Tynnere vegger. Høyere under taket. Mer dagslys. Bedre energieffektivisering. Cathrine Vigander i Element Arkitekter mener byggenæringen står foran vesentlige veivalg.

Nå eller aldri.

Daglig leder i Element Arkitekter AS, Cathrine Vigander, tror vi har en unik sjanse til å endre boligbyggingen i Norge. Da må det imidlertid først skje holdningsendringer innen byggebransjen.

Hun fortalte dette til en lydhør forsamling under den nylig avholdte nasjonale inneklimakonferansen på Radisson Plaza i Oslo.

- Altfor ofte blir preaksepterte løsninger valgt. Det er for lettvint. Innovasjon og fremskritt er det vi skal strebe etter. Ikke de samme gamle metoder hvor ingen stiller spørsmål ved premissene, sa hun.

Vigander sitter som medlem av Strategisk Råd i Bygg21 hvor hun, sammen med representanter fra hele byggenæringen, jobber sammen for å skape endringer.

Hvor ble det av den sunne fornuften? spurte hun retorisk i sitt foredrag og mener at byggenæringen beveger seg i feil retning:

- Mens det i alle andre bransjer utvikles produkter som er tynnere og mer elegante, blir det hos oss stadig tykkere vegger og større ventilasjonsrør. Man bruker veldig mye energi og en overflod av materialer på å bygge i dag, uten at verken energiforbruket, kvaliteten eller økonomien forbedres, sa hun.

Sunt og lurt med mer dagslys
Vigander trakk linjene 150 år tilbake i tid og nevnte spesifikt juristen Edwin Chadwick som levde på 1800-tallet. I Storbritannia ble det allerede i 1874 foreslått krav til dagslys med vinduer som tilsvarte 20 prosent av gulvarealet, en dagslysfaktor på gjennomsnittlig fem prosent.

Chadwick hadde ansvar for fattigloven av 1834 i England. Han så sammenhengen mellom dårlige levevilkår og helse - han dokumenterte at økt fattigdom, blant annet gjennom urbanisering og fortetting, kunne få stor politisk betydning både i England og på kontinentet. Dette dannet grunnlag for det som skulle bli Englands første folkehelselov.

Den norske «Sundhetsloven av 1860» tok sin inspirasjon fra England og krevde blant annet at Helserådet skulle overvåke forhold av betydning for helse, inkludert mangel på lys. Disse anbefalingene ble den gang implementert i Norge, men i dag er kravene lempet, med et krav til preakseptert ytelse på gjennomsnittlig to prosent dagslys i rommet.

Vigander presiserte under foredraget at utnyttelse av naturlig lys innendørs må trekkes frem i de fleste boligprosjekter. Dagslys og utsyn er nødvendig for helse, trivsel, produktivitet og læringsmiljø i alle sammenhenger; det blir for sjelden tatt slike hensyn i planleggingsfasen.

For å spare energi ønskes bygg med begrenset vindusareal for å minske varmetap og unngå for mye solvarme.

– Dagslys når lenger inn i boligen og reduserer strømkostnadene. Større vinduer gir gratis solvarme og reduserer kostnadene ved oppvarming, sa hun.

Blindspor
Arbeidstilsynet støtter fokuset på mer lys, men mener arkitektene selv sitter med nøkkelen:

«Dagslys og utsyn er nødvendig for helse, trivsel, produktivitet og læringsmiljø. Derfor kom det krav om dette i arbeidervernlovgivningen allerede tidlig på 1900-tallet. Dagens arkitekter tar ikke slike hensyn.» står det i en artikkel på tilsynets egne nettsider fra 2013. De viser til en undersøkelse som ble gjort blant ti arkitektkonkurranser for skolebygg med fokus på dagslysforhold.

Tilsynet skriver videre: «For å spare energi ønskes bygg med liten ytre overflate, stort volum og begrenset vindusareal for å minske varmetap og unngå for mye solvarme. Da kan det bli lang avstand til vinduene og lite daglys i de indre delene av lokalene. Dagslys er nødvendig for å styre døgnrytmen, 'den biologiske klokken' og holde oss våkne og opplagte.»

Vigander sier på sin side at hun mener Arbeidstilsynet og arkitektene fremmer de samme interessene, men at det er regelverket som er problemet, ikke rådgiverne.

Hun skriver følgende i en kronikk i magasinet Estate fra 2016:

«Den beste løsningen vi kan komme med, er den som har dokumentert effekt fra før. Vi fyller ut skjema etter skjema. Ikke fordi det skaper bedre løsninger for brukerne, men fordi vi skal dekke vår egen rygg. Innovasjon går sent i slike miljøer.»

Hun mener at norsk byggebransje er inne i et blindspor og viser til at vi eksporterer noen av våre mest kreative løsninger utenlands og at Norge mangler en helhetlig arkitekturpolitikk, slik de for eksempel har i Danmark, hvor hun er født og oppvokst. Det blir hestehandlet, både fra byggherrene som skal investere med forventet profitt, og kommunene som generelt sliter med stramme budsjetter.

Kjemper for takhøyden
Arkitekten er svært opptatt av at takhøyden i norske boliger må økes. I dag ligger malen på 2,4 meter, Vigander ønsker 2,7 meter. Alle norske boliger skal ha minimum takhøyde på 2,4 meter, mens taket på for eksempel badet kan være enda litt lavere. For næringsbygg er retningslinjene 2,7 meter.

- Vi må tørre å tenke annerledes. Det er viktig å gi folk takhøyden tilbake, gjerne opp mot 2,7 meter for privatboliger. Takhøyde blir enda mer avgjørende når Norge nå står overfor en historisk fortetting av byer og tettsteder. Da kan vi også øke størrelsen på vinduene, sa hun og utdypet i forhold til helheten:

- I stedet for å tenke på energitap i forbindelse med store vinduer, må vi snu på tankegangen og planlegge for større vinduer med mer lys og solvarme som energikilde. Dette reduserer kostnadene ved oppvarming. Større vindusflater gir mer dagslys som beviselig er godt for helsen, det påvirker immunforsvar, blodsukker, hormonbalanse og øker effektiviteten. Hus med flere lag glass, tykke vegger og for små vinduer gir unødvendig dyre bygg, sa hun.

Med fremtidens yttervegger kan man redusere veggtykkelsen med mer enn 70 prosent samtidig som lyset slipper gjennom. Dette gir en økonomisk gevinst fordi det gir flere salgbare kvadratmeter samtidig som man reduserer materialbruken kraftig. Slike vegger finnes allerede på markedet, men er ikke preaksepterte og ‘passer ikke inn’ i energiberegningsprogrammene, som etter Viganders mening favoriserer ventilasjons- og isolasjonsbransjen.

De største innvendingene er at kostnadene øker betydelig med større vinduer, samt at standardiserte løsninger er mer praktiske for utbyggerne.

Både boliger og næringsbygg
Arkitekt Vigander viste til flere eksempler på bygg som har kombinert arkitektur, miljø, energi, kultur og kunst.

Lærernes Hus i Osterhaus gate i Oslo er et lavenergihus, tegnet av Element Arkitekter, som er tilnærmet energinøytralt. Kostnadene ved innstallering av energibrønner og varmepumpe ble nedskrevet i løpet av få år i dette prosjektet.

Tidlig tverrfaglig samarbeid, bevisst materialvalg, kunst, energibrønner, varmepumpe, innstøpte vannrør i dekker og hovedtrapp gir huset gratis varme og bortimot gratis kjøling.

Fasaden på Lærernes Hus fungerer som en solkollektor og fanger dagslys langt inn i bygget. Når sola varmer opp den store glassfasaden på bygningen, lagres varmen i energibrønnene og benyttes når kulda setter inn. Varmtvann sirkulerer i vannrør gjennom betong i trapper og dekker.

Om sommeren er det omvendt, da sirkulerer det kalde brønnvannet. Det foregår også overføring av varme til nabohuset.