- Man får ingen til å ta en slik investering uten at man vet at man har et marked for dette når det er ferdig. Derfor har politikerne i Bergen sagt at det skal være en tilkoblingsplikt til fjernvarmeanlegget, sier daglig leder i BKK Varme, Øystein Haaland.

Kan straffe huseiere
Alle større nybygg, eller der hvor det blir gjort større ombygginger, blir berørt av tilknytningsplikten. Haaland forteller at det er opp til huseierne om de vil bruke fjernvarmen, men de er altså pliktig å koble seg til. Dersom de ønsker det kan de bygge de anleggene de selv ønsker utenom.

- Vi pleier å ta en prat om økonomi når det er tilfeller hvor noen ønsker å bygge egne anlegg. Som regel kommer vi ut som det billigste alternativet, sier Haaland.
Han forteller også at energiloven gir dem lov til å ilegge huseiere som bruker forholdsvis lite fjernvarme et anleggsbidrag.

- Dette er noe vi aldri har hatt intensjon om å bruke, men vi har lov til å ta et slikt bidrag. I GC Riebers tilfelle gikk vi inn i en dialog og kom frem til en løsning som begge parter kunne leve med, sier Haaland.

Uenig med Nygaard
Han er ikke enig med Bjart Nygaard, som mener at varmen han kunne fått fra et sjøvannanlegg ville vært mer miljøvennlig enn fjernvarmen.

- Ja, jeg er uenig med ham. Han måtte ha brukt 250.000 KWh strøm for å drive varmepumpene. Da hadde samtidig en GWh gått tapt i Rådalen, noe som betyr at vi hadde fyrt for kråkene. Poenget er at det allerede finnes en energikilde som de kan bruke og som er svært miljøvennlig, sier Haaland.

Han mener også at varmepumper som regel er med og øker energiforbruket. Han innrømmer imidlertid at dette er en tung og vanskelig diskusjon og at hvor miljøvennlig de ulike alternativene er avhenger blant annet av hvor elektrisiteten blir produsert.

- Hvor mye Co2 man slipper ut avhenger av om strømmen er importert eller om den er lokalt produsert. Dersom alle nye næringsbygg skulle blitt varmet opp av strøm ville det betydd ytterligere utbygging av vannkraft og mer kabler. Dette er imidlertid en diskusjon hvor man aldri blir enig, sier Haaland.

200 GWh
Bergen Kommune eier 37,75 prosent av BKK som står for utbyggingen og driftingen av fjernvarmeanlegget i Bergen. Selskapet leverer for tiden cirka 200 GWh og har et vekstpotensial de neste årene.

- Vi ser for oss en vekst på mellom 10 og 20 GWh i året de neste fem årene. Det betyr at vi kommer til å øke med mellom 50 og 100 GWh de neste fem årene, noe som er ganske mye, sier Haaland.

Selskapet leverer i dag varme til 240 næringsbygg og 450 enkeltkunder som for eksempel eneboliger og borettslag

Skrevet av Tore Hågøy, Estatemedia.