Det viste seg å skyldes at vaktmesteren startet ventilasjonen på ½ hastighet kl 10 og stanset den igjen kl.14. Denne driftsstrategien ble forklart med følgende utsagn: ”Nå har de faen ta meg fått nok luft.”

Sitatet fortelle dessverre mye om holdningene til inneklima og skolebarns helse. I sitt foredrag på Energi- og miljøkonferansen i november, påpekte professor Finn Drangsholt ved Høgskolen i Oslo det forhold at myndighetene er nærmest frenetisk opptatt av å spare energi, mens det for øyeblikket er lite fokus på inneklimaet.

– Det er lite nytt rundt prioritering av helse og inneklima i de nye tekniske forskrifterne. Det er nesten utelukkende energi det dreier seg om. Vi må passe oss slik at det ikke blir som på slutten av 70 tallet. Da skulle det spares for en hver pris. Luftmengder ble redusert og byggene ble tettet. I kjølevannet fulgte inneklimaproblemene på rekke og rad..

– Mange byggherrer vil ha en grønn miljøprofil og fokuserer derfor sterkt på energikravene. Noen velger faktisk å legge seg betydelig lavere enn det som er forskriftskravet. Det er veldig positivt at noen aktører strekker seg, men uttalelser av typen ”vi klarer energikravet, men vi klarer ikke inneklimakravet” har jeg liten forståelse for, fortsetter Finn Drangsholt.

Særlig er temperatur et område som må vises større oppmerksomhet. Med tette, godt isolerte bygg som fyller de nye forskriftskravene kan varmetilskudd fra lys, utstyr, personer og sol fort føre til for høye temperaturer. For høye temperaturer fører igjen til større emisjoner fra bygningsmaterialer og mer kroppslukt fra personer.

- Hva er så riktig temperatur på et kontor eller i et klasserom?
- Veiledning til teknisk forskriftene anbefaler at vi så langt som mulig skal holde temperaturen under 22 °C når det er oppvarmingsbehov. I neste setning sier veiledningen at vi bør dimensjonere anleggene våre til å kunne holde nedre grense innenfor et oppgitt temperaturintervall som for skole/kontor er 19 °C (lett aktivitet). Øvre grense på 26 oC skal bare overskrides hvis utetemperaturen er over den som overskrides med 50 timer i et normalår (26.7 oC for Oslo). Her kan det diskuteres hva som menes med oppvarmingsbehov. Et elevareal med 60 elever – hver med sin bærbare PC har ikke oppvarmingsbehov utover avgitt varme fra lys, personer og utstyr, dersom det er bygd etter siste forskrift. Kan vi da fravike anbefalingen på 22oC og legge oss på 26 oC ?

Problemet ligger i stor grad i et forskriftsverk som oppfordrer til ikke å bruke lokal kjøling. Egentlig noe forunderlig. Hvis en først skal fjerne overskuddsvarme er det mest energieffektivt å gjøre det lokalt. Benytter en ventilasjonskjøling går mye energi til kondensering av vann, så er ikke tilfelle med lokal kjøling. For øvrig burde man være mer opptatt av hvor man henter denne kjøleenergien fra, enn om den er lokalt fordelt. Hentes kjøleenergien fra en tørrkjøler på taket, fra sjøvann, eller fra en termisk brønn kan det sidestilles med frikjøling – energiforbruket er kun knyttet til drift av en sirkulasjonspumpe.

De nye forskriftene med tilhørende veiledning og standarder har for øvrig mange uklarheter som frustrerer bransjen. En av dem er knyttet til behovsstyrt ventilasjon. Velger man behovsstyring kan man redusere energiforbruk til ventilasjon med 20 % uten å dokumentere om dette er i tråd men byggets bruksmønster eller varmeoverskudd. Det er heller ikke entydig definert hva man legger i begrepet behovsstyrt ventilasjon. Må styringen være på romnivå, eller holder det at man har flere soner som kan behovsstyres ?

Høgskolen i Oslo har i år rekordsøkning til ingeniørstudiet, med 60 søkere til bachelorstudiet og 54 på mastergradsstudiet. Finn Drangsholt opplyser at mange høyskoler har fått en økning i antall søkere i forhold til i fjord. Mange studenter på masternivå har nok søkt flere steder, og mange ønsker nok å sikre seg slik mot å gå arbeidsledig. HiO har i år mange dyktige ingeniørstudenter som venter på et jobbtilbud. Kanskje kommer noen av årets ingeniører til å arbeide med energisimuleringer og energimerking av bygg.