For kommende statsbudsjett foreslås det initiativ i regi av Finansdepartementet i form av utredning eller melding, for å avdekke barrierer, endre strukturelle begrensninger og fremme tiltak for ønsket praksis for verdibevarende vedlikehold av offentlige fysiske investeringer.

Vedlikehold prioriteres ikke
Det er et gjennomgripende problem at vedlikehold av fysiske offentlige investeringer ikke prioriteres. Regjeringas Tiltakspakke gir mulighet for å ta fatt på noe utbedring, men mye vil gjenstå. Eksempelvis har Kommunens Sentralforbund fått utredet at kommunesektoren må bruke nesten 100 milliarder kroner de neste 10 årene, på å oppgradere bygninger. Tilsvarende er behovet ca 13 milliarder kroner for kirkebygg. ( Ref http://www.ks.no/tema/Samfunnsansvar/Vedlikehold/Vedlikeholdsbehov-pa-nesten-100-milliarder/ .

Utfordringer på flere sektorer
Det er også store utfordringer på andre sektorer, blant annet vei-, vann- og avløpsledninger, linjegående kollektivtransport og energianlegg. Dette gir dårlig funksjonalitet og helserisiko, med tilhørende økonomiske følger. Dårlig vedlikeholdte bygninger gir også lite attraktive skoler og arbeidsplasser, og dårlig omdømme. I tillegg til dårlig energieffektivitet, fører det til skader som øker utbedringskostnad. Dessuten øker byggavfall og ressursbruk. Brukere og faglige driftsansvarlige er godt kjent med problemene, men ansvaret for en annen praksis ligger hos politiske beslutningstakere.

Foreslår utredening
Selv om dette også angår kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg, er det i høy grad et nasjonalt anliggende, og problemstillingen ”manglende vektlegging av vedlikehold” er gjentatte ganger blitt påpekt av Kristin Halvorsen. Det foreslås derfor initiativ i regi av Finansdepartementet for å legge grunnlag for endret praksis. I første omgang foreslås det utredning eller melding med sikte på å avdekke barrierer, forelå endringer i strukturelle begrensende forhold og fremme tiltak for en mer ønsket praksis for verdibevarende vedlikehold av offentlige fysiske investeringer.

Eksempler på tiltak:


-Politisk forankring av eierskap og ansvar i forhold til aktuelle lover som regulerer investeringer.
- Krav til strategisk utviklingsplan for offentlig bygningsmasse, der vedlikehold også sees i forhold funksjonalitet og tilpasningsdyktighet overfor bruksendring og utvikling i teknologi og nye krav (eks. angående energi og brann).
- Krav til konsekvensøkonomi som del av prosessen ved investeringsvedtak, med blant annet konsekvent bruk av livsykluskostnader, tydeliggjøring av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling som ledd i verdibevarende vedlikehold, og økonomiske forpliktelser for å ivareta dette.
- Innføring av (faktisk)kostnadsdekkende husleie (som nå praktiseres av Statsbygg), slik at arealkostnader synliggjøres som del av kostnadene for utførelse av tjenester.

Kompetanse finnes
Det finnes spredt god kompetanse og praksis på området. En av utfordringene er å få dette samlet og synliggjort, med status for allment gjennomslag. Regjeringen v/Finansdepartementet har her en utfordring. Representanter for Rådgivende Ingeniørers Forening (www.rif.no) , som er bransjeorganisasjonen for 260 medlemsfirmaer med rådgivende ingeniører og andre profesjoner som er knyttet til slike investeringer, og sysselsetter omlag 7500 personer, deltar gjerne i dialog for utdyping av synspunkter.

Kilde:rif.no