Prosjektet har vært støttet av BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarene) innenfor Forskningsrådet.

Det stilles stadig strengere krav til nybygg. De skal være energieffektive og bedre tilpasset et endret, våtere klima. Og således trenger byggenæringen mange oppdaterte praktiske råd om hvilke materialer og prosesser som er best egnet for å bygge robuste hus.

Her kan det BIA-støttede prosjektet ROBUST (Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21. Century”) bli til stor hjelp.
Prosjektet som startet opp i 2008 og ble avsluttet i sommer vil gi mye ny kunnskap til byggenæringen.

– Dette har vært et veldig praktisk rettet prosjekt, hvor vi har forsket på det partnerne i prosjektet har hatt bruk for, forteller Vivian Meløysund ved SINTEF Byggforsk. Hun har vært prosjektleder.

For halvannet år siden fikk hun mye medieomtale i forbindelse med at hun hadde tatt doktorgraden på temaet «Snølast på tak».

– Det kan være utfordrende, særlig for de minste bedriftene i byggenæringen, å følge med på ny kunnskapsutvikling. Derfor er det veldig fint med disse anbefalingene som sendes ut til dem via Byggforskserien, mener Meløysund.

Prosjektet har blant annet lagd en kunnskapsoppsummering om nye typer varmeisolasjon til bruk i bygninger. Dette er det publisert lite på tidligere.

I dag benyttes det i all hovedsak mineralull i isoleringen av nye hus.

Fremtidige energikrav vil føre til økt isolasjonstykkelse i vegger og tak. Veggtykkelser opp mot 40 centimeter er forventet ved bruk av tradisjonelle isolasjonsmaterialer.

Dette kommer til å ta mye plass, derfor bør man kanskje tenke annerledes om isolasjon i framtiden, mener Meløysund.

– Vår oppsummering viser at vakuumisolasjon er et særdeles effektivt isolasjonsmateriale. Dette er et temmelig nytt isolasjonsmateriale i Norge og brukes bare i begrenset grad av byggenæringen.

Men dette tror prosjektlederen fra SINTEF Byggforsk vil endre seg.

Å benytte vakuumisolasjon kan nemlig bli lønnsomt, ikke minst på grunn av at vi på denne måten kan bygge langt slankere veggkonstruksjoner enn med dagens mineralull.

Både boligpriser og kvadratmeterpriser er i dag høye. Med tynnere vegger, blir det plass til flere kvadratmeter bolig og mer boareal. Slik kan den nye isolasjonsmetoden vise seg å bli lønnsom.

I dag har vakuumisolasjonen noen klare ulemper. Vakumisolerte veggpaneler er vanskelige å tilpasse på byggeplassene. De kan for eksempel ikke kappes eller spikres i, uten at de punkterer.

– Vi har skissert hvordan en kan ta steget videre fra vakuumisolasjonspaneler til isolasjonsmaterialer med nanoporer. Det er flott at flere miljøer ved SINTEF og NTNU nå tar denne forskningen videre, blant annet gjennom forskningssenteret for Zero Emission Buildings (ZEB).

– Vi har fått mange henvendelser fra næringen om dette og har inntrykk av at det er mange som ønsker nye varmeisolasjonsmaterialer og -løsninger velkommen, sier Meløysund.

I 2007 ble Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) revidert, med skjerpede krav til energibruk. Målet er 25 prosent reduksjon i energibehovet i nye og ombygde bygninger.

Endringene betyr større isolasjonstykkelser i klimaskallet, samt strengere krav til lufttetthet. Husene skal bygges tettere og luftlekkasjer må unngås.

– Det har vært et problem at vi ikke har hatt gode og praktiske produkter til tetting av skjøter og gjennomføringer. Dette har i mange tilfeller ført til luftlekkasjer.

Nå er det kommet en del nye tape- og klebebåndsprodukter på markedet. Disse er testet ut i dette prosjektet, forteller Meløysund.

– Når vi skal bygge tettere hus, blir det også viktigere med god ventilasjon. Noen er redde for å få for tette hus. Men god lufttetthet, kombinert med god ventilasjon, er faktisk en forutsetning for et godt inneklima.

Minst 75 prosent av alle byggskadene som er registret i SINTEF Byggforsk sitt skadearkiv er relatert til fukt.

Det kan være fuktighet utenfra på grunn av nedbør, innenfra på grunn av beboernes fuktproduksjon, eller det kan være fuktighet som er bygget inn i vegger og tak.

– Bygger man i henhold til anbefalingene, blir det bra.

– Men noen løsninger er sårbare for avvik i utførelsen, og byggskader kan oppstå.

Dette forskningsprosjektet har vært med på å utvikle en ny robust takkonstruksjon, der varmeisolasjon monteres på utsiden av bærekonstruksjonen.

Gevinsten er få kuldebroer, god lufttetthet og god sikkerhet mot fuktskader.

Men næringen har så langt i liten grad tatt dette i bruk, fordi de ikke har hatt detaljløsninger. Prosjektet har nå gitt anbefalinger og anvisninger på hvordan dette kan gjøres.

Den norske byggenæringen har i dag et stort omfang av byggskader. Årsakene er mange, blant annet manglende eller feil prosjektering, feil utførelse, feil i materialer osv.

Derfor er det viktig å lage et klassifikasjonssystem. Et system som sier noe om variasjon i kvalitet på løsningene. Slik kan det bli mulig å differensiere med hensyn til byggbarhet, levetid, klimarobusthet, osv.

Et slikt system er også noe prosjektet har arbeidet med å få på plass.

– Vi har testet ulike løsninger systematisk og har fått fram svært spennende resultater. Vi ser at det er store forskjeller. Enkelte løsninger forutsetter et svært nøyaktig arbeid og god kompetanse for at det skal bli bra. Av og til kan det derfor lønne seg å velge enklere løsninger, fremholder Meløysund.

Deltakere i prosjektet har vært SINTEF Byggforsk, NTNU, AF-Gruppen, Glava, Hunton Fiber, Icopal, Isola, Jackon, Maxit, Moelven Byggmodul, Rambøll, Skanska, Statsbygg og Takprodusentenes forskningsgruppe. Totalbudsjettet har vært på 16,4 millioner krober, hvorav BIA har bidratt med 12,5 millioner.