Prosessen startet sist uke med et innspillsmøte basert på en rapport som Rambøll har lagd for DiBK.VKE inviterer nå medlemsbedriftene til en aktiv dialog om de innspill VKE som bransjens arbeidsgiver- organisasjon skal fremme overfor myndighetene i prosessen videre.

På møtet var det stort engasjement med nærmere 150 deltakere og mer enn 30 påmeldte innlegg. Neste trinn er et seminar på Bygg Reis Deg 18. oktober.

VKE deltok på møtet og presenterte sine innspill som tar utgangspunkt i at våre bygg skal ha et godt inneklima, et meget lavt energibehov og en liten miljøpåvirkning. Energieffektiviteten for, og behovsstyring av, tekniske installasjoner i bygg er det viktigste innsatsområdet for å nå de ambisiøse målene.

Her de innspillene VKE presenterte på møtet:

1. Det er en selvfølge at inneklima skal ivaretas
VKE er enig i utredningens anbefaling om at NS-EN 15251 må legges til grunn for kvalitetssikring av inneklima i forbindelse med energiberegninger.

Utredningens anbefalinger begrunnes bl.a. med:
•Undersøkelser viser at balansert ventilasjon gir mulighet for bedre inneklima.
•Kravsnivåene som er foreslått i denne utredningen fordrer ikke noen nye tekniske løsninger.

2. Tekniske installasjoner i bygg
•VKE er enig i utredningens utsagn om at:
•«I dagens forskrift er bygningskropp er prioritert, kravene til tekniske installasjoner i bygget er mindre omfattende eller strenge».
•Mer effektive ventilasjonssystemer vil være et lønnsomt tiltak for mange bygg.
•For næringsbygg vil også styring av belysning og ventilasjon kunne være lønnsomme tiltak.

VKE mener derfor at Energiregler 2015 må ha en betydelig oppmerksomhet på alle tekniske installasjoner i bygg, noe som i liten grad synliggjøres i utredningen.

3. Beregningspunktet endres til levert energi
VKE er enig i utredningens utsagn om at:
•Levert energi som beregningspunkt gir insentiv til å optimere systemvirkningsgrad for tekniske installasjoner.   

Ved at beregningspunktet endres til levert energi vil energieffektiviteten til tekniske installasjoner som f.eks. ventilasjon, kjøling og varmepumper konkurrere med tiltak som isolasjon. Minstekrav vil sammen med et strengt kravsnivå vil sikre en viss robusthet.

VKE mener beregningsmetodikken som legges til grunn (NS 3031) bør tilpasses europeiske standarder, slik at det gis insentiver til design og bruk av energieffektive, behovsstyrte tekniske installasjoner.

4. Kun rammekrav supplert med minstekrav
VKE er enig i utredningens utsagn om at:
•Det benyttes kun rammekrav supplert med minstekrav, dvs. tiltaksmetoden utgår.

VKE mener at det må stilles minstekrav til ventilasjon (SFP/Æž) basert på tillegg H til NS 3031 (revidert utgave på høring).

5. Ventilasjonsvarme skal tilrettelegges for fjernvarme/varmluftsoppvarming
VKE er sterkt uenig i utredningens begrunnelse for å anbefale videreføring av bestemmelsen om at varme til ventilasjon skal kunne dekkes av fjernvarme.

Dette anbefales selv om utredningen konstaterer løsningen er kostnadsmessig utfordrende for små anlegg med effektiv varmegjenvinning.

Begrunnelsen er at det kan være mulig å dekke større del av oppvarmingsbehovet via ventilasjonsanlegget i energieffektive bygg (les: luftvarmeanlegg).

VKE fraråder ukritisk bruk av varmluftsoppvarming sterkt ut fra et inneklimasynspunkt, inntil det fremlegges godt dokumenterte forskingsresultater relevant for Norske forhold.

6. Formålsdelt energimåling
VKE er sterkt uenig i at utredningen ikke anbefaler formålsdelt energimåling.

VKE mener at formålsfordelt energimåling vil ha stor nytteverdi, noe utredningen også sier. Vår oppfatning er at dette er et viktig tiltak som bør innføres 2015.

7. Systemvirkningsgrad
VKE er sterkt uenig i at utredningen ikke anbefaler krav til spesifikk pumpeeffekt eller systemvirkningsgrad i energisystemer.

VKE mener at det i tillegg til minstekrav på komponentnivå bør stilles minstekrav til systemvirkningsgrad for tekniske installasjoner. Kraven bør være godt samordnet med andre virkemidler som Økodesign og Energimerking.  

8. Korreksjon for energivare
VKE er sterkt uenig i utredningens anbefaling om korreksjon for energivare.

VKE mener at hovedkravet skal sikre at vi får bygg med lavt energibehov, dette ivaretas ved at hovedkravet er «Energiramme med beregningspunkt Levert energi”.Dette lave energibehov skal i vesentlig grad være fornybar.

Da det ikke foreligger noen nasjonal enighet om hvordan graden av fornybar energiforsyning skal vurderes har VKE/Norsk Teknologi utviklet fire alternative modeller til regulering av energiforsyning som vi ser frem til å presentere disse for DiBK i tiden som kommer.

9. Godkjenning, ansvarsrett og kontroll
Strengere energikrav betyr behov for økt kompetanse og kvalitet innenfor helhetlig prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold for alle fag.

VKE mener at DiBK derfor må sørge for at kravene til faglig kompetanse og kvalitetssikringssystem som fremgår av systemet for godkjenning/ansvarsrett og kontroll gjennomgås slik at de fortsatt sikrer oppføring av bygg med god kvalitet i samsvar med de skjerpede kravene.

I tillegg oppfordrer VKE våre myndigheter om å samordne/koordinere sin utforming av rammevilkår med utgangspunkt i EUs klima og energipakke 20-20-20.