I skoleåret 2006/2007 brukte skolen 80 000 liter fyringsolje. Året etter, skoleåret 2007/2008, var forbruket nede i 8 000. Det er en innsparing på 72 000 liter, eller 90 prosent. Vålerenga skole henter for øvrig energi fra grunnvannet ved hjelp av 14 brønner.
- Vi vet at en liter forbrent olje produserer ca 2.8 kilo CO2. Ved innføringen av varmepumper i skolen er utslippet redusert med vel 200 tonn CO2. Vi kan vel trygt si at varmepumpe er det mest energieffektive og miljøvennlige oppvarmingsmediet for tiden, sier driftsingeniør Rein Kvebæk i Undervisningsbygg.
Reduserte utslipp og kostnader
I skolebygg går omtrent 60 prosent av all energibruk til oppvarming.
- Med varmepumpe er virkningsgraden en til tre. Det vil si at hvis du putter en del energi inn, så får du tre ut, forklarer energikonsulent i Undervisningsbygg, Jorunn Thingnes.
- Dette bidrar derfor til å redusere klimagassutslippene. I tillegg er det med på å redusere kostnadene som går med til oppvarming. Opp mot to tredjedeler av varmen som en varmepumpe leverer er gratis, og for en skole med varmepumpe er det mulig å bruke cirka 30 % mindre kostnader til energi sammenlignet med en tilsvarende skole som benytter seg av panelovner eller oljekjel til oppvarming, forteller Thingnes videre.
På Vålerenga skole blir i dag tre av fire bygninger på eiendommen varmet opp ved hjelp av varmepumpe. Det innebærer en oppvarmingsflate på hele 9000m2. I forbindelse med rehabiliteringen av skolen i 2009 skal det fjerde bygget også kobles til varmepumpa, noe som vil medføre ytterlige besparelser.
Miljøengasjert skole
Vålerenga skole var tidlig ute med miljøtiltak og ble miljøsertifisert allerede i 2005. Vaktmester på Vålerenga skole, Ragnar Andreassen, har vært en av bidragsyterne når det gjelder å få varmepumpa i drift. Han har imidlertid hatt fokus på å spare energi lenge, og slår et slag for miljøet på andre områder enn oppvarming også. Andreassen er opptatt av å spare både på vann og strøm, og har et helhetsperspektiv på skolens energiforbruk.
- Det finnes et stort potensial for ytterligere innsparinger når det kommer til lys, varme og ventilasjonsanlegg. Hver gang vi demper et eller annet, så demper vi også forbruket. Det er viktig at vi ikke sløser med energien utover det vi faktisk behøver, sier vaktmester Ragnar Andreassen.
- Radiatorene kan for eksempel stilles inn i forhold til årstider og bruken av skolebygget. Det er ikke nødvendig å varme opp bygget hele natten, det holder å sette på varmen en times tid før elevene kommer. Da blir det passe varmt i rommene når dagen starter. Det er verken sunt eller miljøvennlig å ha en innetemperatur på 25 grader, forklarer han.
Skolen har et godt samarbeid med driftsingeniør Rein Kvebæk og eiendomsavdelingen i Undervisningsbygg.
- Alle tanker og ideer vi har hatt på skolens vegne når det gjelder miljøet, har han vært rask til å sette ut i livet. Det betyr mye for å opprettholde en generell positiv tilnærming for alle parter at det skjer fort, avslutter Andreassen.
Varmen som utvinnes gjennom varmepumpen blir hentet fra grunnvannet via 14 brønner rundt omkring på skolens område.Hver av disse brønnene er 300 meter dype og utstyrt med væskefylte rør som transporterer varmen i grunnvannet tilbake til varmepumpens kompressor i skolens kjeller. Varmepumpa kan deretter levere vanntemperaturer til radiatorene på ca + 40-50 grader
Varmepumpen er ment å ta seg av det meste av oppvarmingen av skolens bygninger. På svært kalde dager, når varmepumpa ikke klarer å gi nok varme til bygget, må det fyres med olje i tillegg. Da kaller man oljen for ”topplast”, det vil si at den kommer helt på toppen av det øvrige forbruket.
Kilde/ Foto : Undervisningsbygg
