- BIM må kommuniseres enda bedre med brukerne av bygget

I siste utgave av Orasmagasinet kommer Knud Mohn med en del betraktninger og innspill rundt bruken av BIM. Knud har jobbet i over 30 år i den private byggenæringen, hvorav mange år på entreprenørsiden, før de siste 10 årene som seniorrådgiver i Forsvarsbygg. Han arbeider for tiden med ulike pilotprosjekter innen fremtidens kost og nytte av BIM.

- Forsvarsbygg er Norges største eiendomsforvalter?
- Ja, eiendomsporteføljen er på cirka 4,2 millioner kvadratmeter fordelt på cirka 13 000 bygg og anlegg, samt circa 1 600 kvadratkilometer eiendomsareal. Av denne eiendomsmassen leier vi ut over 3.6 millioner kvadratmeter. Forsvarsbygg omsetter for cirka 6.3 milliarder kroner i året så vi er en
betydelig aktør på det norske markedet.  Vår virksomhet har to viktige pilarer; forvaltning og forretning. Det førstnevnte området innebærer at vi forvalter eiendommer i tråd med statens ramme- og regelverk. Forretningsvirksomheten gir oss anledning til drive strategisk porteføljestyring. Vi har blant annet solgt 2.6 millioner kvadratmeter eiendomsmasse siden 2001. Dette er hovedsakelig eiendom. Forsvaret ikke lenger har bruk for.

Saken fortsetter under bildet:

- Dere bygger nytt også?
- Vårt nye bygg til Hærens ledelse på Bardufoss har 60% lavere energiforbruk enn et gjennomsnittlig kontorbygg. Her ble BIM anvendt i plan og byggefase. Bygget har bedre isolerte vinduer, tettere vegger, bedre isolasjon og bedre varmegjenvinning. Dette er et såkalt passivhus som er i tråd med intensjonene i Kyoto-avtalen som jo innebærer lavere energiforbruk. Norge er nå forpliktet til å kutte utslipp med 30 prosent innen 2020, noe som jo får følger for hele byggebransjen.

BIM skal gi bedre bygninger for brukeren
Knud Mohn er veldig opptatt av nytenkning og innovasjon innen bygg- og eiendom.

- Det snakkes mye om BIM og Building Smart i Norge. Hvor langt har vi kommet?
- Det er helt klart at kommunikasjonen mellom de ulike tekniske fagområdene i bygningsbransjen er forbedret siden BIM ble tatt i bruk. Det var forresten på Ahus de for første gang utviklet software for å anvende BIM. Vi startet med BIM i Forsvarsbygg i 2006. Så alle er nå klar over at BIM er kommet for å bli, og spesielt rådgiverne snakker om at vi må ”BIMe” enda mer. Problemet i byggebransjen er at den er veldig fragmentert og at de ulike prosesser alltid styres av kontrakter. Og er bransjen effektiv nok? Det arbeidet vi bruker en time på i land gjøres på 20 minutter i Nordsjøen på 200 meters dyp!

- Hvor viktig er riktig bruk av BIM?
- Hele poenget med BIM er jo å kunne bygge bedre bygninger for sluttbruker. Kall det gjerne bygninger som virker, og ikke bare i dag men over bygningens levetid. For å oppnå dette må de visualiserte dataene ta hensyn til en rekke faktorer, ikke minst sett fra brukerens ståsted. Det er viktig å planlegge  hva bygget skal levere. Engineering må sjekkes hele tiden mot dette.


Bruker må være med i BIM, helst så tidlig som mulig.
BIM er kjent som et godt hjelpemiddel først og fremst egnet for arkitekten og de tekniske fagområdene. Men for en legmann som har sett BIM i bruk virker visualiseringen også ganske oversiktlig.

- Bør ikke brukeren av eiendommen også involveres i BIM?
- Ja, absolutt. Det overordnede for byggebransjen bør jo være hvordan det nye bygget skal fungere best mulig for bruker. Derfor er det helt essensielt med digital visualisering for at brukerne av bygget skal bli involvert allerede i planleggingsfasen. Da blir prosessene enklere og man slipper å gjøre ting om igjen når bygget er ferdig. Vi har nok av eksempler, spesielt på arbeidsintensive arbeidsplasser som sykehus. Der har man måtte gjøre ombygginger like etter at bygget er ferdig. Hadde for eksempel leger, sykepleiere og andre nøkkelansatte blitt forelagt visuelle planer av det ferdige bygget kunne noen ”feil” vært unngått. Man har rett og slett ikke tenkt på hvilke arbeidsforhold som bygget behøver utfra hvilken virksomhet den skal huse.. Ved å kommunisere via BIM til brukerne hadde man oppnådd mange kost/nytte fordeler som blant annet tidsbesparelser i drift og materialkostnader.

- Så politikere rundt om i landet ville også hatt nytte av å bruke BIM?
- Ja i høyeste grad. Den digitale visualiseringen egner seg jo godt for presentasjoner og veloverveide avgjørelser; de ansvarlige politikerne kunne sikkert spart en del utgifter i ulike byggeprosjekter. Nå må de jo ofte be om mer penger for å dekke tilleggsutgifter. Og disse pengene tas jo fra driftsbudsjettet. Ikke rart man klager over mangel på kapital i den offentlige sektor!

BIM er ikke et universelt verktøy
Digital visualisering i form av BIM benyttes i stor grad når råbygget er ferdig. Og i følge Knud Mohn er dette en ulempe.
- BIM er et teoretisk tegneverktøy og ikke et egnet verktøy for dimensjonering i dag. Modellen har ikke toleranser og tar ikke hensyn til detaljene vedrørende kost/nytte problematikken.

- Hva med leveranser av riktig materiell?
- Kulturen i byggebransjen er ganske merkelig. Paradoksalt nok så finnes ikke leverandører og grossister på fagskolenivå. Man blir ikke utdannet til å sette opp et komplett bygg , noe som gjør at man ikke kjenner helheten som for eksempel riktig og kostnadseffektivt materialbruk. Ofte snakker oppdragsgiveren med entreprenøren som sender forespørselen til grossisten som leverer i følge kontrakt. Det er viktig å kjenne rekkefølgen av verdikjedene.
Men produktene finnes jo fremdeles bare i produktdatabasene. Vi har nylig satt opp en ”blandingsgassbod” på cirka 500 kvadratmeter hvor alle anbudspapirer var digitale, noe som blir mer og mer aktuelt. Prosjektet viste oss at software og rådgivning ikke er klar kun for digitale prosesser. Erfaringene herfra ga oss kunnskap om at en teoretisk BIM ikke er et universelt verktøy, men må være tilpasset detaljering og toleransen for kost/nytte. Derfor er nå fokuset på produkter og e-handel i BIM, sier Mohn avslutningsvis til Oras magasinet.