Riksrevisor Jørgen Kosmo la i torsdag fram Riksrevisjonens undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning. Den konkluderer med at Enova har vesentlig lavere realiserte energiresultater enn de fastsatte målene.

Undersøkelsen viser at de svake resultatene gjelder både totalt og for mål knyttet til varmeproduksjon og vindkraft. Olje- og energidepartementet og Enova følger i liten grad opp at fastsatte mål faktisk realiseres. – Departementet og Enova bør i langt større grad følge opp om støttede tiltak faktisk resulterer i ny miljøvennlig energiproduksjon eller energisparing, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Måler ikke energieffektivisering
Fordi det ikke er satt spesifikke mål for energieffektivisering, framgår det ikke av rapporten hvordan Enova ligger an på dette feltet, annet enn de realiserte energiresultatene totalt er for lave. Det har imidlertid lenge vært kjent for byggenæringen at Enova ikke har virkemidler som dekker det store potensialet for energisparing i husholdningene og små enheter. Husholdningene kan få støtte til enkelte typer varmepumper, energiomlegging og -styring, men ikke til de normalt mest energieffektive løsningene som etterisolering, tetting og vindusskift.

Boligene trekker 44 TWh av de 80 TWh som årlig går til byggsektoren (2007). Når hele 85 % av energibruken i boligsektoren skjer i små enheter som eneboliger og småhus betyr det at store deler av energipotensialet ikke nås av Enova.

- Det er helt tydelig behov for enkle og rettighetsbaserte insentiver for energieffektivisering i husholdninger og mindre enheter, sier direktør for miljø og energi i BNL, Rannveig Ravnanger Landet.

- Enova er likevel på riktig vei, mener Landet. De har helt nylig lansert nye insentiver for byggsektoren. Der reduseres nå grensen for støtte fra et energimål på 500.000 kWh til 100.000 kWh i prosjektene. Det er en forbedring for byggsektoren, men den utløser ikke vesentlige energieffektiviseringstiltak i boligmassen nevnt over.

Antar man at en gjennomsnittsbolig bruker 20.000 kWh ( i følge SSB brukte en gjennomsnittshusholdning i 2006 21.000 kWh) og klarer å spare 25 % av sin energibruk, som er en betydelig reduksjon, dvs 5.000 kWh, må det minst være 20 enheter i et boligsameie/borettslag etc. for å få støtte. For blokkbebyggelse er gjennomsnittlig energibruk 12.600 kWh (2006). 25 % reduksjon i energibruk gir 3.150 kWh. Det vil si at det må være minst 32 enheter i en boligblokk/borettslag etc for å oppnå en reduksjon på 100.000 kWh. Dermed vil det fremdeles være mange boliger som ikke vil kunne få støtte via Enovas støtteprogram.

Også Riksrevisjonen anmerker at Enova ikke når fram til de mindre, men i sum store, prosjektene. Den sier at Enova i framtiden i noe større grad må rette oppmerksomheten mot mindre aktører for å nå de langsiktige resultatmålene. Det går fram av undersøkelsen at små aktører gjennomgående har mindre kompetanse, og at den økonomiske terskelen for å søke støtte og gjennomføre prosjekter relativt sett er større i små prosjekter.

Kilde:bnl.no