SINTEF Byggforsk ønsker å være en pådriver for bærekraftig bygging, og oppfordrer gjerne byggebransjen til å strekke seg mot ambisiøse løsninger, ikke minst for å oppnå lavt energibehov – eller rett og slett gjøre bygg til produsenter i energisystemet.  Hvis man skal nå slike ambisiøse mål, er det som regel nødvendig å kombinere passive tiltak som god isolering, bevisst materialbruk og utnyttelse av dagslys med tekniske systemer med effektiv styring.  Gjennom ulike prosjekter vi i varierende grad er involvert i, ser vi at byggherrens og de prosjekterendes gode intensjoner slett ikke alltid oppfylles i praktisk bruk.

Varierende inneklima i avanserte bygg
En rapport utarbeidet av Civitas i samarbeid med SINTEF Byggforsk med fler påpekte at flere nye yrkesbygg med ambisjoner om høy energiytelse hadde en del problemer knyttet til inneklima. Det opplevde inneklimaet i de undersøkte byggene varierte fra svært bra til relativt problematisk. Rapporten konkluderer imidlertid ikke med at disse problemene skyldes energiambisjonene, men snarere at det gjennom hele byggeprosessen oppsto feil og uheldige valg, og at det krevde relativt mye tid og innsats å avdekke og utbedre de uheldige følgene av disse feilene og manglene. Selv svært kompetente byggherrer og driftsorganisasjoner opplevde dette som utfordrende, og vi kjenner fra før tilfeller der entreprenør eller utbygger ikke evner eller ønsker å overlevere forståelig dokumentasjon av hvordan tekniske anlegg er tenkt å oppfylle funksjonskravene.

Når vi vet at ikke alle byggherrer og driftsorganisasjoner har de ressursene og den kompetansen de kunne ønske seg, og at relativt enkle bygg også har sine driftsutfordringer, er dette bildet noe urovekkende. Det er en risiko for at vi får bygg som aldri kommer ut av innkjøringsfasen. Civitas-rapporten anbefaler systematisk oppfølging av innemiljø og energibruk, systematisk funksjonstesting ved overlevering, og opplæring av driftspersonell.

Feil vil oppstå
Det at det kan oppstå feil og avvik i en byggeprosess er ikke nødvendigvis alvorlig, og neppe til å unngå, men det er desto viktigere at feil faktisk oppdages og korrigeres før de får konsekvenser, og helst at de gir en form for læring.

I så måte kan man jo tolke det som positivt når pressen rapporterer at et nytt skolebygg har tusenvis av feil. I slike tilfeller må vi tro at byggherren har gjennomført en svært grundig kontroll, noe som ofte er et godt utgangspunkt for overtagelse og drift. Også om det skulle vise seg at "feilene" var i overensstemmelse med bestilling – da har jo byggherren et behov for å korrigere sin oppfatning av hva som er bestilt. 

Ta grep for fungerende bygg
Vi tror at alle byggherrer bør stille seg og sine rådgivere spørsmålet: hvordan kan jeg vite at jeg faktisk har fått det bygget jeg har bedt om, og hvordan sikrer jeg at det fortsetter å levere de ytelsene som er forutsatt gjennom levetiden? Egenkontroll og uavhengig kontroll er naturligvis et generelt svar her, i hvert fall på status ved overlevering. Men vi vil også argumentere for noen ytterligere grep:

• Grundig prosjektering og robuste valg for behovssyrte anlegg. Her kan SINTEF Byggforsk by på 68 sider gratis veiledning gjennom den rykende ferske publikasjonen "Behovsstyrt ventilasjon, DCV – forutsetninger og utforming" (SINTEF Fag 13) av Mads Mysen og Peter Schild.

• Grundig planlagt og gjennomført funksjonstest av samvirkende systemer. Også her har Mads Mysen og Peter Schild gode råd å by på i "Behovsstyrt ventilasjon, DCV – krav og overlevering" (SINTEF Fag 11). I likhet med det forrige dokumentet er den laget med utgangspunkt i undervisningsbygninger, men relevant for andre yrkesbygninger.  Også andre anlegg for klimatisering har behov for denne typen testing. Bygg med lite varmetap og behovsstyrte luftmengder fungerer mye dårligere ved unødvendige varmelaster, og det er viktig at ikke oppvarmingen bidrar til slike laster på grunn av manglende reguleringsmuligheter, for treg respons eller feil i styring.

• Legg til rette for automatisert feilsøking og alarmering gjennom SD-anlegg. Feil vil oppstå også i driftsfasen. Med økende grad av bygginstrumentering vil vi ha tilgang på et hav av data som kan sladre om at noe er galt, men for ikke å "drukne i datahavet", trengs livbøyer i form av ferdigprogrammerte kontrollfunksjoner.

• Spør brukerne! Det å spørre brukerne om hvordan de opplever bygget kan være en billig og effektiv måte å avdekke problemer med driften.

• Rapporter indikatorer jevnlig. En oppfølging av ytelsesindikatorer (som energi til ulike formål og brukertilfredshet) over tid kan gi en bekreftelse på at driften fungerer som den skal, eller om det behov for nærmere undersøkelser og oppfølging.