Av: Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energi- og prosessteknikk, NTNU

Men boliger og bygd miljø har også stor betydning for helse uten at det er systematisk behandlet av IPCC. Både helse- og klima-effektene forsterkes i takt med den eksplosive globale urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har like god effekt på helse. Noen kan være svært positive, mens andre kan føre til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for å unngå det. På våre breddegrader er det for eksempel viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tiltak som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at vi unngår byggfukt og annen innendørs forurensning. Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak også vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer helse, kan vi overse det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv.

Rapporten har et globalt perspektiv, men har stor relevans også for Norge. Også norske myndigheter overser helseaspektene. Dette kunne vært unngått dersom bygnings, energi- og miljømyndighetene hadde etterlevd regjeringens utredningsinstruks som krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Dessverre har ingen grepet inn mot regelbruddene, heller ikke helsemyndighetene.

Helsegevinster av tiltak som også kan redusere klimabelastningene
• Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som
    – Reduserer eksponering for sterk varme og kulde
    – Reduserer mugg og fukt
    – Gir bedre ventilasjon
    – Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming
• Undersøkelser viser at bedre boliger også gir økt trivsel og bedre psykisk helse
• Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt- og vannbårne som diaré, luftbårne som noen virussykdommer og tuberkulose, kan forebygges ved god ventilasjon, å begrense angrep av skadedyr (som forsegling av sprekker og vinduer) og å planlegge og å sikre god tilgang til rent drikkevann og sanitære forhold..
    – I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse
    – Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing     som også er risikofaktorer for allergi og astma.
    – Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør,          materialer, varmekilder og radon.
• Energieffektive ovner for biomasse og gass kan forebygge en stor andel av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i fattige land. Over en million årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk inne fra oppvarming og matlaging, mest blant ikke-røykende fattige kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring dreper 36 000 mennesker årlig av lungekreft, mest blant kvinner.
• Renere boligenergi kan forbygge en million dødsfall av lungebetennelse årlig hos barn under fem år. Halvparten av global barnedødelighet i 2004 skyldtes røyk inne fra biomasse og kullkomfyrer.
• Å erstatte helseskadelige stoffer som asbest, blymaling, arsenimpregnerte materialer og produkter som avgir formaldehyd med andre materialer kan gi store helsegevinster globalt. Arbeidere i bygg og anlegg er særlig utsatt.
• Bedre arealbruk og planlegging av urbant bygd miljø kan gi positive synergier, forebygge skade og fremme helse. Å samle boliger rundt grøntområder, gi fotgjengere og sykler egne veier og bygge ut ren og raske transitt- og offentlig transport kan fremme god luftkvalitet, fysisk aktivitet, redusere risiko for trafikkulykker, hindre urbane "varm øy" effekter (”heat island effects”) og dermed forebygge behov for enda mer energikrevende kjøling. Strategier for "smart vekst" er ekstra viktig i raskt voksende byer og særlig i utviklingsland.

Vinn-vinn strategier for helse og bærekraft
• Helse kan være en pådriver for kostnadseffektive strategier for energitiltak i boliger. Spesielt i lavinntektsgrupper er helsegevinster av bedre boligforhold store og umiddelbare. Bedre isolasjon og oppvarming reduserer for eksempel sykdom av kulde og fuktighet. Økonomisk kan helsegevinstene bli langt større enn energigevinsten. Helse kan dermed styrke argumenter for energitiltak. Det krever mer tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører fra byggebransjen og virkemiddelapparatet til helse- og trygdevesenet.
• Bedre isolasjon, oppvarming og ventilasjon reduserer eksponering for ekstreme temperaturer, skadelig påvirkning av luftveiene, hyppighet av smittsomme sykdommer og eksponering for fukt, mugg og skadedyr. Termisk komfort er også forbundet med bedre mental helse.
• Mer energieffektiv oppvarming og matlaging ved bruk av biomasse og biogass i utviklingsland kan redusere skadelig forurensning i inneluft, gir bedre varmekomfort, mindre astma, luftveissykdom og hyppighet av brannskader. Også i Norge er bedre og mer energieffektive ildsteder bra både for innemiljø, uteluft og helse.
• Klimavennlig byggdesign med mer effektiv aktiv og passiv ventilasjon for kjøling kan redusere varmestress. Tilstrekkelig energieffektiv ventilasjon reduserer risiko for luftbåren smitte og eksponering for innendørs luftforurensning.
• Trygt drikkevann og bedre sanitære forhold kan redde liv og redusere klimabelastningen av avløpsvann, ødeleggelse av vannkilder og -ressurser. I 2008 manglet 880 millioner mennesker tilgang til rent drikkevann og vann, 2,6 milliarder var uten tilgang til hensiktsmessige sanitære forhold og 1,1 milliarder lot avføringen ligge i det fri. Dårlig drikkevann, sanitære forhold og hygiene var årsak til 1.9 millioner dødsfall i 2004.

Mer rettferdig fordeling av helse
• Om lag 40 % av den urbane veksten er i slumområder. Enkle tiltak som isolerte tak, lavenergi/solkraft belysning og oppvarming av vann kan bedre helse og redusere sykdom av hetebølger og ekstremvær. Dette bør kombineres med tilgang til sikkert drikkevann, sanitære forhold og miljøvennlig transport.
• Mange lavinntekt byer utvikler kostnadseffektive klimastrategier for boliger som vi bør lære av og utvikle videre. Eksempler er enkel vannbasert passiv kjøling av boliger fra brønner til grunn. Varmt vann fra soloppvarming gir bedre hygiene. Byggdesign for god naturlig ventilasjon reduserer varmestress og sykelighet av tuberkulose og andre infeksjoner.
• Aktiv kjøling er forbundet med en viss helserisiko, selv om det også kan være den eneste måten for raskt å redusere varmebelastningen. Store kjøleinstallasjoner kan øke risiko for infeksjoner og smittespredning ved sviktende vedlikehold og utilstrekkelig ventilasjon.
• Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse ved å øke støynivå og varmeutvikling i byområder og skade andres helse, særlig de som ikke har råd til slike installasjoner. De har større energiforbruk enn passive eller andre former for naturlig ventilasjon og øker de langsiktige klimaendringene.
• Å bytte parafinlamper med solcelledrevne LED lykter kan redusere risiko for skader, øyesykdommer og innendørs forurensning i fattige land. Økt tilgang til solcelledrevne husholdningsapparater (for eksempel kjøleskap, telefoner, datamaskiner) gir bedre helse og mindre klimautslipp.
• Bedre byggeforskrifter og boligfinansiering kan fremme investeringer i sunnere og mer energieffektive boliger og samtidig redusere energikostnader og "energi fattigdom".
• Bedre internasjonale og nasjonale finansieringsordninger trengs for å finansiere helsefremmende klimatiltak i boliger, spesielt blant fattige.

Alle som engasjerer seg og arbeider på disse sektorene bør lese rapporten og gjøre en innsats for å fremme de samme perspektivene også i Norge!

Litteratur:
(WHO 2011. Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation – housing sector: http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html)
Levine M, Urge-Vorsatz D. Residential and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, 2007. http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter6.pdf
Regjeringens utredningsinstruks. Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni 2005. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Lover-og-regler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=10