Legionærsyken var ikke noe tema i Norge før vi fikk det første utbruddet i Stavanger i 2001. Der ble 28 mennesker smittet og syv av dem døde. Denne tragiske hendelsen ble en vekker for alle som også arbeider med tappevann; de kjente til legionellasmitte i utlandet, men etter det store utbruddet som ga sykdommen navn i 1976, skulle det altså gå 25 år før også nordmenn ble rammet.
I Norge rapporteres opptil 25 tilfeller av legionellasmitte hvert år, men heldigvis har vi ikke hatt flere utbrudd av samme omfang som i Stavanger i 2001.
Legionellabakterien formerer seg best ved 30-50 °C , og blir farlig når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Den dør ved en temperatur på minimum cirka 55 °C. For å ha en sikkerhetsmargin, skal derfor alltid termostaten på varmtvannsberedere stå på minst 70 °C .
Men faren lurer mange steder. I følge eksperter hos JRG Gunzenhauser i Sveits, er det ofte skjøtene som er synderen. I en brosjyre om temaet skriver JRGs norske representant, Armaturjonsson AS: "I tradisjonelle kuplinger med innstikk blir det ørsmå skjøtesprekker. Det er ikke til å unngå. I disse stillestående vannlommene dannes ofte biofilm – det er heller ikke til å unngå. Dermed er bordet dekket for legionellabakteriene. . . . Den beste løsningen for å sikre at rørskjøter ikke utvikler seg til rene legionellabomber, er å benytte kuplinger uten innstikkhylser, Dermed unngår du samtidig innsnevringer som gir støy (rørsus) og unødvendig trykkfall.
Illustrasjon som viser ovenstående.
Den problemstillingen som gjelder for rørskjøter, er like aktuell for ventiler. JRG har derfor utviklet skråseteventilen JRG LegioStop, som er konstruert slik at det ikke kommer vann inn i selve ventilmekanismen. Dermed unngår man farlige lommer med stillestående vann, såkalte dødvann-lommer, hvor legionellabakterien trives godt.
Skråseteventil
