En av hovedkonklusjonene viser en signifikant forskjell mellom ledere og medarbeidere i synet på ytringsklimaet i bedriftene. Ledere rapporterer om et mye bedre klima (snitt på 5,48) enn medarbeiderne (5,09).

I undersøkelsen har 1481 medlemmer av Econa, interesseforeningen for siviløkonomer, tatt stilling til en rekke påstander om hvordan de opplever ytringsklimaet for å snakke om etikk ved egen arbeidsplass på en skala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig).

- Forskjellen på ledere og medarbeidere når det gjelder synet på ytringsklima kan skape grobunn for misforståelser og falsk trygghet i selskapene. Lederen kan for eksempel være for optimistisk med tanke på at medarbeidere kommer til å si fra om tilløp til uetisk adferd. Terskelen for å ta opp ømtålige temaer synes å se høyere ut fra utsiden av lederens kontor enn fra innsiden, sier filosof ved BI, Øyvind Kvalnes, som ledet forskningen.

Administrerende direktør Tom Bolstad i Econa er bekymret over at lederne kan være for dårlig avstemt i forhold til sine ansatte på dette området.

- Det kan tyde på at ledere tror de tilrettelegger godt nok for at problematiske ting kan tas opp på arbeidsplassen, samtidig som medarbeiderne ikke oppfatter det samme. Man må være oppmerksom på at man ikke skaper flere lag i bedriften, som har ulike oppfatninger av både arbeidsmiljø og etikk, sier Bolstad.

Privat bedre enn offentlig
Man kunne også forvente at offentlige instanser fokuserte på et romslig ytringsklima. Slik er det ikke, det er ansatte i privat sektor som er mest fornøyd med sine muligheter for etiske ytringer. Dette synes å gå imot forestillingen om at det er dårligere stilt med etikken i det private sammenlignet med det offentlige.

Grunnen til at fokus er satt på etikk og ytringsklima er at organisasjoner er ekstra sårbare for en negativ utvikling hvis ytringsklimaet er dårlig. Klimaet for å snakke om etikk og å ta opp etiske spørsmål i hverdagen kan være et vesentlig forebyggende element. En uetisk handling normaliseres ofte ved dette mønsteret:
Først dukker det opp et handlingsalternativ som er lønnsomt, men som strider med egne oppfatninger om rett og galt.

Deretter forsøker en å overbevise seg selv om at dette alternativet likevel er akseptabelt, ved å bruke nøytraliseringsteknikker.

Så blir tvilsom adferd normalt, noe som kan føre til flere tilsvarende reaksjonsmønstre, og det dannes en vane med å gjøre ting på denne måten.

- Dette forløpet kan gjenkjennes i små og store etikkskandaler, både nasjonalt og internasjonalt. Ytringsklimaet for å ta opp etiske spørsmål med kollegaer og ledere kan være avgjørende for om tilløp til nøytralisering møter motstand og blir stoppet. Det kan også forhindre at tvilsom adferd får etablere seg som vanlig praksis, sier Kvalnes.

Eldre vs. yngre
Det er også forskjell mellom hva de yngste og minst erfarne oppfatter sammenlignet med de eldre og mer erfarne arbeidstagerne. Sistnevnte gruppe opplever i større grad at de kan lufte sine bekymringer enn de yngre/minst erfarne.

- Yngre medarbeidere har muligens større respekt for ledelsen og bedriftens kodeks. Mange tror nok at risikoen ved å ytre sine etiske bekymringer kan virke negativt for karrieren. Har man lang erfaring vet man mer hvordan arbeidslivets regler fungerer og mange har knyttet flere allianser innad i bedriften, noe som gjør at de kan stå sammen om kritiske holdninger, sier Bolstad.

Det var ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner i synet på ytringsklima.