Renseanlegg med utslipp til ferskvann, elvemunninger og noen fjorder fjerner fosfor og organisk stoff. I mer åpne kystfarvann er enklere rensing vanlig fordi vannmiljøet er mindre sårbart for denne type utslipp. Her finner du utslippsdata fra i overkant av 700 renseanlegg som er bygget for å fjerne fosfor og organisk stoff. Mange av disse anleggene måler også utslipp på partikler og utvalgte tungmetaller.

Det er bygget ca 2 500 kommunale avløpsrenseanlegg i Norge, hvorav ca 400 har utslippstillatelser fra Fylkesmannen og rapporteringsplikt til Miljødirektoratet og Fylkesmannen.

Kommunene er selv myndighet for resten, det vil si for tettsteder med mindre enn 2.000 personekvivalenter til ferskvann og fjordmunninger, og under 10.000 for fjorder og kystvann. I tillegg finnes det ca 350 000 renseanlegg for ca. 800 000 personer som enten bor i spredt bebyggelse eller har hytter, hvor også kommunene er forurensningsmyndighet.

Norske renseanlegg ble stort sett bygget i perioden 1970 – 1985. Det gjenstår fremdeles å bygge renseanlegg for ca 500 urensede utslipp som omfatter ca. 350 000 personer. Det skjer en utvikling ved at det bygges nye anlegg for enkelthus og hytter, samt at noen boliger får avløpet tilknyttet offentlige anlegg og da legger ned sine separate renseanlegg.

Renseanlegg som har utslipp til ferskvann, elvemunninger, samt noen fjorder, er konstruert for å fjerne fosfor og eventuelt organisk stoff, såkalte høygradige anlegg. Fosfor fjernes for å hindre algeoppblomstring og organisk stoff for å hindre oksygensvinn i vassdrag.

I mer åpne kystfarvann er enklere rensing vanlig, da vannmiljøet der er mindre sårbar for denne type utslipp. Disse anleggene kalles mekaniske, består av sil eller slamavskiller og fjerner hva som ellers ville vært synlig forurensning og hindrer nedslamming nær utslippspunktene.

Konsentrasjonen av bakterier i utslippene fra høygradige renseanlegg er betydelige, selv om den reduseres med 90 – 95 prosent. Den forurensning som holdes tilbake i renseanleggene kalles avløpsslam. Dette er en organisk masse som avvannes og stort sett brukes som jordforbedringsmiddel i landbruk, til parker, vegskråninger, etc.

Gjennom god kontroll med hva som slippes til avløpsledninger i Norge er innholdet av miljøgifter i slam generelt lavt slik at gjenvinning av næringsstoffer kan gjennomføres.

Miljødirektoratet presenterer utslippsdata for i overkant av 700 høygradige renseanlegg, det vil si alle store renseanlegg som er bygget for å fjerne fosfor og eventuelt organisk stoff i tillegg. Mange av disse anleggene måler også utslipp på partikler (SS) og utvalgte tungmetaller.

Alle tall er i mengde utslipp pr år og er basert på 6 til 24 prøver pr anlegg. For hvert anlegg er det også mulig å koble seg til utslippstillatelser og til oppsummeringer av tilsyn og kontroller som er blitt gjennomført av forurensningsmyndigheten. Det er også mulig å ta utgangspunkt i det enkelte renseanlegg og sammenligne med andre anlegg i regionen. De fleste renseanlegg eies og drives av kommuner eller interkommunale selskaper og for de mindre anleggene er kommunene også forurensningsmyndighet.

Det er mange flere renseanlegg i Norge enn de som er tilgjengelig i Miljødirektoratets oversikt. Disse renseanleggene er stort sett enklere anlegg som fjerner partikler mer eller mindre effektiv, og er bygget for å hindre nedslamming nær utslippene. Bedrifter som har egne renseanlegg for sine utslipp til vann fra prosesser er ikke med i denne oversikten. De vil du finne under "landbasert industri".

Informasjonen som finnes her er basert på de data kommunene hvert år sender inn til Statistisk sentralbyrå (SSB). Byrået og Fylkesmannens miljøvernavdeling gjennomfører en kvalitetskontroll og retter opp tallverdier ved behov, basert på kontakt med kommunene. I den grad viktige data mangler legger SSB inn standardverdier for å kunne lage nasjonale oversikter over utslipp. Det er noen anlegg som ikke rapporterer data og denne oversikten ikke er gjenstand for omfattende kvalitetskontroll vil de samlede utslipp tilsynelatende variere noe mer enn hva de faktiske utslipp gjør. Det arbeides jevnlig for å bedre slike forhold slik at bildet over tid skal være komplett og basert på faktiske måledata. SSB publiserer utslippsdata årlig, basert på de samme opplysningene fra kommunene.

Oversikt oppdateres hver høst, basert på at kommunene sender inn sitt datagrunnlag 1. mars og at datakvalitet sjekkes før publisering.

Les mer under illustrasjonen.



Arsen (As)
Arsen er på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og i internasjonale reguleringer og avtaler. Ren arsen er et grålig metall. Det ser krystallisk ut og er luktfritt. Arsen finnes som regel i en kombinasjon med andre stoffer, for eksempel oksygen, klor og svovel. Arsenforbindelser forekommer naturlig i miljøet i mindre mengder.

Bly (Pb)
Bly er et grunnstoff som står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og i internasjonale reguleringer og avtaler. Bly er et blåhvitt, svært smidig metall, men en relativ dårlig leder av elektrisitet. Bly er luktfritt og er motstandsdyktig overfor rust. Bly finnes naturlig i miljøet i svært små mengder.

Kvikksølv (Hg)
Kvikksølv er et grunnstoff som står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og i internasjonale reguleringer og avtaler. Kvikksølv er et sølvhvitt metall som er flytende ved romtemperatur. Det er luktfritt og ikke brannfarlig. Kvikksølv opptrer sjelden som rent metall i naturen, men utvinnes ofte fra sinober (kvikksølv(II)-sulfid).

Fosfor totalt (P-TOT)
Fosfor er et viktig næringsstoff, og fosfater finnes i alle levende organismer. Kalsiumfosfat er for eksempel en viktig komponent i knokler og tenner. Noen forbindelser hvor fosfor inngår kan være en miljøgift. Fosforsyre er en brun/grønn tyktflytende væske med skarp lukt. Den finnes i en rekke uorganiske fosforforbindelser som for eksempel forekommer i forbindelse med metallene natrium, kalium, kalsium og aluminium.

Hvordan står det til i din kommune?
Klikk på linken og se resultatene ved bedrifter/anlegg som rapporterer årlige utslipp til luft og vann til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen.