9. juli gikk en pressemelding ut fra regjeringen om at 1,1 milliarder kroner var bevilget for å bygge ny vindkraft.
Meldingen føyer seg inn i rekken av tilsvarende meldinger de siste to år: Juni 2007: 218 millioner til vindkraft, mars 2008: 218 millioner til vindkraft, 16. desember 2008: 445 millioner til vindkraft, og nå altså 1,1 milliarder til vindkraft.
Til sammen ser det ut til at vindkraften har fått over to milliarder i investeringsstøtte. Dette er langt fra sannheten ifølge Miljøstiftelsen Zero, skriver Klassekampen.
- Om du ikke følger med, kan det framstå som om regjeringen har ført en veldig vindkraftvennlig politikk, sier Einar Håndlykken i Miljøstiftelsen Zero.
- Sannheten er jo at det bare er de samme pengene som blir bevilget om igjen og om igjen, sier han.
- Vi har ikke fått en eneste krone ennnå, sier direktør Lars Helge Helveg i Jæren Energi, til avisen.
Jæren Energi framstår som vinneren i de siste års presseomtale. Skal en tro alle pressemeldingene som har gått ut fra Enova, statens organ for støtte til fornybar energi, har Jæren Energi alene fått nesten 1,3 milliarder kroner i vindkraftstøtte. Men dette stemmer altså ikke.
- Penger utbetales kun for dokumenterte utgifter, sier Helveg, som så langt har måttet si nei til to av tre tilsagn staten har gitt om støtte. Nå jobber firmaet med å se på lønnsomheten i det siste av de tre tilsagnene.
- Det er uheldig at all støtten i Norge gis på en gang, i form av investeringsstøtte. Sånn sett ville det vært langt bedre med et sertifikatsystem, eller en garantert minstepris på kraften, som ga alle prosjekter en lik sjanse til å bli realisert, sier Helveg. Han mener mange gode vindkraftprosjekt faller utenfor dagens støttesystem.
Helveg får støtte fra leder i Miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken.
- Dagens støtteregime er for gjerrig. Det er litt som fattigkassa i gamle dager, der en aller nådigst fikk noen kroner. Vi ønsker et rettighetsbasert system, sier han.
Han mener støttesystemet nå må legges om.
- Altfor få vindkraftprosjekt blir faktisk realisert, sier miljølederen som mener dagens støtteordning er byråkratisk og komplisert.
Les hele artikkelen på Klassekampen
