Slik sikrer du god ventilasjon i bygninger

Byggteknisk forskrift (TEK 10) setter blant annet krav til ventilasjon i nye bygninger. Kravene er fastsatt i paragraf 13 og 14. Kravene er basert på forhold rundt helse, miljø og energibruk.
 
- Totalt luftskifte i et bygg vil avhenge av byggets lekkasjetall og luftskiftet fra ventilasjonsløsningen. Krav til lekkasjetall er satt uavhengig av ventilasjonsløsning, og med generelt minstekrav på maksimalt 3,0 (luftveksling pr time), sier Stig Allan Sokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.
 
Inneluft uten skadelig luftforurensning
Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning.
 
- Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr.

Sikre god gjennomsnittlig lufttilførsel
En boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 kubikkmeter per time per kvadratmeter gulvareal. Dette kravet gjelder når rommene eller boenheten er i bruk.  Når rommene eller boenheten ikke er i bruk, er minimumet 0,7 kubikkmeter per time per kvadratmeter gulvareal.
 
- Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden, må den økes i andre perioder. Dette for at tilfredsstillende luftkvalitet skal sikres i den tiden rommene eller boenheten er i bruk, sier Stokvik.

Høyere lufttilførsel i bygg med høyere aktivitet
Gjennomsnittlig frisklufttilførsel i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med lett aktivitet skal være på minimum 26 kubikkmeter per time per person. Dette på grunn av forurensninger fra personer. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende.

- Frisklufttilførsel skal minimum ligge på 2,5 kubikkmeter per time per kvadratmeter gulvareal i gjennomsnitt når bygningen eller rommene er i bruk. Når bygningen eller rommene ikke er i bruk, er kravet på minimum 0,7 kubikkmeter per time per kvadratmeter. Kravet skal ivareta behov for å ventilere bort lukt og emisjoner fra bygningsmaterialer og inventar, sier Stokvik.
 
Krav til energibruk
Paragraf 14 setter krav til energibruk i bygninger. Her kan en tilfredsstille krav etter to metoder; energitiltak eller energirammer. Uansett metode skal minstekrav til byggets lekkasjetall tilfredsstilles.
 
I krav til energitiltak (tiltaksmodellen) settes det krav til prosentvis varmegjenvinning av ventilasjonsluft og SFP faktor for ventilasjonsanlegget. Kravene er forskjellige for småhus og øvrige bygg, samt i arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning og smitte.
 
- I energiberegninger mot offentlige krav skal det benyttes reelle luftmengder, dimensjonert ut fra reelle belastninger. Ved bruk av anlegg med variable luftmengder (VAV) kan luftmengder reduseres med 20 prosent i driftstiden. Dette gjelder både for behovsstyrt etter CO2 nivå eller tilstedeværelse. Det forutsettes imidlertid alltid at gjennomsnitt for luftmengder aldri skal være under minste tillatte luftmengder oppgitt i NS 3031 (tillegg A), påpeker Stokvik.
 
Preaksepterte ventilasjonsløsninger for boliger
Direktoratet for byggkvalitet har i en veiledning om tekniske krav til byggverk fremsatt anbefalinger og preaksepterte ytelser for ventilasjon i boenhet. 
 
- For å tilfredsstille kravene til luftkvalitet i paragraf 13-1, og krav til energieffektivitet i kapittel 14, må en bolig vanligvis ha installasjoner for balansert ventilasjon. Kryperom og kjeller som ligger delvis over terreng og som ikke har mekanisk ventilasjon, må ha ventiler i flere yttervegger. Dette for at kjellerrommet skal få gjennomtrekk. Har kjeller planløsning som tilsier at den ikke kan ventileres effektivt med ventiler i yttervegger, må den ha mekanisk ventilasjon, sier Stokvik.
 
Minimum 100 kubikkmeter luft per time for rikelig røykeavtrekk
Peis og annet åpent ildsted som har behov for rikelig røykavtrekk, krever tilførsel av 150-300 kubikkmeter luft per time (42-84 l/s) som friskluftkanal direkte til ildstedet.
 
- I kjøkken, vaskerom, bad og WC, separat bad og separat WC, må tiltak sikre tilfredsstillende ventilasjon. Man må se på hva man forventer av bruk og forurensingsbelastning i rommene, sier Stokvik.
 
Tilfredsstillende ventilasjon ivaretas når avtrekksvolumet er minimum som angitt i tabellen under.




Tabell 1: Avtrekksvolum i bolig

Avtrekk fra kjøkken må føres i egen kanal på grunn av fettavsetning fra matos. Ved forsert ventilasjon må tilsvarende luftmengder tilføres rommet som de som trekkes av.

- Forsert avtrekk fra kjøkken forutsettes løst med avtrekkshette. Avtrekkshetten utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen. Ugunstig plassering og utforming vil medføre behov for økt avtrekksvolum, sier Stokvik.

Hva anbefales?
Balansert ventilasjon vil, med riktig innregulering, bidra til trykknøytrale forhold som effektivt vil bidra til å redusere innstrømning av radon fra grunn. Det anbefales derfor at kjeller også har installasjoner for balansert ventilasjon.

- Avtrekkskanal for søppel-nedkast og søppelrom bør tilknyttes søppelsjakten over øverste inntaksluke. Den bør føres over bygningens tak, sier Stokvik.
Slik fungerer en avtrekksvarmepumpe
En avtrekksvarmepumpe «henter» varme fra avtrekksluften før den brukte luften ventileres ut. En slik varmepumpe kan benyttes ved avtrekksventilasjon der frisk luft tilføres via spalteventiler i vinduene eller separate lufteventiler. Avtrekksluften suges ut gjennom våtrom og kjøkkenvifte. Løsninger forutsetter kontinuerlig ventilasjon.

- Varm avtrekksluft fra våtrom kan utnyttes til varmepumpe for oppvarming av rom og tappevann. Avtrekksluft fra kjøkken egner seg ikke som varmekilde fordi fett vil danne et isolerende lag på varmepumpens fordamper, påpeker Stokvik.

Kombineres avtrekksvarmepumpen annen oppvarmingskilde
Varmepumpen kan levere varme til vannbåren romoppvarming og tappevann. Den egner seg spesielt i godt isolerte og tette boliger med stor ventilasjonsmengde. En avtrekksvarmepumpe må normalt kombineres med en annen oppvarmingskilde, for eksempel en vedovn, pelletsovn, solfanger eller panelovner.

- Ventilasjonsluft kan være en god varmekilde for varmepumper, ettersom den holder en tilnærmet konstant temperatur gjennom året. I boliger anbefales det normalt å benytte balansert ventilasjon med god varmegjenvinner, og separat romoppvarming, sier Stokvik.

Fordeler ved avtrekksvarmepumpe
Med en avtrekksvarmepumpe holder ventilasjonsluften en jevn høy temperatur på 18 til 25 varmegrade gjennom hele året, man får en høy årsvarmefaktor for varmepumpen. I tillegg vil man få relativt moderate investeringskostnader.
- Andre fordeler ved en avtrekksvarmepumpe er den lang levetiden, og at den har høy driftssikkerhet på grunn av gunstige driftsbetingelser. Det er også en fordel at man kan å kombinere den med andre varmekilder, sier Stokvik.
Lavere energibesparelse
Ventilasjonsluft som varmekilde har en begrenset mengde energi som kan avgis i løpet av et år. Dette medfører at varmepumpen har en lavere årlig energibesparelse enn mange andre typer varmepumper.

- En annen ulempe kan være at varmepumpen er kun er i drift når ventilasjonsanlegget er i gang, påpeker Stokvik.

Ventilasjon mot fuktskader
For høy luftfuktighet kan på sikt føre til fuktskader i bygg. Fuktskadene kan komme som følge overflatekondens på innvendige flater, eller ved luftlekkasjer fra utettheter i klimaskjerm. Jo høyere luftfuktigheten er, jo større er sjansen for bygningsskader på sikt.

- Overflatekondens oppstår vanligvis ved høy luftfuktighet i kombinasjon med lav overflatetemperatur. Når luften blir avkjølt lokalt mot en kald overflate, øker relativ luftfuktighet ved overflaten. Når relativ fuktighet når 100 prosent, kan ikke luften holde på mer fukt. På overflater som har lavere temperatur enn luftas duggpunktstemperatur vil det dannes kondens, sier Stokvik.

Med god ventilasjonen blir luftfuktigheten lavere, noe som gir mindre risiko for kondens selv om overflatetemperaturen er lav. I områder hvor det oppdages fukt eller kondens på overflater, bør det settes inn tiltak som økt ventilering, etterisolering og/eller justering av innetemperatur.

Stokvik påpeker at det anbefales sjekk og måling av luftfuktighet og relativ fuktighet i bygg og rom der det er fare eller mistanke om at kondensering kan være et problem. Når en vet hva luftfuktigheten er i et rom, kan en for eksempel benytte et mollierdiagram for å lese av ved hvilken temperatur det vil kondensere.

Kondens på innvendige overflater kan føre til:
- Skjemmende muggvekst eller sverting av materialer
- Ødelagte overflatematerialer og konstruksjoner
- Negative helseeffekter på grunn av muggvekst

Dårlig ventilasjon, kuldebroer og utett klimaskjerm fører også til:
- Økt varmetap og følgelig økt energibehov
- Dårlig komfort, trekk og kalde gulv
- Dårlig luftkvalitet og dårlig inneklima

Hovedsystemer for styring og energisparing i ventilasjonsanlegg
Overvåket varmegjenvinning
Dersom en varmegjenvinner slutter å funksjonere, eller mister sin virkningsgrad, vil ofte varmebatteriet kompensere for dette. Driftsmessig merkes det derfor ikke.
Dermed bør varmegjenvinnere ha automatisk overvåkning som varsler når det oppstår feil, eller at virkningsgraden blir for lav. Dette er spesielt viktig i eldre anlegg der varmebatteriet ble dimensjonert for hele temperaturløftet ved DUT.

Luftkvalitetsregulering
I lokaler der antall personer varierer, kan uteluftsmengden styres ut fra luftkvaliteten. Som indikator benyttes enten en CO2-giver, eller en giver som registrerer en rekke gasser som for eksempel kroppslukt, tobakksrøyk og CO. Energisparingen kan bli betydelig i lokaler som for eksempel restauranter, konsertsaler, gymsaler, møterom.

Styring etter tilstedeværelse
I rom med variabel brukstid kan det være økonomisk å redusere luftmengdene når lokalet ikke er i bruk. Det benyttes en signalgiver som er følsom for varmestråling og bevegelse. Når den registrerer at noen er til stede startes ventilasjonsanlegget. Fra samme giver kan lyset slås på og forsinket av, og romtemperaturen kan senkes når ingen er tilstede.