Oftest er det lurt å komme seg bort fra bilen så så fort som mulig, men det er ikke så lett for nordmenn, sier sjefingeniør Jan Eirik Henning i Vegdirektoratet

I oktober 2001 omkom 11 mennesker i en katastrofebrann i St. Gotthard-tunnelen i Sveits. Brannmannskapene kjempet i halvannet døgn før de kom frem til brannstedet. Brannen oppsto da to lastebiler kolliderte i den 16,5 kilometer lange tunnelen. ”Brannen som oppsto spredte seg med eksplosjonsartet hastighet. Temperaturen kom opp i over 1.000 grader, og deler av taket inne i tunnelen falt ned. Bilvrakene på brannstedet er fullstendig utbrent”, skrev Aftenposten.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Sjefingeniør Jan Eirik Henning

– Dette viser at tunnelulykker i sterkt trafikkerte tunneler kan utvikle seg til katastrofer, men slikt som dette har vi heldigvis ikke har hatt i Norge, sier sjefingeniør Jan Eirik Henning i Vegdirektoratet.
– Den største forskjellen på Norge og Kontinentet hva tunneler angår, er trafikkmengden. Vi har mange tunneler med liten trafikk, men der trafikken er stor i Norge er det ikke så stor forskjell i standard til tunnelene på Kontinentet som mange får inntrykk av.

– Hvilke tunneler har vi hatt branner i, Jan Eirik Henning?
– Vi har hatt store branner i Eidsvolltunnelen, Ekebergtunnelen og Follotunnelen. Ventilasjonen har virket ved alle de brannene vi har hatt. Ventilasjonen er en avgjørende sikkerhetsfaktor fordi den gir mulighet til å styre røyken slik at brannvesenet kan komme til.
– Hva er de viktigste parametrene for ventilasjon i tunneler?
– De viktigste er trafikkmengde, stigningsgrad og tunnellengde. I tillegg er det meget viktig å bestemme hvor stor brann ventilasjonsanlegget skal kunne takle Det er forskjellige ventilasjonssystemer som benytte rundt om kring i verden. I Norge bruker vi kun langslufting. Ved langslufting monteres det store ventilasjonsvifter i tunneltaket og selve vegtunnelen benyttes som ventilasjonskanal. På Kontinentet brukes det også tverrlufting og halvtverrlufting. Disse systemene har egne ventiasjonskanaler utenom selve kjøretunnelen,.Hvis ventilasjonskanalen svikter mister man kontrollen. Med tverrlufting går luften på tvers av kjøreretningen. Det vanlige er at luften tilføres tunnelen med jevne mellomrom i tunnelens lengderetning, og trekkes ut i det samme snittet. ??????

– Brann er skrekkscenariet for tunneler, fremhever Jan Eirik Henning. – Da er det avgjørende å kontrollere luftretningen og ha nok ventilasjonskapasitet, slik at brannvesenet kan få gjort noe med brannen. Under planleggingen må man bestemme seg for et scenario som grunnlag for å dimensjonere ventilasjonen. I Bjørvikatunnelen, som nå er under bygging,er det dimensjonert for storbranner som kan gi temperaturer på opptil 1350 °C. Systemene har fungert som forutsatt der det har vært brann, og kabler er lagt slik at de ikke skal ødelegges av brann.

Ikrisesituasjoner kan riktig tunnelventilasjon være et spørsmål om liv elle død, og til daglig er det et spørsmål om kvaliteten på den luften vi puster inn. Dette skjønner jeg ikke – det er vifter i begge de nevnte tunnelene, men forskjellen er at Festningstunnelen har en-vegs rettet trafikk, mens Holmestrandtunnelen har to-vegs rettet trafikk
– Hva med rensing av luft som slippes ut, Henning?
– Vi har gjort forsøk med luftrensing i flere tunneler, basert på ulike systemer. I osloområdet er det installert slikt utstyr i Festningstunnelen, Ekebergtunnelen og Granfosstunnelen. Erfaringene med slikt utstyr er at renseeffekten på selve utstyret er god, mens den praktiske effekten er begrenset da det er en utfordring å få tak i den forurensete luften som skal renses i renseanlegget. Årsaken til dette er at det er store volumer med lutf i rask bevegelse. I tillegg krever slike anlegg mye drift og vedlikehold. Slik vi ser det pr i dag finnes det alternative løsninger som for eksempel bruk av ventiasjonstårn som et langt mer effektivt tiltak for å kontrollere kvaliteten på luften som slippes ut av tunnelen.

Lær deg tunnelsikkerhet
– Bilen er det siste en nordmann går fra, og det kan koste ham livet. Alle bilister bør lære seg tunnelsikkerhet. De bør vite hvordan en tunnel fungerer og hvordan man skal oppføre seg hvis det oppstår brann eller annen fare. Jeg fremhever alltid at sikkerhetstiltakene skal være så enkle som mulig, det skal være så greit at alle kan rømme, men folk tenker forskjellig. Dessverre er bilen det siste mange av oss forlater, og det kan koste oss mer enn bilen. Yrkessjåfører får opplæring, det bør alle ha, sier sjefingeniør Jan Eirik Henning i Vegdirektoratet.


Alle som er interessert i spørsmål vedrørende tunneler bør studereVegdirektoratets håndbok 021: Vegtunneler.
http://www.vegvesen.no/binary?id=48028


Fra forskningstunnelene Hagerbach i Sveits. Her forskes på alt som har med gruveteknikk og gruvesikkerhet å gjøre. Her er det satt fyr på en modellbil i forbindelse med testing av branndeteksjonssystemer.