Tom Hoffmann.


VANNSKADER SOM FØLGE AV DÅRLIG KVALITET
I fjernsynsprogrammet FBI er det tidligere tatt opp rørleggernes motvilje til å montere utstyr som de ikke selv leverer. I den forbindelse har jeg lest en del uttalelser som alle etter min mening vil føre til at huseieren sitter med kostnadene. Sånn vil det kanskje alltid være, men de som kan gjøre noe med denne saken har ikke insentiv til å ta aksjon. Det er dette jeg ønsker å klargjøre i dette innlegget.

Såner stasjon.
Jeg har restaurert en jernbanestasjon fra 1877. Det meste av jobben har jeg gjort selv,unntatt rørlegger og elektrisk arbeid. Det meste av rørleggerarbeidet ble gjort av et rørleggerfirma i 2004. Til nå har jeg hatt fire vannlekkasjer, hvorav tre av dem har vært på grunn av dårlige komponenter og en vannlekkasje pga feil valg av materiell. To av
lekkasjene skyldes samme feil på nesten identisk komponent, og det er dette jeg vil fokusere på. Det som bekymrer meg nå er at det finnes flere av disse komponentene rundt i huset. Jeg vil ikke føle meg komfortabel før alle disse er byttet. Men til hva? Og hvem skal betale moroa?

FPL klemringsfittings
For 2 år siden oppdaget vi at det var vann under parketten på kjøkkenet. Det viste seg da at det var lekkasje på et T-stykke med klemringskoblinger for 12 mm kobberrør. Da jeg skulle sjekke om lekkasjen skyldes dårlig tiltrekking, delte T-stykket seg i to deler. Bruddet var rett under den ene gjengedelen. Bruddflaten overrasket meg, for
godstykkelsen virket svak. Denne helgen fikk vi samme type feil på et toalett. Samme fabrikat og dimensjon, men
denne gangen på en 90 graders albu. Bruddet skjedde på samme sted rett under gjengedelen. Det var vanskelig for meg å ta gode nærbilder av delene, men delene finnes fysisk hos meg til enhver som ønsker å inspisere disse. Her er bildene:

Bredden på bruddflaten er vanskelig å se her. Tykkelsen er ca 0,8 mm. Jeg tror min datter hadde klart å vri av denne delen når hun var 10 år. Dette er en del som skal dras til med et visst moment for å klemme fast. Det burde vært mye tyngre bygd,- hvis man er opptatt av kvalitet.

Det har vært stort fokus på delepriser og kvalitet på rørleggerarbeid. Bransjen av rørdeler domineres av noen få store rørgrossister. Prisen på montasjedelene står lite i forhold til det mange synes er riktig, og også hva man kan kjøpe på enkelte byggvarehus eller for den saks skyld Biltema. Jeg kan forstå at et ansvarlig rørleggerfirma vil være
sikker på at han leverer varer med god kvalitet. Men er det sikkert at rørleggeren får god kvalitet fra grossistene. Jeg tror det er noe som tyder på at ”flinke” innkjøpere på grossistleddet shopper rørdeler på blåruss-vis, der en krone inntjent ikke betyr en krone billigere til forbruker, men en krone mer i avanse. Så lenge det ikke blir reaksjoner på
kvaliteten, så er det ingen grunn til at disse leddene skal gjøre noe med det. Kvaliteten bedømmer de selv. De er så suverene i sin bedømmelse, at de hårdnakket bedyrer at de ikke vil montere inn Ikea sine armaturer, som er godkjent av SINTEF/Byggforsk. Og hvem skal vi stole på i slike saker? De som henter ut maks avansen eller uavhengige kontrollorganer som SINTEF/Byggforsk?

Ut fra det jeg har lest, har bransjen et problem i forhold til hva folk tror om dem. Av egne erfaringer kan jeg nevne at jeg fikk levert et kjøkkenbatteri fra rørleggeren med uttrekkbar spylehode (Oras). På 4 år har jeg nå det tredje hode! Laget av plast og med en pris på over kr 700,-. Sist gang fikk jeg beskjed om at hodet ikke tåler over 60 grader C. Snakker vi om kvalitet i forhold til pris?

Jeg er redd rørleggerberdrifter løper rørgrossistenes ærend. Diskusjonen er vridd over på at deler som kommer fra andre enn rørgrossistene er av dårligere kvalitet. Jeg finner ikke at grossistene deltar i debatten. Og det behøver de kanskje ikke, når røleggeren tar støyten. Som rørlegger er det lett å få et bedre forhold til sin grossist som man treffer flere ganger pr uke, enn kundene som endrer seg hele tiden. Det er grossistene som setter opp priskataloger med enorme rabatter. Det er gjennom dette systemet rørleggeren kan få sin største inntjening. Kunden er bare et nødvendig onde. Dersom vi skal tro på rørleggerens rop om at de ønsker å bruke kvalitetsvarer, må de også rope opp om dårlig kvalitet fra grossistene. Hvis bend går i stykker, må de forlange bedre kvalitet, og hvis kjøkkenarmatur ikke tåler varmtvann så bør de bytte leverandør. Da kan vi tro at det er kvalitet og ikke bare avanse som er viktig.

Denne tuten i plast koster over kr 700,- og tåler ikke varmt vann.
Bildet viser delene for både T-stykket og albuen av merket FPL.


På 1980-tallet bygde jeg et hus, der det ble brukt en del glødde kobberrør. Både jeg og flere naboer fikk punktlekkasje i rørene, noe som gjorde at jeg til slutt valgte å bytte alle rør. Til nå i dette huset jeg har renovert, har jeg hatt utgifter til reparasjoner og utbytting av rørleggerleveransen på ca kr 100.000,-. På fire år! Forsikringsselskapet har i tillegg hatt en del titusener i vannskadereparasjoner. Er det da et faktum det If forsikring
sier at det er lite problem med delene, eller er de ikke villige til å ta kampen opp med de store rørgrossistene? Er det så mye lettere å legge på forsikringspremien?

Forsikringsbransjen
Alle vannlekkasjer vil nesten uten unntak dekkes av forsikringen + selvsagt egenandel. Forsikringsselskapene har vel da et skremmeskudd mot rørleggere og rørgrossister? Nei, hvorfor skal de det. I NRK/FBI sin reportasje klipper jeg ut følgende: ”If forsikring jobber med nærmere 20 000 vannskadesaker i året. De sier de aldri går til regress mot rørleggeren dersom det er en produktfeil som er årsaken.

- Vi skal ikke gå til regress mot en rørlegger for produktfeil. Det er utelukkende saker der rørleggeren har gjort en feil hvor vi kan gå til regress mot rørlegger, sier informasjonsdirektør i If Jack Frostad.”

Jeg blir skremt og ikke minst forbannet når jeg leser slik uttalelse. Kan det stemme? Hvem skal da få sørget for en tilbakemelding om kvalitetssvikt hvis ikke den som betaler for skadene gjør det ??? Jeg leser videre at forsikringen mener hovedårsaken til vannskader er dårlig arbeid. Men kan det være at de ikke har god nok oversikt når det
gjelder deler og komponenter? Min erfaring tilsier det.

Etter den første vannlekkasjen, viste jeg takstmannen delen som var røket. Han var imidlertid ikke interessert i å ta den med for å gjøre noe med saken. Er det flere tilfeller som dette, der de ikke er interessert i å sjekke hva som ligger bak? Det er jo greit for enbransje å ha en slik holdning, når den kan legge på forsikringspremien dersom
regnskapet ikke går i balanse.

Med så høye kostnader på vannskader som det er i landet, trenger vi forsikringsselskap som engasjerer seg og kjører regress mot leverandørene slik at de forhindrer at avansemulighet på salg blir eneste tellende faktor. Det er hos forsikringsbransjen alle kostnader vil komme frem. Det er utenkelig at den enkelte huseier skal kunne kjøre sak mot rørgrossistene. Det blir rått parti. Jeg er sikker på at forsikringsselskapene vil hevde at de gjør mye for å bedre dette. Fakta som jeg forholder meg til er egen erfaring fra holdningen til takstmann og uttalelse i forbindelse med FBI. Forsikringsbransjen gjør i alle fall ikke den jobben jeg forventer av dem. Uten et engasjement fra disse, er jeg redd huseierne/forbrukeren vil fortsette å tape.

Forbrukerrådet / Konkurransetilsynet / SINTEF
Jeg har sett på nettet at det snakkes om ”mafia” i rørgrossistbransjen. Med det menes at det er få og store aktører. Med null press fra de som betaler for vannskader (forsikringsbransjen), så burde det være noen som gjorde tilsyn med denne bransjen. Men da er noen nødt til å engasjere seg i hva som ligger bak de store kostnadene for
vannskader. Den enkelte huseier vi være opptatt av sitt oppgjør og få huset beboelig igjen. Det er andre som har mulighet til å kontrollere bransjen i forhold til pris og kvalitet. Når det gjelder Forbrukerrådet så vil jeg gjerne vite hva jeg som huseier kan forlange av tiltak. Det er jo ikke slik at jeg kan ”heve kjøpet” når delene er montert i huset. Nå er saken den at det har røket to rørdeler rett av. Det er en hel del rørdeler av samme merke og kvalitet i huset. Det er ingen grunn til å tro at de har en bedre kvalitet, og at det ikke vil skje en ny vannlekkasje i morgen eller om to år. Jeg vil ikke vente pådet, men få byttet ut alle deler av denne kvaliteten. Men hvor får jeg en god kvalitet?
Biltema?

Jeg ser på hjemmesiden til SINTEF at det er sertifikat på denne typen rørdeler jeg har hatt problem med, men da i dimensjoner over 15 mm. I mitt tilfelle er det 12 mm deler. Sertifikatet sier ingenting om hva som er gjort i undersøkelsen. Jeg kan ikke skjønne at den godstykkelsen jeg ser på mine rørdeler skulle holde til det bruk det er tenkt. Normalt vil et ISO 9001-sertifikat ikke omhandle slike ting som godstykkelse. Imidlertid vil den omfatte behandling av reklamasjoner. Men når det ikke blir reklamert, fordi forsikringsbransjen eller andre ikke kjører regress ….? Da teller ikke et ISO-setifikat mye. For at vi skal kunne få bukt med dårlige deler kreves det mer engasjement. Jeg håper ikke mitt blir kneblet med at det er bare jeg som har slike problem,- eller dette er ikke
mitt bord. Jeg kan gjerne stille mine ødelagte deler til disposisjon for metallurgiske undersøkelser,- men hvem betaler regningene? Er SINTEF interessert i å undersøke deler de på sin hjemmeside mer eller mindre går god for gjennom utenlandske sertifikater.

Huseiere og Huseierforeningen
Dette er kanskje Huseiernes Landsforbund som samlet sett har størst gjennomslag for huseierne. Jeg har vært medlem noen år, men valgte å si opp medlemskapet for litt siden. Jeg velger likevel å sende også dette innlegget til dem, for jeg antar at det er andre enn jeg som har samme frustrasjonen. Likevel vil Huseierforeninger bare være en organisasjon som uttaler seg på vegne av sine medlemmer. De som kan kjøre regress er forsikringsselskapene. Det er de som sitter med økonomisk makt. Men det kan tenkes jeg har feil, i så fall er jeg snart medlem igjen.

FBI
Det er fint vi har program som tar opp slike tema som dere har gjort tidligere. Det jeg har prøvd å vise til er et nytt aspekt i denne saken; ikke at rørleggerne ikke vil montere deler de ikke selv har fortjeneste på, men at de delene de tar blodpris for ikke holder mål. Jeg tror likevel mye av problemet ligger i at få føler det er deres ansvar å ta opp de vanskelige sakene. Det fører til at produsentene av rørdeler og grossistene i Norge kan finne frem til billigere deler som de selger til stadig høyere avanse. For rørleggerbedriften er det gull verdt at delene fremkommer i en priskatalog med høy pris der de kan gi storerabatter som da blir rørleggerens avanse. Det jeg antar har skjedd i mitt tilfelle er at etter jakt på enda høyere avanse har presset godstykkelsen på delene ned til et minimum, eller rettere sagt til under minimum. Noen må stanse denne galskapen. Jeg har et historisk bygg å ta vare på. Det har vært en sann fryd å prøve å få bygget tilbake til en kvalitet så langt mot opprinnelig. Under slikt arbeid får man den største respekt for det håndverk som ble gjort for 130 år siden. Det jeg frykter kan ødelegge bygget, er fullstendig mangel på forståelse fra en hel bransje. Min tiltro til rørleggerbransjen kan bare gjenopprettes ved at disse sakene blir tatt på alvor. Det gjøres mer uopprettelige skader på et historisk hus, men problemet og løsningene vil
være den samme for alle.

Tom Hoffmann