- Det bidrar til å løse klimautfordringene. Og det gir verdiskaping og sysselsetting over hele landet. Dette er viktige grunner til at bioenergi kan og bør spille en viktig rolle i tida fremover, sa Hansdatter Kismul.

- En viktig grunn til at energietterspørselen øker, er at verdens befolkning øker og at mange løftes ut av fattigdom. Det er en nær sammenheng mellom energibruk og velstandsutvikling. Men det er også en nær sammenheng mellom energibruk og klimagassutslipp. Skal vi håndtere fattigdomsproblemet og klimautfordringen parallelt må vi få til økonomisk vekst uten samme vekst i energiforbruk og energirelaterte utslipp. Det vil kreve en betydelig omlegging av måten vi produserer og bruker energi.

Oppgaven er formidabel, og vi er nødt til å satse på flere områder parallelt. Vi er nødt til å satse på energieffektivisering, som har et stort potensial. Dernest må vi jobbe for å gjøre fossil energi renere, og her spiller utviklingen av teknologi for CO2-fangst og -lagring en viktig rolle. Og sist ikke minst – vi er nødt til å satse på fornybar energi. Det skjer mye på dette området, ikke minst her i landet, sa statssekretæren.

- Gjennom fornybardirektivet har vi påtatt oss et mål om å øke vår andel fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. Dette er den klart høyeste andelen i Europa. Den nye elsertifikatordningen med Sverige – som trådte i kraft fra nyttår – fastsetter et mål på 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige innen 2020. Dette er svært ambisiøse mål: 26,4 TWh tilsvarer om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Norge.

- Bioenergi er en viktig del av satsingen på energiomlegging, som vi har jobbet målrettet med gjennom mange år. Bioenergi er en klimavennlig energibærer. I tillegg bidrar det til økt forsyningssikkerhet. Selv om vi i øyeblikket har fulle magasiner og lave strømpriser, er det ikke bestandig det er slik. Tilsiget i norske vassdrag varierer fra 90 til 150 terrawatt timer i året. Da er det viktig at man har energikilder som er uavhengig av regnet, som for eksempel bioenergi.

- Bioenergi bidrar til økt mangfold i energiforsyningen slik at vi i større grad kan veksle mellom energibærere. Vi har store ressurser av biomasse i Norge. Norske skoger kan bidra med økte leveranser av fornybart råstoff, siden dagens hogst er på under halvparten av tilveksten. Mulighetene knytter seg blant annet til å ta i bruk ressurser som greiner og topper. Fra jordbrukssektoren er det store muligheter for produksjon av biogass.

- Vi har en rekke virkemidler for å stimulere til energiomlegging og økt bruk av bioenergi, blant annet har vi fått på plass elsertifikatordningen, som øker lønnsomheten ved utbygging av blant annet biokraftanlegg.

- Vi har avgifter på fossile brensler og elektrisitet. Plan- og bygningsloven har krav om at nye bygninger skal dekke oppvarmingsbehovet med andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Vi styrker innsatsen innenfor forskning og utvikling av fornybare energikilder og teknologier.

Hun viste til at ved utgangen av 2011 var det bygd prosjekter som gir ca 700 GWh/år varmeenergi fra flis. Fram til 2017 skal det bygges varmeanlegg som produserer ytterligere 1 700 GWh/år varmeenergi. En stor del av veksten forventes her på Østlandet der Enova skal bidra til bygging av anlegg med varmeleveranser fra flis på 1 200 GWh i 2017.

- Det er gitt konsesjon til fjernvarmeanlegg i de aller fleste norske byer. Enova har gitt støtte til utbygging i 60 norske byer, deriblant Hamar. Av lokale prosjekter som fikk tilsagn fra Enova i fjor finner vi blant annet et fjernvarmeprosjekt i Brummundal i regi Moelven bioenergi. Et annet prosjekt er Eidsiva bioenergis prosjekt på CC stadion på Hamar. Eidsiva bioenergi satser svært ambisiøst, og har en ambisjon om 1 TWh bioenergiproduksjon i innlandet, sa statssekretær Ane Hansdatter Kismul.

Hun pekte på at fortsatt er det avfallsforbrenning som gir det største bidraget i produksjonen av fjernvarme i Norge. Men i mindre fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler er flis ofte svært konkurransedyktig. I 2011 stod bioenergi, hovedsakelig flis, for 70 prosent av energiforsyningen i varmeprosjekter som inngikk avtale med Enova.

- Blant utfordringer og muligheter bransjen nå må være oppmerksomme på, vil jeg særlig peke på: Mulighetene som ligger i å få etablert flere lokale varmesentraler basert på bioenergi. Konkurransen fra blant annet varmepumper må tas på alvor. At flismarkedene fortsatt må utvikles videre flere steder i landet. For at energiselskaper og byggeiere skal velge å fyre med flis er de avhengige av flisleveranser til en god pris, med riktig kvalitet og med god leveringssikkerhet. Bioenergiløsninger for energieffektive bygninger.

Sa hun og konkluderte med at det er mye å glede seg over for den som jobber med bioenergi. Nå handler det om å utnytte mulighetene.
- Her vil jeg spille ballen over til dere i bransjen, avsluttet hun.