Statkraft har lagt frem en storstilet plan for utbygging av vann-, gass- og vindkraft i Europa og den tredje verden for sin eier næringsminister Sylvia Brustad (Ap). Statkraft håper gigantinvesteringene i miljøvennlig energi vil gjøre statsråden mindre sulten på kraftkonsernets utbytter, skriver E24.no.

Frem til 2015 vil selskapet investere mellom 80-100 milliarder kroner. Nesten ni av ti kroner skal gå til å bygge opp kapasiteten innen ren energi. Det blir ikke småtterier:

Utenfor Europa vil Statkraft gjennom SN Power bygge vannkraftkapasitet tilsvarende mer enn 25 Alta-kraftverk (150MW). Konsernet vil bygge vindkraftverk på land og til sjøs med en kapasitet tilsvarende 8 Alta-kraftverk, og ruste opp gasskraftkapasiteten i Vest-Europa med like mye. I tillegg kommer vann- og vindkraftutbygginger i Norge og satsning på solenergi, tidevann- og saltkraft.

Statkraft og styreleder Arvid Grundekjøn har bare én – men plagsomt vedvarende – hodepine: Eneeieren staten løper av gårde med Statkrafts overskudd hvert eneste år i form av milliardutbytter til gode formål på statsbudsjettet.

I dag skal Grundekjøn fortsette arbeidet med å overtale Brustad til å støtte den storslagne investeringsplanen. Han har for lengst sagt sin klare mening om utbyttene. Det gjorde også forgjengeren Terje Vareberg, som ikke ble gjenvalgt fordi han gikk for høyt på banen i utbyttekampen mot Bondevik-regjeringen i 2004.

Statkraft mener det nå står et åpent «tidsvindu» for miljøvennlige investeringer, midt under finanskrisen. Særlig i Øst-Europa, Sør-Amerika og India er det stor politisk vilje for å la selskaper som Statkraft gjøre betydelige investeringer. Men da må Norges kraftgigant få beholde mer av sine gigantiske overskudd, mener styreleder Grundekjøn.

–Skulle vi fortsatt med så høye utbytter som vi har nå, ville dette ganske enkelt ikke henge sammen, argumenterer Grundekjøn.

Styrelederen viser til at konkurrenten Vattenfall i Sverige har langt hyggeligere vilkår.

–Vattenfall har som retningsgivende at utbyttene skal ligge mellom 40-60 prosent av overskuddet. Det er et poeng at det er en slags bransjenorm, sier Grundekjøn til E24.no.

Link til hele artikkelen på E24.