Det ble også identifisert tiltak gjennomført på kundenivå i forbindelse med fjernvarmetilknytningen og hvilken effekt disse har hatt på energibehovet for bygget. 

Studien skulle identifisere effektive og mindre effektive systemløsninger og energieffektiviseringstiltak sammenlignet med alternativ energiforsyning. Det ble gjennomført kvantitative og kvalitative analyser av årlig energibruk i ulike bygningstyper før og etter fjernvarmetilknytningen. Formålsdeling på ulike typer varmebehov, forbruksprofil på effektuttak over døgnet og året, samt ekvivalent driftstid ble også undersøkt for de bygningene der det var mulig.

Med bakgrunn i at det kan være utfordrende å få lønnsomhet i å knytte på lavenergi- og passivhus som fjernvarmekunder, var det også en målsetning i studien å sammenligne dimensjonerende varmebehov med faktiske måleverdier, samt å se på forbruksprofil for varmeleveranse til denne type bygninger.

Hovedfunnene er som følger:
Det viste seg gjennom studien vanskelig å finne bygg som tilfredstilte kriteriene for utvalgte bygg, blant annet at det skulle foreligge representative måleår både før og etter fjernvarmetilknytningen. Kvantitative analyser av levert energi før og etter fjernvarmetilkobling viste i tillegg at det er store variasjoner i forbruk, ikke bare fra bygg til bygg, men også innenfor enkeltbygg fra år til år.

Variasjonene er i noen tilfeller knyttet til forskjell i før- og etterdata, men det er også store forskjeller innenfor samme energibærer. Ut fra 22 bygninger som til slutt ble tatt med i det endelige utvalget er det derfro ikke mulig å trekke noen konklusjon om endret forbruk ved fjernvarmetilkobling når grensesnittet er satt ved levert energi.

Studien har imidlertid pekt på ulike tiltak som ble gjennomført i forbindelse med fjernvarmetilknytningen, som har gitt redusert energibehov i byggene som ble analysert:
• Termisk isolering av rør og deler i varmesentralen
• Ny shunt/utetemperaturregulering m/urstyring
• Frekvensstyring av hovedpumpen
• Installasjon av termostatstyrte ventiler

Lastprofiler viste et svært varierende antall drifttimer over året, fra rundt 1000 i Kristiansand til opp mot 2000 i Trondheim.

I byggene med formålsdeling mellom tappevann- og romoppvarming (felt med 76 boenheter bygget i 2000), viste det seg at
- byggene hadde en større andel romoppvarming enn det som er kommet frem i mange andre studier - snitt 78 %
- tappevannsforbruket lå omtrent på nivå med Enøk normtall fra TEK 97, mens romoppvarmingsbehovet var 2-3 ganger høyere.

Det var et lite antall laveneri- og passivbygg med i studien, og disse viste en fjernvarmebruk som lå noe over prosjektert nivå. Det ble identifisert ulike årsaker til dette i de ulike bygg, bl.a. feil i bygningskroppen (som f.eks kuldebroer), feil i tekniske anlegg, samt at bygget hadde høyere innetemperatur og en annen bruk enn forutsatt. Innkjøringsutfordringer for nye bygg kan også delvis forklare den økte energibruken, da de fleste byggene var nokså nylig oppsatt.

Studien ble presentert på Enovas Varmeseminar i mai 2011, og skal også presenteres av Norsk Energi på Norsk Fjernvarmes julemøte den 8. desember.

Last ned:
Hele rapporten kan lastes ned fra http://www.enova.no/minas27/publicationdetails.aspx?publicationID=593