vært leder for læreplangruppa Vg2 Rørlegger. Han sier seg svært godt fornøyd med resultatet, og er ikke i tvil om at den nye læreplanen vil bli et løft for rørfaget. Dette vil både øke rekrutteringen og bidra til at elevene går ut med høyere kompetanse, sier han til VVSforum.
Vg2-læreplanene har blitt fornyet for å forberede elevene på økte krav til helse, miljø og sikkerhet, og på den teknologiske utviklingen av faget og i arbeidslivet. Læreplanene skal legge til rette for en god progresjon fra Vg1-læreplanen. Det innebærer blant annet at kunnskapsinnholdet i læreplanene på Vg2 er mer spesialisert og praktisk rettet.
Samtidig som læreplanene på Vg2 skal være mer spesialiserte, skal de også ivareta bredden av programområder i faget. Det innebærer at læreplanene må legge til rette for lokalt handlingsrom og muligheter for å tilpasse opplæringen.
Det har blitt fokusert på at elevene skal ha et reflektert og bevisst forhold til opplæringen, og til kompetansen som kreves av dem når de er ferdig utdannet. Kompetansemålene er derfor utformet slik at de kombinerer kunnskap og ferdigheter, og i tillegg synliggjør forståelse, refleksjon og kritisk tenkning.
Slik er hovedtrekkene i den nye læreplanen:
* Det er etablert et nytt Vg2 betong og mur, som fører til Vg3 murer- og flisleggerfaget og Vg3 betongfaget.
* Anleggsgartnerfaget er flyttet til bygg og anleggsteknikk. Elevene kan søke på Vg2 anleggsteknikk etter Vg1 bygg- og anlegg, og søke læreplass i Vg3 anleggsgartnerfaget etter Vg2.
* Vg3 tømrerfaget bygget tidligere på Vg2 byggteknikk. I den nye strukturen søker elevene seg inn på Vg2 tømrer, og fortsetter som lærlinger i Vg3 tømrerfaget.
* Vg3 rørleggerfaget bygget tidligere på Vg2 klima, energi og miljøteknikk. I den nye strukturen søker elevene seg inn på Vg2 rørlegger, og fortsetter som lærlinger i Vg3 rørleggerfaget.
* Det er foreslått å opprette Vg2 byggmontasje og stillasbygg, som skal være grunnlag for Vg3 byggmontasjefaget og Vg3 stillasfaget (tidligere særløpsfag).
Tre fag var blandet sammen
- Svakheten ved den gamle læreplanen, er at tre fag er blandet sammen hvor det skal dekke både taktekkerfaget, membranfaget og kopper- og blikkenslagerfaget. Nå har vi fått vårt eget Vg2-løp på rør, som er mer spisset på kompetansemål inn mot vårt fag, sier Myklebust.
Oppdraget med å utforme nye læreplaner startet for omlag to år siden, i tett dialog med Utdanningsdirektoratet (Udir).
- Løypa har blitt litt til mens vi har gått, og det har vært litt «slingring» og frustrasjon underveis vi gjerne kunne ha unnvært. Men samtidig har jeg forståelse for at Udir måtte gå noen runder. Nå får vi en naturlig sammenheng helt fra barneskole til ferdig videregående, og det er ikke alltid lett for oss praktikere å se hele dette løpet.
- Men sluttresultatet ble slik vi ønsket det etter en lang prosess, understreker han og gir honnør til det faglige rådet som har bidratt positivt underveis.
Gode tilbakemeldinger
Myklebust er ikke i tvil om at det nye utdanningsløpet vil bidra til økt rekruttering til faget.
- Jeg tror vi har mistet en rekke potensielle søkere til linjen vår vet at den har hatt betegnelsen «klima energi- og miljøteknikk», som mange ikke visste helt hva var. Når man lette etter rørleggerfaget, var det vanskelig å finne. Når er dette faget blitt veldig tydeliggjort, og elevene vet hva de skal bli når de starter.
Han har fått gode tilbakemeldinger på læreplanen så langt, selv om det innebærer noen ekstra utfordringer for både faglærerne og skolene.
- Utfordringen ligger i at varmeteknikk har kommet inn som et eget fag. Det har vært et bevisst valg vi i læreplangruppen har jobbet for å få til, med støtte fra Rørentreprenørene Norge.
Krav til lærere og skoler
Det vil si at når det nye skoleåret starter til høsten, må alle berørte lærere i dette landet undervise såpass mye i dette nye faget at de kan sette en karakter på elevene.
- Vi har tydeliggjort for skolene at de trenger materiell og utstyr for å kunne undervise også i varmeteknikk. Så både skolene og lærerne har en jobb å gjøre for å innrette seg etter den nye læreplanen.
- Men jeg er som sagt overbevist om at dette vil bli et løft for bransjen!
Vg2-læreplanene har blitt fornyet for å forberede elevene på økte krav til helse, miljø og sikkerhet, og på den teknologiske utviklingen av faget og i arbeidslivet. Læreplanene skal legge til rette for en god progresjon fra Vg1-læreplanen. Det innebærer blant annet at kunnskapsinnholdet i læreplanene på Vg2 er mer spesialisert og praktisk rettet.
Samtidig som læreplanene på Vg2 skal være mer spesialiserte, skal de også ivareta bredden av programområder i faget. Det innebærer at læreplanene må legge til rette for lokalt handlingsrom og muligheter for å tilpasse opplæringen.
Det har blitt fokusert på at elevene skal ha et reflektert og bevisst forhold til opplæringen, og til kompetansen som kreves av dem når de er ferdig utdannet. Kompetansemålene er derfor utformet slik at de kombinerer kunnskap og ferdigheter, og i tillegg synliggjør forståelse, refleksjon og kritisk tenkning.
Slik er hovedtrekkene i den nye læreplanen:
* Det er etablert et nytt Vg2 betong og mur, som fører til Vg3 murer- og flisleggerfaget og Vg3 betongfaget.
* Anleggsgartnerfaget er flyttet til bygg og anleggsteknikk. Elevene kan søke på Vg2 anleggsteknikk etter Vg1 bygg- og anlegg, og søke læreplass i Vg3 anleggsgartnerfaget etter Vg2.
* Vg3 tømrerfaget bygget tidligere på Vg2 byggteknikk. I den nye strukturen søker elevene seg inn på Vg2 tømrer, og fortsetter som lærlinger i Vg3 tømrerfaget.
* Vg3 rørleggerfaget bygget tidligere på Vg2 klima, energi og miljøteknikk. I den nye strukturen søker elevene seg inn på Vg2 rørlegger, og fortsetter som lærlinger i Vg3 rørleggerfaget.
* Det er foreslått å opprette Vg2 byggmontasje og stillasbygg, som skal være grunnlag for Vg3 byggmontasjefaget og Vg3 stillasfaget (tidligere særløpsfag).
Tre fag var blandet sammen
- Svakheten ved den gamle læreplanen, er at tre fag er blandet sammen hvor det skal dekke både taktekkerfaget, membranfaget og kopper- og blikkenslagerfaget. Nå har vi fått vårt eget Vg2-løp på rør, som er mer spisset på kompetansemål inn mot vårt fag, sier Myklebust.
Oppdraget med å utforme nye læreplaner startet for omlag to år siden, i tett dialog med Utdanningsdirektoratet (Udir).
- Løypa har blitt litt til mens vi har gått, og det har vært litt «slingring» og frustrasjon underveis vi gjerne kunne ha unnvært. Men samtidig har jeg forståelse for at Udir måtte gå noen runder. Nå får vi en naturlig sammenheng helt fra barneskole til ferdig videregående, og det er ikke alltid lett for oss praktikere å se hele dette løpet.
- Men sluttresultatet ble slik vi ønsket det etter en lang prosess, understreker han og gir honnør til det faglige rådet som har bidratt positivt underveis.
Gode tilbakemeldinger
Myklebust er ikke i tvil om at det nye utdanningsløpet vil bidra til økt rekruttering til faget.
- Jeg tror vi har mistet en rekke potensielle søkere til linjen vår vet at den har hatt betegnelsen «klima energi- og miljøteknikk», som mange ikke visste helt hva var. Når man lette etter rørleggerfaget, var det vanskelig å finne. Når er dette faget blitt veldig tydeliggjort, og elevene vet hva de skal bli når de starter.
Han har fått gode tilbakemeldinger på læreplanen så langt, selv om det innebærer noen ekstra utfordringer for både faglærerne og skolene.
- Utfordringen ligger i at varmeteknikk har kommet inn som et eget fag. Det har vært et bevisst valg vi i læreplangruppen har jobbet for å få til, med støtte fra Rørentreprenørene Norge.
Krav til lærere og skoler
Det vil si at når det nye skoleåret starter til høsten, må alle berørte lærere i dette landet undervise såpass mye i dette nye faget at de kan sette en karakter på elevene.
- Vi har tydeliggjort for skolene at de trenger materiell og utstyr for å kunne undervise også i varmeteknikk. Så både skolene og lærerne har en jobb å gjøre for å innrette seg etter den nye læreplanen.
- Men jeg er som sagt overbevist om at dette vil bli et løft for bransjen!