Dette gjør vannbåren varme konkurransedyktig overfor elektrobransjen, både når det gjelder pris og komfort.

– Bakgrunnen for veilederen er at de nye tekniske forskriftene vil gi mindre effektbehov til oppvarming av boliger, opplyser Svein Marienborg, én av fagfolkene som har deltatt i prosjektet. Han er markedsansvarlig i Inva Engineering AS, et spesialfirma for innregulering av varmeanlegg.
– Initiativtageren til prosjektet, Leif Amdahl i VVS-foreningen, og jeg, som daværende daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening, diskuterte hva vi kunne gjøre for å tilpasse oss Tek 07, fortsetter Marienborg. – Vi så at lavere energibehov tilsier mindre effektbehov, og dermed muliggjør enklere og rimeligere anlegg enn før.
Leif Amdahl tok dette videre og fikk raskt bred støtte for dette hos NRL, Fjernvarmeforeningen, leverandører og bransjeforeninger og brakte det inn som et prosjekt til SINTEF -Byggforsk.
Med ytterligere økonomisk støtte fra Husbanken, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens byggetekniske etat og Boligprodusentene, er nå prosjektet ferdig. Det må også nevnes at det vært økonomisk støtte til prosjektet fra mange viktige aktører innen VVS bransjen, Boligprodusentene og entreprenører.

Veilederen presenterer systemløsninger basert på kjente produkter, men dimensjoneringen av anleggene er tilpasset redusert effektbehov i takt med redusert varmetap fra boligen. Veilederen med illustrasjoner og beregningseksempler er på ca 30 lettleste sider.
Det er kanskje en litt utradisjonell måte å tenke på - men det må ofte til i trange tider.

Fra to til ett rørsystem
– Hva er den tekniske forskjellen mellom dette enkle systemet og konvensjonelle systemer, Svein Marienborg?
– I boligblokker har det vært vanlig å legge rørnettet til varmt - og kaldtvann og rørnett til oppvarming som atskilte installasjoner. Veilederen beskriver en forenklet leggemetode hvor hver leilighet forsynes med varme fra teknisk rom. Denne varmen tilføres en fordelingssentral i hver leilighet hvor varmt forbruksvann produseres via en varmeveksler. I perioder uten tapping benyttes varmen til oppvarming av radiator/gulvvarme samt ettervarmebatteri for ventilasjonen.
Vanlig metode er å benytte eget skap for fordeling av varmt og kaldt vann. Men det er plass til mer i skapet, så der monteres veksler for varmt tappevann, med styreventiler og energimåler. Samt samlestokk til varmeanlegget. Vi får alt inn i ett skap, som må bestilles prefabrikkert, da er det god økonomi.
Veilederen beskriver også en leggemetode basert på et rør-i-rør-system. Denne metoden vil i de fleste tilfeller redusere antall meter rør som trengs i hver boenhet, blant annet fordi du nå står fritt med plassering av for eksempel radiatorer.

Selv om systemet er merkeuavhengig, nevner Svein Marienborg et nytt ”rør i rør” -type på markedet som er spesielt godt egnet:
– Det er et rør-i-rør med avstandsstykker mellom inne-og ytterrør. Når en sirkulerer vann med 70 °C i inner-røret, vil det på overflaten av ytterrøret ikke bli mer enn ca 40º C. På den annen side har alle de seriøse leverandørene nå ”PEX rør ”som tåler 95º. Så her er det muligheter for alle leverandører. Dette med ”høy” temperatur er ikke lenger noe problem.

– Hvordan er økonomien i dette?
–Det har vært et hovedmål å få til vannbårende varmesystemer som både er mer komfortable enn elektrisk oppvarming, og konkurransedyktige på pris. Tall fra en blokk med 30 leiligheter viser en pris på cirka 425 kr/m² for distribusjonsnettet fra teknisk rom, inklusive varmt tappevann, og med varmeveksler i hver leilighet. Tallet inkluderer også levering av ventilasjonsbatteri i hver leilighet.

– Hvilke energibærer forutsettes brukt?
– Denne rapporten tar ikke for seg hvorvidt man benytter olje, biobrensel, gass, fjernvarme, sol eller varmepumpe. Den kan tilpasses alle stedlige energikilder, men hvis boligen skal tilfredsstille de nye energikravene, må det ikke benyttes mer en halvparten fossilt brensel eller elektrisitet.

– ja for potensialer et stort, fortsetter Marienborg. I hht de oppgifter som kommer fra SSB er det bare 10 % av leielighetene som blir bygget med vannbåren varme. Selv med en lav utbygging på ca 14000 enheter pr år har vi et potensial på 12.500 leiligheter hvor dette systemet burde passe rett inn. I tillegg kommer rehabiliteringsmarkedet hvor Enova nå gir støtte til å bytte ut panelovner mot å erstatte disse med vannbåren varme. Vi som bransje vil være langt mer interessant som samarbeidspartner for utbyggere. Vi er jo engasjert i byggeprosessen fra starten. Som rådgiveren vil det være enkelt å ta med varmeanlegget, for rørleggeren er dette plussarbeid, han er jo på jobb i boligen allerede!

Prosjektet er nå ferdig og veilederen kan lastes fritt ned fra SINTEF Byggforsk:
http://www.sintef.no/Byggforsk/Publikasjoner/